Rødt og Frp vil la Arbeidstilsynet gi gigantbøter

I dag leverer Rødt et forslag på Stortinget om å endre arbeidsmiljøloven på ett punkt: Å fjerne den øvre grensen for gebyrer fra Arbeidstilsynet.

Dagens grense er 1,65 millioner kroner. Den gjelder uansett hvor mye et selskap har tjent på å bryte loven.

– Det er ingen mening i dette gebyrtaket når lovbruddenes lønnsomhet kan være ti ganger så høye. Her må Stortinget rydde opp, sier partileder Bjørnar Moxnes.

Selskap gikk i pluss etter gebyr

Rødts forslag kommer etter at NRK onsdag avslørte hvordan dagens lov lar lovbrytere gå i pluss.

Da et litauisk selskap ble tatt for underbetaling av arbeidere i Norge, ville Arbeidstilsynet gi et gebyr som skulle svi. Men tilsynet stanget hodet i loven som skal sikre lovlige arbeidsforhold.

Dermed gikk det litauiske selskapet i pluss, selv etter å ha fått bot for underbetaling.

Nå vil Rødt fjerne lovens gebyrgrense.

– Hvis et selskap svindler de ansatte for lønn de skulle hatt, og svindelen overstiger 1,65 millioner kroner, så er det lønnsomt. Sånn kan vi ikke ha det. Derfor må taket fjernes, sier partileder Bjørnar Moxnes.

Støttes av Frp

Det er ikke hver dag at Rødt får umiddelbar støtte fra motsatt side av det politiske spekteret. Men det gjør de nå.

– Denne saken viser med all tydelighet at loven ikke fungerer etter intensjonen, sier Dagfinn Olsen, stortingsrepresentant for Frp.

Han vil også oppheve gebyr-grensen.

– Det bør ikke være en øvre grense. Har man tjent 3,2 millioner på å underbetale folk, bør Arbeidstilsynet kunne sette et gebyr større enn fortjenesten. Det skal slås kraftig ned på kjeltringer, sier Olsen.

Arbeidstilsynet erkjenner problemet

Det var i 2013 Stortinget vedtok at Arbeidstilsynet skulle kunne gi overtredelsesgebyr.

Som utgangspunkt skal gebyret «overstige gevinsten som er oppnådd» ved lovbrudd.

Det stod i lovforslaget fra Arbeidsdepartementet, som Stortinget vedtok.

Departementet skrev også:

«For at overtredelsesgebyret skal ha tilstrekkelig preventiv effekt er det viktig at regelverksbruddet ikke fremstår som lønnsomt for overtrederen.»

Arbeidstilsynet har erkjent at gebyrtaket i enkelte saker er lavere enn gevinsten ved lovbrudd. De har likevel ikke tatt til orde for å endre dagens grense.

– I de aller fleste tilfeller er vårt handlingsrom tilstrekkelig. Men vi legger ikke skjul på at taket i noen få tilfeller kan være for lavt, sa seksjonssjef Jens Erik Romslo til NRK onsdag.

Vil ha en grense

Også Høyre er positive til å endre loven.

– At man nå har enkeltsaker hvor bedriften tjener penger på å bryte arbeidsmiljøloven, gjør at grensen bør økes, sier nestleder Henrik Asheim.

I motsetning til Rødt og Frp vil han ha en øvre grense.

– En eller annen form for grense bør man ha. Arbeidstilsynet er ikke en domstol, men et tilsyn, sier Asheim.

– Hva bør grensen være?

– Det er vanskelig å slå fast akkurat nå. Men den må være høyere enn i dag. Man bør se på tidligere saker hvor Arbeidstilsynet har ønsket større bøter enn dagens lov tillater, sier Asheim.

Utelukker ikke endring

Arbeiderpartiet gikk til valg på mottoet: «Storrengjøring i arbeidslivet.»

NRK har bedt om intervju med arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) til denne saken. Hun har takket nei, men skriver i en e-post til NRK:

«Jeg mener det er viktig at reaksjonen står i forhold til alvorligheten i lovbruddet, og derfor har jeg bedt Arbeidstilsynet om å skjerpe praksis. Jeg utelukker ikke at det også kan bli behov for å se på dagens tak i arbeidsmiljøloven. Dette er et spørsmål jeg vil ta med meg videre.»

Fredag er siste dag Stortinget er samlet før sommerferien. Rødts forslag om lovendring vil derfor behandles til høsten.