– Dere må huske å skrive: Hva enn politikerne bestemmer seg for denne uken, trenger ikke fylkeskommunalt ansatte lure på om de skal komme på jobb i morgen. For det skal de.
En av toppbyråkratene på tilskuerbenken trekker oppgitt på skuldrene og smiler trett til de fremmøtte journalistene.
Til tross for at Høyre og Arbeiderpartiet har gått sammen om styringen av nye Troms fylkesting, hjalp det lite at de hadde fått med KrF, MDG og Venstre på laget.
Fortsatt manglet seks stemmer for å få nødvendig to-tredjedelsflertall for å fortsette parlamentarisk styring i Troms.
Allerede dagen i forveien hadde opposisjonspartiene i Troms fylkesting samlet seg om, i stedet for: å gi formannskapsmodellen en ny sjanse.
Fra talerstolen tirsdag dundrer en synlig irritert fylkesrådsleder mot en tilsynelatende lite samarbeidsvillig opposisjon.
– Vi må forstå at vi har ansatte som er sliten og trenger fokus på det arbeidet som skal gjøres videre, sa Kristina Torbergsen.
Hun viser til reformtretthet blant fylkesbyråkratene, som satt og blundet på bakerste benk, og bivånet et fylkesdemokrati i fri dressur.
Reformtrette byråkrater får mer ansvar
Ikke bare har fylkestoppene i administrasjonen på fylkeshuset i Tromsø noen få måneder på seg å sluttføre skilsmissen fra Finnmarks fylkesadministrasjon, som treer i kraft 1. januar 2024.
Nå må de også hurtig-utrede gjeninnføringen av formannskapsmodellen – der de selv forventes å ta større del av den politiske styringen av Troms fylkesting.
Slik endte parlamentarismen sine dager, på første dag av Troms fylkestings gjenoppstandelses møte, i det gamle fylkeshuset i Tromsø.
Tre år med konfliktfylt union med Finnmark er over. Det er også 20 år med parlamentarisme i Troms.
Jarle Heitmann er tidligere Ap-politiker. Han var politisk rådgiver for daværende fylkesordfører Paul Dahlø (Ap) da parlamentarismen ble innført i Troms i 2003. I 2015 var han gruppeleder for Ap i Tromsø, og ledet utredningen som gjeninnførte formannskapsmodellen i Tromsø kommune.
Foto: Eskild Johansen / NRKParlamentarismens «kingpin»
Jarle Heitmann satt helt bakerst på fylkeshuset i Tromsø, med pinnestolen lent mot treveggen, beina strekt ut og armene i kors.
Smilende måtte han konstatere at også det siste, av de to store parlamentarismeprosjektene i Troms, nå avgikk med døden.
Han var sentral i begge.
I 2003 ville Troms følge Nordland, og innføre parlamentarisk styring på fylkestinget. Da satt Jarle Heitmann som rådgiver til den Ap-styrte ledelsen.
– Intensjonen var jo at du skulle ha mer direkte folkestyre, forklarer Heitmann.
Han mener ideen om at politikerne får mer makt på bekostning av byråkratene i utgangspunktet var gjennomtenkt.
– Målet var at politikerne skulle få lov å ta mer initiativ i politikken og ikke minst å ta større ansvar for resultatet. Sånn sett var intensjonen god, forteller han.
Etter borgerlig valgseier i 2011 tok Øyvind Hilmarsen (H) over byrådslederkontoret i Tromsø kommune.
Heitmann pekte på at kritikken mot styringsformen økte da Høyre-styrte Tromsø kommune overførte stadig mer av beslutningene fra kommunestyret til byrådet.
– Forskjellen ble at under parlamentarisk styre vil et knapt flertall etter valget, gi langt mer innflytelse. Mens man i en formannskapsmodell vil fordele makten mer ut fra valgresultatet.
Heitmann er klar på at det er opp til politikerne selv, hvor mye myndighet valgvinnere har samvittighet til å krafse til seg, både i formannskaps- og parlamentarisk modell.
– De er ganske likestilte modeller. Med like mye folkestyre, like mye demokrati. Hvilke modell man velger, det er liksom «hips-om-haps», mener jeg.
Da Høyre måtte gi fra seg makta i 2015, til et rødgrønt flertall ledet av Kristin Røymo (Ap), måtte Arbeiderpartiet samtidig akseptere å skrote styringsmodellen.
Det etter krav fra SV og spesielt partinestor i Rødt, Jens Ingvald Olsen.
Formannskapsmodellen ble dermed gjeninnført i Tromsø i 2016.
Jens Ingvald Olsen, fra partiet Rødt, fikk nok en gang brukt politisk forhandlingsrom til å fjerne parlamentarisk styring i Troms. Han var også avgjørende for å ved utfasing av parlamentarismen i Tromsø kommune i 2016.
Foto: Hans Ludvik Andreassen / NRKParlamentarismens «bøddel»
Fra talerstolen tirsdag var det en som var klar på at resultatet for innbyggerne i Troms slett ikke har stått i forhold til det som ble lovet, da styringsmodellen ble innført for fylket:
– På hvilke område har parlamentarismen vært en suksesshistorie? Er det slik at de kommunene og fylkeskommunene med formannskap har dårligere veistandard enn Troms?
Rødt-veteranen Jens Ingvald Olsen var blant dem som bidro til å sette siste spyd mellom ribbena på den korsfestede styringsformen, med retoriske spørsmål, haglende fra talerstolen tirsdag.
Han mener fylkespolitikerne i Troms har lite å vise til, etter 20 år med parlamentarisk styringsform.
Noen vil kanskje si at han er inne på noe.
Etterslepet på fylkesveiene mangedoblet
I mars 2005 ble det totale etterslepet på veivedlikehold av fylkesveiene i Troms beregnet til 740 millioner kr.
I 2023 var etterslepet på veivedlikeholdets etterslepet i Troms – kommet opp i 8 milliarder kroner.
Riktig nok har staten vært sjenerøs med å overføre enda mer «råtten» fylkesvei til fylkeskommunene siden 2005. Spesielt i 2010 under Forvaltningsreformen.
Jens Ingvald Olsen var avgjørende for å avslutte parlamentarismen i Tromsø kommune i 2016. Han satt selv om økonomibyråd i åtte måneder, fra 2015 til 2016, mens styringsformen var under avvikling i Tromsø.
Tirsdag fikk pensjonisten også gleden av å overvære en broket opposisjon, bestående av SV, Sp, Rødt, Frp, INP og Nordkalottfolket, samlet stemme mot parlamentarisk styre i Troms fylkesting.
Olsen sier til NRK at han mener flertallet i kommuner og fylker får for mye makt over mindretallet med parlamentarisk styring.
Han mener forsøkene med parlamentarisme i Tromsø og Troms viser at slik makt lett kan misbrukes.
– Det er mye som tyder på at administrasjonen og sektorsjefene vil få tilbakeført en god del mer beslutningsmyndighet i formannskapsmodellen. Samtidig vil flere ting nå avgjøres i fylkestinget, påpeker Olsen.
Kristina Torbergsens dager som fylkesrådsleder i Troms og Finnmark er talte fra 1. januar 2024. Valget av Torbergsen som ny fylkesordfører måtte også vente, da det manglet en klar reserveplan for innføringen av formannskapsmodellen.
Foto: Eskild Johansen / NRKIngen reserveplan
En viss forhandlingsvilje blant opposisjonspartiene gjorde Ap og Høyre styrket i troen på at de manglende seks stemmene skulle dukke opp på oppløpet i forkant av konstitueringsmøtet tirsdag.
Seks stemmer som kunne bikket flertallet i fylkestinget til de nødvendige to-tredjedelene for å innføre parlamentarisme.
Kristina Torbergsen måtte i stede bruke sitt knappe flertall til å tvinge igjennom en utsettelse av valget av seg selv som ny fylkesordfører – etter at slaget om parlamentarismen var tapt rett før lunsj tirsdag.
– Vi har hele tiden lagt parlamentarisk styre til grunn. Det ikke har vært andre signaler fra de som endte opp blant opposisjonspartiene gjennom hele det siste året, sier Torbergsen til NRK.
Fordi: skal man i stede styre etter formannskapsmodellen, må forslag om utvalg, fylkesutvalg og hvem som skal være fylkesordfører og varaordfører være klart på forhånd.
Utpå formiddagen tirsdag ble det klart for alle – at ingenting av dette var klart.
Dette til tross for at diskusjonen om styringsform hadde blusset kraftig opp i etterkant av valget. Spesielt da det ble klart for Frp, at Høyre foretrakk Arbeiderpartiet som samarbeidspartner etter valget.
– Det sier jo sitt at enkelte av opposisjonspartiene, som nå stemte mot parlamentarismen, har vært inne til sonderinger med oss med denne modellen som utgangspunkt, avslutter Torbergsen.
