Drømmer om kjernekraftverk på gamle plattformer – kan gi billigere strøm

Kjernekraft står for 32 prosent av verdens grønne energi. FN nevner det som viktig i det grønne skiftet. Likevel har ikke Norge et eneste kjernekraftverk. Hvorfor?

Kjernekraft på havet

Kjernekraftverk står for mye av den grønne energien i verden. Kan vi se flytende kraftverk i Norge i fremtiden?

Illustrasjon: Egil Ursin / NRK
CO₂ i atmosfæren
416,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

Natt til 26. april 1986 eksploderte reaktor fire i Tsjernobyl.

Omtrent 4000 mennesker døde, men tallet har vært debattert.

Den verste kjernekraftulykken i verdenshistorien var et faktum.

Reaktor nummer fire i Tsjernobyl
Norge fikk også kjenne på konsekvensene
Tsjernobyl oversiktsbilde
Bortsett fra Sovjetunionen...
Radioaktiv skilt
...var Norge landet som måtte tåle mest radioaktivt nedfall

Nå er det gått 35 år.

FN sier kjernekraft er en viktig kilde til energi med lite utslipp.

Er det på tide å satse på kjernekraft i Norge?

– Absolutt, sier fysiker Sunniva Rose.

Høye strømpriser løfter også andre spørsmål.

Kan kjernekraft gjøre prisene lavere?

Er du redd for konsekvensene av kjernekraftverk i Norge?

Svært lite utslipp

Sunniva Rose har doktorgrad i kjerne- og energifysikk. Hun har også gitt ut bok om kjernefysikk og driver i tillegg forskningsformidling blant annet på Instagram.

– Det burde absolutt være en debatt om kjernekraft i Norge.

Ok. Men hva er egentlig kjernekraft?

NRK forklarer

Hva er kjernekraft?

Kjedereaksjon

Et kjernekraftverk baserer seg på en kjedereaksjon av fisjon. Fisjon betyr å dele. I dette tilfellet er det atomkjerner som skal deles. Hvorfor skal de deles? 

Deling gir energi

Når en atomkjerne deles (spaltes) frigjøres det energi. Denne energien brukes til å varme vann. Hvorfor varme vann? 

Dampturbin

Når vannet varmes vil det til slutt koke. Dette frigjører vanndamp. En turbin er koblet på. Den vil begynne å snurre. Turbinen er igjen koblet på en generator som produserer strøm. 

Avfall?

Et kjernekraftverk spyler hele tiden ut masse hvit røyk. Dette er vanndamp. Men det produseres også radioaktivt avfall som må lagres. Noen mener dette er et problem, andre ikke. 

Kjernekraftverk spyr ut hvit røyk hele tiden.

Skummelt?

Nei.

Det er bare vanndamp.

Ifølge data innhentet av Jonny Hesthammer og Wouter Bell Gravendeel er kjernekraft og vindkraft de energialternativet som slipper ut minst Co₂.

Norge har allerede mye vann- og vindkraft. Rose mener det er bra.

Samtidig mener hun kjernekraft kan være et viktig og nødvendig tilskudd.

– Utfordringene i fornybar energi er blant annet at det bruker mye areal. I tillegg skinner ikke sola hele tiden. Vinden blåser ikke helt jevnt. Magasinene er ikke alltid fylt opp med vann.

Sunniva Rose, fysiker og forskningsformidler

Sunniva Rose mener bruk av areal er en av de store fordelene med kjernekraftverk.

Analysene til Hesthammer og Gravendeel viser også at kjernekraft bruker lite areal. Faktisk blir energikilden kun slått av gass.

Men så bør det nevnes at gasskraft slipper ut mange, mange ganger mer Co₂ enn kjernekraft.

– Kjernekraft er det soleklare valget

Hvorfor er det motstand hvis kjernekraft er så bra?

Blant annet skaper radioaktivt avfall debatt.

Bil Tsjernobyl

Tsjernobyl-ulykken i 1986 tok livet av 4000 mennesker i følge flere kilder. Sunniva Rose sier dette er med på å gjøre noen skeptiske til kjernekraftverk.

Foto: Jan Espen Kruse

Steffen Oliver Sæle er styremedlem i foreningen «Klimavenner for kjernekraft». Han sier til NRK at skepsisen rundt sikkerhet er uten faktagrunnlag.

Det er viktig å adressere denne problemstillingen uten fordommer og med et oppdatert faktagrunnlag. Dagens eksisterende kjernekraftverk er like trygge som solcellepaneler.

Om lav risiko er det viktigste for valg av energiteknologi er kjernekraft det soleklare valget.

Unge mer positive

En spørreundersøkelse gjennomført av Norstat tidligere i år peker på at unge er relativt positive til kjernekraft:

Samme undersøkelse viste at de over 40 år er mer negative. Hele 50 prosent er uenig i at vi bør satse på kjernekraft.

Hva sier ungdommen selv?

Håvard, Sander og Kornelius går på Hadsel videregående i Nordland.

Håvard Andreas Krogstad:Kjernekraft kan være mer miljøvennlig og gir mye energi. Det er forsket mye på og er trygt.
Sander Torbjørnsen Halvorsen:I Norge har vi veldig mye vannkraft. Jeg mener det er unødvendig med kjernekraft her. I andre land kan det være aktuelt.
Kornelius Harvey Løkås:Vi har også mye Thorium i Norge. Kina har forsket en del på det. Vi burde forsket mer.

De tre ungdommene er helt enige i en ting:

Norge må satse på grønn energi fremover 👇

Elever fra Hadsel vgs diskuterer kjernekraft.

Elever fra Hadsel vgs. diskuterer kjernekraft.

Ingen god idé

Nesten halvparten av norsk ungdom gir altså Rose og Sæle støtte i at kjernekraft er fremtiden.

Skal verden nå utslippsmålene er det bare et alternativ som kan levere uavhengig av været; kjernekraft, sier Sæle og henviser til UNECEs rapport fra tidligere i år.

Zaporizjzja Ukraina

EUROPAS STØRSTE: Zaporizjzja i Ukraina har Europas største kjernekraftverk. Kjører du nordover i ti timer kommer du til Tsjernobyl, som også ligger i Ukraina.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

Ikke alle er enig i at dette er fremtiden.

Sikkerhet, kostnader og tid er de viktigste grunnene til å ikke satse på kjernekraft. Vi tenker det ikke er en god idé, sier Truls Gulowsen, leder for Naturvernforbundet.

– Vi ser derimot mye fremdrift på teknologi innenfor solenergi og batteri:

Illustrasjon av Freyrs batterifabrikk
– Der går utviklingen rasende fort

Gulowsen sier han møter svært få som mener Norge bør bli et kjernekraftland.

– Det er ingen grunn til at Norge skal bygge ut kjernekraft. Vi har ikke et stort energibehov. Og vi har enormt mye energi allerede.

– I tillegg har vi ingen kull- og gasskraftverk vi må kvitte oss med.

Truls Gulowsen, leder, Naturvernforbundet, gående langes en veiskjæring langs motorveien, E18, på Langrønningen i Bamble.

ANDRE OMRÅDER: Truls Gulowsen i Naturvernforbundet mener Norge bør satse på andre områder enn kjernekraft.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Uenig om avfall

Faren for alvorlige ulykker uroer også Gulowsen. Samt lagring av avfall. På toppen av det nevner han fare for bruk av avfall i krigføring.

– Skal vi ha kjernekraft krever det en sikkerhetskultur og et sikkerhetssamfunn som jeg ikke tror vi ønsker oss i Norge.

Sæle i «Klimavenner for kjernekraft» er ikke enig i at avfall fra kjernekraft utgjør en fare.

Det er interessant at det er avfallet fra akkurat kjernekraft som problematiseres. Faktisk er dette den avfallstypen som kanskje håndteres best. I tillegg til at avfallet blir mindre farlig med tida, sier han.

Klimavenner for kjernekraft

Klimavenner for kjernekraft ble etablert i 2020.

Foto: Åse Igland Berg

Etter noen hundre år er avfallet mindre farlig enn bly. Volumet er også ekstremt lite, fortsetter Sæle.

Hvor er dagens store kjernekraftverk? 👇

Det er 441 kjernekraftverk i verden
Det største er i Japan
Det nest største i Canada
På tredje og fjerdeplass...
... er Sør-Korea
I Ukraina finner vi det femte største

Fortsatt usikkerhet

Det har lenge vært spenning knyttet til om EU vil definere kjernekraft som en bærekraftig investering. Handlingsplanen for bærekraftig finans skal etter planen legges frem før jul.

– Hvorfor er det motstand hvis kjernekraft er så bra?

​Det er alltid skummelt å være den første som går mot vinden. Selv for de som er oppdatert på temaet. Jeg gleder meg til å se hvem som er klare for oppgaven, svarer Steffen Oliver Sæle.

Ole Christian Reistad var tidligere reaktorsjef for reaktoren på Kjeller. Han er mer tilbakeholden enn Sæle.

Tsjernobyl

I dag er reaktor fire i Tsjernobyl kapslet inn. Ole Christian Reistad sier noen land begynte med kjernekraft før usikkerhetsmomentene var avklart.

Foto: Jan Espen Kruse / NRK

Det finnes nye konsepter der problematikken med våpen er en mindre bekymring. Likevel står vi ovenfor betydelige mengder usikkerhet knyttet til avfall og ulykker.

– Det er også usikkerhetsmomenter knyttet til kjernekraft. Disse må avklares først. Det fortsatt 10–20 år til vi kan realisere dette. I mellomtiden kan sol, bølge og andre ting være mer relevant.

Billigere strøm

Både Reistad og Gulowsen nevner andre energikilder som viktigere enn kjernekraft.

Det ene trenger ikke gå på bekostning av det andre, mener Sæle.

– Det er som å si: «nei, vi trenger ikke pålitelig kraft». Pålitelighet er dessverre undervurdert.

Sunniva Rose er enig i at pålitelig kraft er viktig. Og mener kjernekraft kan levere det.

– Jeg personlig har en drøm. Det blir neppe noe av, men se for deg kjernekraft ute på de gamle oljeplattformene. Bygget av «Aker Nuclear».

Kjernekraftverk

Sunniva Rose sier hun drømmer om kjernekraft på gamle plattformer.

Illustrasjon: Egil Ursin / NRK

Til slutt – kan kjernekraft gi billiger strøm?

Ja, om vi skal tro Klimavenner for kjernekraft.

Du trenger energiproduksjon i det du slår på komfyren. Ikke før, ikke etter, sier Sæle.

Han sier videre at vi er knyttet til kontinentet fordi vi er avhengig av været for å produsere strøm.

– Utenfor Norge har de det samme problemet. I tillegg til varierende gasspriser.

Valget mellom upålitelig og pålitelig produksjon er ifølge ham et valg mellom:

  • Økt avhengighet av kontinentet ...
  • ... eller å være herre i eget hus.

Slik er pålitelighet også av betydning for strømpriser, avslutter han.

Hei!

Har du meninger om saken? Eller vet du om noe annet jeg bør skrive om? 
Dette er noe av det jeg har skrevet om tidligere: