Hopp til innhold

Arbeidstilsynet med helomvending – dropper rekordgebyr

Før sommeren ga Arbeidstilsynet et spansk selskap den høyeste boten de noensinne har gitt – for alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. Nå har rekordboten blitt trukket tilbake. Hva var det egentlig som skjedde?

En arbeider ved Vard Søviknes går langs kaia mot et skip.

SKIPSBYGGING: Vard Søviknes er et av Norges største verft, med arbeidere fra en rekke land. Her ligger cruiseskipet «Viking Octantis» til kai. NRK har sladdet enkelte detaljer i bildet, som er tatt i oktober 2021.

Foto: Arne Fredrik Næss / NRK

I juni fortalte NRK om rekordgebyret til heis-firmaet Electromecánica Del Noroeste.

En og en halv million kroner skulle det spanske selskapet betale.

Gebyret var det høyeste Arbeidstilsynet har ilagt noen gang.

Det ble gitt etter at Arbeidstilsynet hadde konkludert med «alvorlige brudd på det som er helt grunnleggende krav etter arbeidsmiljøloven».

Nå har plutselig tilsynet gjort helomvending.

Hele rekordgebyret slettes – etter at spanjolene klaget på det.

Nå kan NRK avsløre at klagen ble levert etter at klagefristen, ifølge Arbeidstilsynet, hadde utløpt.

Og til tross for at Arbeidstilsynet slo fast at fristen var absolutt, ble spanjolenes klage behandlet.

Les også: Bygget cruiseskip på Sunnmøre - forteller om timelønn på 30 kroner

En arbeider ved Vard Søviknes går langs kaia mot et skip.
En arbeider ved Vard Søviknes går langs kaia mot et skip.

Fortalte om «skyggelønn»

Det hele begynte med en uanmeldt kontroll ved verftet Vard Søviknes utenfor Ålesund i fjor høst. Her installerte Electromecánica heiser i luksusskipet «Viking Octantis».

NRK var til stede under kontrollen.

De spanske heismontørene ved verftet fortalte om ulovlig lange dager.

Det gjorde at tilsynet krevde timelister og lønnsslipper fra Electromecánica. Men det fikk de ikke – til tross for gjentatte purringer.

I stedet fortalte selskapets representant om «skyggelønn».

– Vi har ikke fått forklaring på hva skyggelønn er. Dette har vi heller ikke problematisert i tilsynssaken, sier Jens Erik Romslo, seksjonsleder i Arbeidstilsynet.

Kontrollører fra politiet, Arbeidstilsynet og Skatteetaten arbeider sammen under tilsyn ved Vard Søviknes i oktober.

BAKROMMET: Her jobber kontrollører fra politiet, Arbeidstilsynet og Skatteetaten sammen under tilsynet ved Vard Søviknes i oktober. NRK har sladdet enkelte detaljer i bildet. FOTO: ARNE FREDRIK NÆSS / NRK

Foto: Arne Fredrik Næss / NRK

Uten timelister og lønnsslipper var selskapet umulig å kontrollere. Derfor vedtok Arbeidstilsynet rekordgebyret. I den ti sider lange begrunnelsen står det:

«Bruddene viser at arbeidstakernes rettigheter gjennomgående er tilsidesatt til arbeidsgivers fordel».

Nå har Arbeidstilsynet en helt annen oppfatning.

– Det er ikke lenger grunnlag for å opprettholde gebyret, sier Romslo.

NRK har undersøkt hva som skjedde etter at gebyret ble gitt.

Cruiseskipet "Viking Octantis" på tur i Antarktis.

ANTARKTIS: Det spanske selskapet monterte heiser i cruiseskipet «Viking Octantis». Det ble bygget ferdig i Norge i desember 2021. Skipet tar med pengesterke passasjerer til eksotiske strøk, som her i Antarktis.

Foto: Dennis Schmelz / Viking Cruises

Ville ha klageråd fra Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet skrev ut rekordgebyret 29. april.

Tolv dager senere ba Electromecánica om klageråd fra Arbeidstilsynet. De ville også vite om en eventuell klage ville bli godkjent.

«Videre har de spørsmål rundt vedtaket om gebyr på NOK 1 500 000,-. (...) Hva bør grunnlaget for å klage være, og vil dette bli godkjent?» skrev selskapet 11. mai.

Tilsynet svarte at selskapet selv måtte vurdere om de ville klage. De understreket at klagefristen var 20. mai.

Datoen passerte. Ingen klage tikket inn.

Derimot ble Electromecánica tatt for å bryte loven igjen. I en ny kontroll avdekket Arbeidstilsynet underbetaling av deres arbeidere i Norge.

Tilsynet fant blant annet timelønn på 80 kroner. Det er under halvparten av minstelønn.

De varslet dessuten stans av selskapets arbeid i Norge fordi de ikke hadde oppfylt andre pålegg.

Nå gikk spanjolene til frontalangrep på rekordgebyret.

Hevdet brev ikke var mottatt

Den første klagen kom i juni. Samtidig skaffet selskapet seg norske advokater.

Advokatfirmaet Grette sendte hevdet at tilsynet tok feil om klagefristen. De mente Electromecánica hadde fått vite om gebyret først 13. mai, og at klagen fra juni var levert innen fristen.

Grette skrev:

«Det er for øvrig ingen opplysninger i saken som skulle tilsi at Selskapet ble kjent med vedtaket før 13. mai 2022.»

Dette til tross for at selskapet to dager før, altså 11. mai, hadde spurt Arbeidstilsynet om gebyret og bedt om klageråd.

Aleksander Sandtrøen

Advokat Aleksander Sandtrøen fra advokatfirmaet Grette representerer Electromecánica i klagesaken mot Arbeidstilsynet.

Foto: Advokatfirmaet Grette AS

NRK har bedt Grette svare på dette spørsmålet:

– Hvorfor hevder dere at selskapet ble kjent med gebyr-vedtaket først 13. mai, når selskapet to dager tidligere stilte Arbeidstilsynet spørsmål om nettopp gebyret?

Selskapet har ingen kommentarer til dette, svarer advokat Aleksander Sandtrøen.

Avviste å gi unntak fra klagefristen

Arbeidstilsynet avviste advokatenes klage. De vurderte om det fantes «særlige grunner» til å gi spanjolene unntak fra fristen. Det gjorde det ikke.

I juli slo tilsynet fast et eget vedtak at klagefristen – 20. mai. – var endelig.

Rekordgebyret måtte betales.

Men spanjolene ga seg ikke. De sendte en ny klage. Denne gang på vedtaket som slo fast at klagefristen var endelig.

Klagen ble sendt i flere deler.

I den siste delen – som kom i august – inkluderte de like godt timelistene og lønnsslippene som tilsynet hadde krevd siden i fjor høst.

Da valgte Arbeidstilsynet å behandle klagen likevel.

Selv om de tidligere hadde slått fast at klagefristen var endelig og utløpt.

– Nesten ett år etter tilsynet ved verftet får vi de etterspurte opplysningene. Etter en grundig juridisk vurdering er det ikke lenger grunnlag for gebyret, sier Romslo.

Jens Erik Romslo er seksjonssjef i Arbeidstilsynet.

Jens Erik Romslo er seksjonssjef i Arbeidstilsynet.

Foto: Dag Harald Kvammen Andersen / NRK

– I august var det tre måneder siden klagefristen gikk ut, og seks uker siden dere avviste å gi utvidet frist. Hvorfor behandlet dere likevel klagen?

– Det er ingen tvil om at klagen kom for sent. Derfor vedtok vi å avvise den. Etter at dette vedtaket ble påklaget, mottok vi en fullstendig klage. Der får vi dokumentasjonen vi hadde bedt om tidligere. Med det falt hele grunnlaget for gebyret bort.

– Kan alle klage, og få klagen vurdert, etter at fristen har gått ut?

Vi må jo vurdere om det er grunnlag for å ta klagen opp til behandling etter at fristen er utløpt. Det er vilkår for dette, slik som særlige grunner.

– I denne saken hadde jo Arbeidstilsynet konkludert med at det ikke fantes særlige grunner til å behandle en klage etter fristen?

– Med dokumentasjonen som kom hadde vi ikke noe rettslig grunnlag for å opprettholde gebyret.

– Hvordan vurderer dere troverdigheten til dokumentasjonen dere nå har fått?

– Vi har ingen indikasjoner på at den ikke er riktig.

Stiller ikke til intervju

NRK har bedt om intervju med Electromecánica. Det avviser selskapet.

I stedet skriver advokat Sandtrøen i en e-post:

«Electromecánica tar til etterretning at Arbeidstilsynet har opphevet sitt vedtak mot selskapet vedrørende overtredelsesgebyr etter tilsynet på Vard Søvik-verftet i oktober 2021.»

Han legger til at opphevelsen av gebyret viser at selskapet oppfylte de aktuelle kravene i arbeidsmiljøloven.

NRK har stilt følgende spørsmål som selskapet ikke svarer på:

  • Tilsynet ba om timelister og lønnsslipper i oktober 2021. Dersom dere hadde dette – hvorfor leverte dere det først i august 2022?
  • Hvorfor skal man stole på dokumentasjonen dere nå har ettersendt?
  • Hvorfor fikk ikke arbeiderne minstelønn våren 2022?

Les også: LO-sjefen tornar mot verfta: – Det er slaveliknande kontraktar

Peggy Hessen Følsvik, leder i LO
Peggy Hessen Følsvik, leder i LO

Har ikke sjekket timelistene de omsider fikk

Selv om Arbeidstilsynet i august omsider fikk timelister og lønnsslipper fra høsten 2021, har de ikke undersøkt om de viser ulovlig arbeidstid eller underbetaling.

De har heller ikke undersøkt om timelistene viser det samme som arbeiderne ved verftet fortalte om.

– Vi har ikke vurdert informasjonen vi mottok om forhold fra høsten 2021 opp mot dette, sier Romslo.

– Hvorfor ikke?

Denne dokumentasjonen har vi ikke vurdert som relevant der vi er i saken nå.

Underbetalingen som Arbeidstilsynet avdekket i vår har heller ikke ført til noen sanksjon fra Arbeidstilsynet.

– Vi varslet pålegg om etterbetaling av for lite utbetalt lønn til arbeidstakerne. Kort tid senere etterbetalte selskapet dette, sier Romslo.

– Skal ikke selskapet få noen straff for å ha betalt arbeiderne for lite?

– Dette er en løpende vurdering. Vi har fortsatt ikke avsluttet tilsynet med selskapet.