Forsøk med mini-kjernekraftverk i Sverige

To bedrifter og en teknisk høyskole i Sverige søker om statsstøtte til å utvikle små kjernekraftverk. Et slikt minikraftverk skal kunne forsyne en middels stor by med elektrisk kraft.

Minireaktor fra Blykalla Reaktorer Stockholm AB

Tegning av hvordan en mini-reaktor kan se ut. De skal bare være på 3–4 meter i bredden og høyden.

Foto: Blykalla Reaktorer Stockholm AB

I løpet av 15 år skal kraftverkene være ferdig utviklet. Det tror Janne Wallenius som er professor i reaktorfysikk ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm.

Professor Janne Wallenius

Professor Janne Wallenius

Foto: Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm

Wallenius driver også forskningsselskapet Blykalla. Sammen med det tyske energiselskapet Uniper og den tekniske høgskolen søker han om 125 millioner svenske kroner fra Energimyndigheten til å lage en prototyp.

Wallenius sier at reaktorene kommer til å ha om lag en tjuendedel (5 %) av effekten til et stort atomkraftverk.

– Men de er fysisk mye mindre og billigere, sier han til Dagens Nyheter.

Bygges raskt

Målet er å bygge dem på to år i stedet for sju år eller mer, som vanlige kjernekraftverk. Delene til de små variantene skal kunne masseproduseres i fabrikker.

Kjernekraftverket i Oskarshamn

Planen er å bygge den nye prototypen av et minikraftverk inne på anlegget til Kjernekraftverket i Oskarshamn.

Foto: Janerik Henriksson / NTB

– Det betyr at det tar omtrent samme tid å bygge dem som vindkraftverk, sier Wallenius.

Planen er å bygge prototypen i Oskarshamn. Der ligger ett av de tradisjonelle kjernekraftverkene i Sverige. Det drives av en av utviklerne, selskapet Uniper.

De nye minikraftverkene omtales som «Small Modular Reactor» (SMR) og skal ikke være større en 3–4 meter i høyden og bredden.

SMR-prototypen skal står klar i 2024. Målet er at et anlegg kan komme i kommersiell drift på midten av 2030-tallet melder Sveriges Radio (SR)

Også i Finland og Danmark er det arbeid i gang med å utvikle små atomreaktorer for å produsere strøm.

Skeptisk miljøminister

Miljø- og klimaminister Per Bolund fra Miljöpartiet sier til det svenske nyhetsbyrået TT at han synes det er bra at det forskes på ulike typer teknikker.

Miljöpartiets Per Bolund (MP)

Sveriges miljø- og klimaminister, Per Bolund (MP), tror ikke kjernekraft er løsningen.

Foto: Maja Suslin/TT / NTB

Men Bolund tror ikke kjernekraft kan løse dagens energibehov.

– Jeg tror absolutt ikke på det. Det ligger langt inn i fremtiden før denne type grunnforskning kan kommersialiseres og gjøre nytte for seg i el-markedet. Mens vindkraften, den har vi her og nå, sier Bolund.

Flytende bly kjøler

Ett av de små kraftverkene skal kunne produsere nok strøm til 55.000 boliger.

En og samme brenselskilde skal kunne brukes i 27 år, ifølge Wallenius. Brukt brensel kan forvares som man gjør i dag. Eller det kan gjenvinnes til nytt brensel.

Væsken som kjøler ned minikraftverkene er flytende bly med en temperatur på 450 grader. De er kapslet inn med spesialstål som ikke skal kunne ruste i kontakt med det flytende metallet.

– Ettersom kraftverkene er så små er det lettere å gjøre dem det vi kaller «passivt sikre», sier Wallenius til Dagens Nyheter.

Det betyr at ingen operatør skal behøve å rykke inn om et problem oppstår. Det kjøles ned likevel.

Sveriges Radio (SR) har gjort intervjuer med noen av dem som står bak prosjektet.

Sverige snudde

Wallenius sier at kjølemiddelet kan sirkulere av seg selv og ta bort restvarmen. Anleggene er ikke avhengige av dieselgeneratorer, som ble slått ut og forårsaker Fukushima-ulykken i Japan.

– Det er en kjøleteknikk som er ny for elektrisitetsproduksjonen og tidligere er brukt i russiske atomubåter, sier Carl Berglöf fra de svenske Energiföretagens forening, til Dagens Nyheter.

Sverige har sju tradisjonelle kjernekraftreaktorer lokalisert på tre anlegg. De produserer om lag 40 prosent av landets elektriske kraft.

Greenpeace activists demonstrate on March 16, 2011 outside the Swedish Nuclear Fuel and Waste Management (SKB) office in Stockholm.

Greenpeace protesterte i 2011 mot vedtaket om å lagre radioaktivt avfall i berggrunnen nær Forsmark atomkraftverk.

Foto: JONATHAN NACKSTRAND / Afp

Etter en folkeavstemning bestemte Riksdagen i 1980 at ingen nye kjernekraftanlegg skulle bygges.

Men i 2010 gjorde Riksdagen om på sitt vedtak og åpnet for nye anlegg.

Det radioaktive avfallet fra svensk kjernekraft skal nå lagres i et underjordisk lager på 500 meters dybde i et granittfelt nær Forsmark kraftverk i Uppsala län.

SISTE NYTT

Siste nytt