Natt til 26. april 1986 eksploderte reaktor fire i Tsjernobyl.
Omtrent 4000 mennesker døde, men tallet har vært debattert.
Den verste kjernekraftulykken i verdenshistorien var et faktum.
Nå er det gått 35 år.
FN sier kjernekraft er en viktig kilde til energi med lite utslipp.
Er det på tide å satse på kjernekraft i Norge?
– Absolutt, sier fysiker Sunniva Rose.
Høye strømpriser løfter også andre spørsmål.
Kan kjernekraft gjøre prisene lavere?
Er du redd for konsekvensene av kjernekraftverk i Norge?
Svært lite utslipp
Sunniva Rose har doktorgrad i kjerne- og energifysikk. Hun har også gitt ut bok om kjernefysikk og driver i tillegg forskningsformidling blant annet på Instagram.
– Det burde absolutt være en debatt om kjernekraft i Norge.
Ok. Men hva er egentlig kjernekraft?
Kjernekraftverk spyr ut hvit røyk hele tiden.
Skummelt?
Nei.
Det er bare vanndamp.
Ifølge data innhentet av Jonny Hesthammer og Wouter Bell Gravendeel er kjernekraft og vindkraft de energialternativet som slipper ut minst Co₂.
Norge har allerede mye vann- og vindkraft. Rose mener det er bra.
Samtidig mener hun kjernekraft kan være et viktig og nødvendig tilskudd.
– Utfordringene i fornybar energi er blant annet at det bruker mye areal. I tillegg skinner ikke sola hele tiden. Vinden blåser ikke helt jevnt. Magasinene er ikke alltid fylt opp med vann.
Sunniva Rose mener bruk av areal er en av de store fordelene med kjernekraftverk.
Analysene til Hesthammer og Gravendeel viser også at kjernekraft bruker lite areal. Faktisk blir energikilden kun slått av gass.
Men så bør det nevnes at gasskraft slipper ut mange, mange ganger mer Co₂ enn kjernekraft.
– Kjernekraft er det soleklare valget
Hvorfor er det motstand hvis kjernekraft er så bra?
Blant annet skaper radioaktivt avfall debatt.
Tsjernobyl-ulykken i 1986 tok livet av 4000 mennesker i følge flere kilder. Sunniva Rose sier dette er med på å gjøre noen skeptiske til kjernekraftverk.
Foto: Jan Espen KruseSteffen Oliver Sæle er styremedlem i foreningen «Klimavenner for kjernekraft». Han sier til NRK at skepsisen rundt sikkerhet er uten faktagrunnlag.
– Det er viktig å adressere denne problemstillingen uten fordommer og med et oppdatert faktagrunnlag. Dagens eksisterende kjernekraftverk er like trygge som solcellepaneler.
– Om lav risiko er det viktigste for valg av energiteknologi er kjernekraft det soleklare valget.
Unge mer positive
En spørreundersøkelse gjennomført av Norstat tidligere i år peker på at unge er relativt positive til kjernekraft:
Samme undersøkelse viste at de over 40 år er mer negative. Hele 50 prosent er uenig i at vi bør satse på kjernekraft.
Hva sier ungdommen selv?
Håvard, Sander og Kornelius går på Hadsel videregående i Nordland.
De tre ungdommene er helt enige i en ting:
Norge må satse på grønn energi fremover 👇
Elever fra Hadsel vgs. diskuterer kjernekraft.
Ingen god idé
Nesten halvparten av norsk ungdom gir altså Rose og Sæle støtte i at kjernekraft er fremtiden.
– Skal verden nå utslippsmålene er det bare et alternativ som kan levere uavhengig av været; kjernekraft, sier Sæle og henviser til UNECEs rapport fra tidligere i år.
EUROPAS STØRSTE: Zaporizjzja i Ukraina har Europas største kjernekraftverk. Kjører du nordover i ti timer kommer du til Tsjernobyl, som også ligger i Ukraina.
Foto: Sondre Skjelvik / NRKIkke alle er enig i at dette er fremtiden.
– Sikkerhet, kostnader og tid er de viktigste grunnene til å ikke satse på kjernekraft. Vi tenker det ikke er en god idé, sier Truls Gulowsen, leder for Naturvernforbundet.
– Vi ser derimot mye fremdrift på teknologi innenfor solenergi og batteri:
Gulowsen sier han møter svært få som mener Norge bør bli et kjernekraftland.
– Det er ingen grunn til at Norge skal bygge ut kjernekraft. Vi har ikke et stort energibehov. Og vi har enormt mye energi allerede.
– I tillegg har vi ingen kull- og gasskraftverk vi må kvitte oss med.
ANDRE OMRÅDER: Truls Gulowsen i Naturvernforbundet mener Norge bør satse på andre områder enn kjernekraft.
Foto: Lars Tore Endresen / NRKUenig om avfall
Faren for alvorlige ulykker uroer også Gulowsen. Samt lagring av avfall. På toppen av det nevner han fare for bruk av avfall i krigføring.
– Skal vi ha kjernekraft krever det en sikkerhetskultur og et sikkerhetssamfunn som jeg ikke tror vi ønsker oss i Norge.
Sæle i «Klimavenner for kjernekraft» er ikke enig i at avfall fra kjernekraft utgjør en fare.
– Det er interessant at det er avfallet fra akkurat kjernekraft som problematiseres. Faktisk er dette den avfallstypen som kanskje håndteres best. I tillegg til at avfallet blir mindre farlig med tida, sier han.
Klimavenner for kjernekraft ble etablert i 2020.
Foto: Åse Igland Berg– Etter noen hundre år er avfallet mindre farlig enn bly. Volumet er også ekstremt lite, fortsetter Sæle.
Hvor er dagens store kjernekraftverk? 👇
Fortsatt usikkerhet
Det har lenge vært spenning knyttet til om EU vil definere kjernekraft som en bærekraftig investering. Handlingsplanen for bærekraftig finans skal etter planen legges frem før jul.
– Hvorfor er det motstand hvis kjernekraft er så bra?
– Det er alltid skummelt å være den første som går mot vinden. Selv for de som er oppdatert på temaet. Jeg gleder meg til å se hvem som er klare for oppgaven, svarer Steffen Oliver Sæle.
Ole Christian Reistad var tidligere reaktorsjef for reaktoren på Kjeller. Han er mer tilbakeholden enn Sæle.
I dag er reaktor fire i Tsjernobyl kapslet inn. Ole Christian Reistad sier noen land begynte med kjernekraft før usikkerhetsmomentene var avklart.
Foto: Jan Espen Kruse / NRK– Det finnes nye konsepter der problematikken med våpen er en mindre bekymring. Likevel står vi ovenfor betydelige mengder usikkerhet knyttet til avfall og ulykker.
– Det er også usikkerhetsmomenter knyttet til kjernekraft. Disse må avklares først. Det fortsatt 10–20 år til vi kan realisere dette. I mellomtiden kan sol, bølge og andre ting være mer relevant.
Billigere strøm
Både Reistad og Gulowsen nevner andre energikilder som viktigere enn kjernekraft.
Det ene trenger ikke gå på bekostning av det andre, mener Sæle.
– Det er som å si: «nei, vi trenger ikke pålitelig kraft». Pålitelighet er dessverre undervurdert.
Sunniva Rose er enig i at pålitelig kraft er viktig. Og mener kjernekraft kan levere det.
– Jeg personlig har en drøm. Det blir neppe noe av, men se for deg kjernekraft ute på de gamle oljeplattformene. Bygget av «Aker Nuclear».
Sunniva Rose sier hun drømmer om kjernekraft på gamle plattformer.
Illustrasjon: Egil Ursin / NRKTil slutt – kan kjernekraft gi billiger strøm?
Ja, om vi skal tro Klimavenner for kjernekraft.
– Du trenger energiproduksjon i det du slår på komfyren. Ikke før, ikke etter, sier Sæle.
Han sier videre at vi er knyttet til kontinentet fordi vi er avhengig av været for å produsere strøm.
– Utenfor Norge har de det samme problemet. I tillegg til varierende gasspriser.
Valget mellom upålitelig og pålitelig produksjon er ifølge ham et valg mellom:
- Økt avhengighet av kontinentet ...
- ... eller å være herre i eget hus.
– Slik er pålitelighet også av betydning for strømpriser, avslutter han.
