Arbeidstilsynet droppet rekordbot: – Lett å slippe unna med juks

– Denne saken viser at det er lett å slippe unna med juks i arbeidslivet i Norge.

Stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson, fra Rødt, snakker om Arbeidstilsynets sak mot det spanske heis-firmaet Electromecánica Del Noroeste.

– Tilsynet har mer tillit til et firma som bryter frister og bruker ti måneder på å legge frem lovpålagt dokumentasjon, enn til arbeiderne som forteller at de blir utnyttet. Slik skal det ikke være. Her er noe snudd helt på hodet, sier han.

Undersøkte ikke timelistene

NRK har tidligere fortalt om rekordboten på en og en halv million kroner til Electromecánica.

Bakgrunnen var en kontroll ved verftet Vard Søviknes utenfor Ålesund. Her fortalte spanske heismontører om ulovlig lange dager på jobb.

Siden Arbeidstilsynet ikke fikk lønnsslipper og timelister, konkluderte de med grove lovbrudd. Men etter nesten ett år, sendte firmaet dokumentene i en klage. Da slettet tilsynet boten.

– Den nye dokumentasjonen viste at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at brudd forelå på tidspunktet vi gjennomførte tilsynet. Vi hadde dermed ikke noe rettslig grunnlag for å opprettholde gebyret, sier seksjonssjef Jens Erik Romslo i Arbeidstilsynet.

NRK avdekket nylig at klagen ble levert etter at fristen, ifølge tilsynet, hadde utløpt.

Arbeidstilsynet undersøkte heller ikke om timelistene de mottok i klagen viste ulovlig arbeidstid – slik arbeiderne ved verftet hadde fortalt om.

Det vekker sterke reaksjoner.

– Ugler i mosen

– Klarer ikke et selskap, med flere hundre millioner kroner i omsetning, å levere timelister på så lang tid, så er det ugler i mosen. Det bør alle skjønne, sier Kristjánsson.

SVs nestleder Kirsti Bergstø sier:

– Jeg reagerer på at selskapet har fått unntak fra klagefristen, og at ikke det har vært en skikkelig gjennomgang av timelistene og lønnsslippene til de ansatte.

– Hvilket signal sender dette til resten av arbeidslivet?

– Arbeidslivskriminalitet er et alvorlig problem. Derfor er det viktig at regjeringen nettopp styrker arbeidet mot a-krim og tvangsarbeid. Sosial dumping må bekjempes gjennom målrettede tiltak, lovendringer og tilsyn, sier hun.

Stortingsrepresentant Dagfinn Olsen (Frp) mener spanjolenes klage burde blitt avvist av Arbeidstilsynet.

– Siden den ble levert etter tidsfristen, burde man lagt den bort, sier han.

– Et riktig resultat er det viktigste

Jusprofessor Christoffer Eriksen, ved Universitetet i Oslo, er helt uenig med Frp-politikeren.

– Det er ikke uten videre galt å ta hensyn til en klage som kommer inn etter klagefristen. Forvaltningen kan ikke treffe vedtak om noe, heller ikke gebyr, dersom det bygger på uriktig grunnlag, sier han.

Eriksen trekker parallellen til et alibi som dukker opp etter at noen er dømt.

– Kommer det nye bevis, kan saken bli gjenopptatt. Hensynet til et riktig resultat er svært viktig, sier han.

Lederen i Heismontørenes fagforening, Markus Hansen, frykter saken vil føre til at færre våger å varsle Arbeidstilsynet.

– Ulovlighetene de ansatte fortalte om får null konsekvenser for firmaet. Trolig vil andre arbeidsgivere forsøke å strekke strikken enda lengre. Det vil hardest ramme arbeidere som kommer til Norge fra andre land. De er mest sårbare for utnytting, sier han.

– Ny informasjon i saken

Arbeidstilsynet avviser mye av kritikken.

– Vi er uenig i at virksomheten har sluppet billig unna. Den har fått en rekke pålegg, blant annet om etterbetaling av lønn til arbeidstagerne. Dette har blitt betalt. Vi har rettet sterk kritikk mot virksomheten fordi det tok altfor lang tid å få inn opplysningene vi krevde, sier seksjonssjef Romslo.

Han understreker at loven åpner for å behandle klager etter fristen, når det er særlige grunner til det.

– I denne saken er det gjort fordi det kom inn mye ny informasjon i saken. Vi vurderte klagen og fant grunn til å oppheve gebyret.

Romslo presiserer at Arbeidstilsynet fortsatt har selskapet under lupen.

– Tilsynet er ikke avsluttet. Vi følger virksomheten nøye fremover.

Romslo svarer ikke på kritikken fra politikerne om at Arbeidstilsynet ikke har gått grundig gjennom timelistene de omsider mottok.

Han har tidligere uttalt til NRK dette om hvorfor tilsynet ikke har undersøkt om timelistene viser det samme som arbeiderne ved verftet fortalte om:

– Denne dokumentasjonen har vi ikke vurdert som relevant der vi er i saken nå.

NRK har gitt Electromecánica anledning til å svare på påstanden om juks og ugler i mosen. Deres norske advokat, Aleksander Sandtrøen, sier selskapet ikke vil kommentere dette.

Tidligere har Sandtrøen skrevet til NRK:

«Electromecánica tar til etterretning at Arbeidstilsynet har opphevet sitt vedtak mot selskapet vedrørende overtredelsesgebyr etter tilsynet på Vard Søvik-verftet i oktober 2021.»

Stortinget vurderer lovendring

Rødt leverte før sommeren et forslag til Stortinget om å endre arbeidsmiljøloven på ett punkt: Å fjerne den øvre grensen for gebyrer fra Arbeidstilsynet.

Dagens grense er 1,65 millioner kroner. Den gjelder uansett hvor mye et selskap har tjent på å bryte loven.

Forslaget om lovendring kom etter at NRK i juni fortalte hvordan et verft-selskap gikk i pluss, selv etter å ha fått bot for lovbrudd.

Forslaget behandles av Stortingets arbeids- og sosialkomité i høst.