Anmeldelse

Fiaskofri operakveld i Stjernekamp

Konkurransens mest utfordrende sjanger er unnagjort. Nå kan lettede og stolte deltakere endelig puste ut.

Knut Marius Djupvik og Sandra Lyng.
Foto: JULIA MARIE NAGLESTAD / NRK
Musikk

Stjernekamp - fjerde episode

Opera

19. september, 2020

Stjernekamps fryktede operakveld gikk over all forventning, og med et par modige unntak fikk vi stifte bekjentskap med flere overraskende oppturer.

Foruten den (nesten) alltid enestående Knut Marius og en Emil Solli-Tangen på hjemmebane, utmerket Alex Rosèn og Sandra Lyng seg spesielt positivt.

Etter nitid øving ble det jammen habile operasangere av dem også.

Med det er konkurransens kanskje vanskeligste gren unnagjort, og vi ser frem mot neste ukes sjanger: norsk på norsk!

LES: Anmeldelse av countrylåtene fra forrige Stjernekamp

Dette er låtene artistene fremførte:

1. Odd Einar

  • Una furtiva lagrima fra Elskovsdrikken (Gaetano Donizetti)

Terningkast 6 - bredde

Odd Einar formidlet det karakteren hans tror er et vellykket inntak av elskovsdrikk.

Vi ønsket oss patosfylt romantikk, og en bedre cast til denne rollen kunne vi vel neppe fått.

Odd Einars karakteristiske heshet er jo egentlig motstykket til pure og rene operatoner, men her virket det som han hadde fått bukt med den verste soul-raspingen.

Det innbitte blikket hans var heller ikke akkurat ueffent til å formidle antikk kjærlighet.

Klokkeklart og behagelig, engasjert og inderlig.

Full klaff, Odd Einar!

«Una furtiva lagrima» fra «Elskovsdrikken» av Gaetano Donizetti.

2. Hege Øversveen

  • Habanera (L'amour est un oiseau rebelle) fra Carmen (Georges Bizet)

Terningkast 3 - bredde

Hege prøvde seg på selveste Carmens entrè. En av de mest kjente ariene i operaens historie er ikke akkurat barnemat, og det var tydelig.

Det ble raskt litt surt i de dypeste delene, godeste Øversveen. Det fremstod noe vaklevorent gjennom det hele.

Heller enn å trekke for årets mest norske franskuttale, syns jeg det må være OK å ønske seg mer kraft og klang fra denne ikoniske arien.

Du får for forsøket og utstrålingen, Hege. Men ikke så mye mer.

«Habanera (L'amour est un oiseau rebelle)» fra «Carmen» av Georges Bizet.

3. Vegard Bjørsmo

  • Vesti la Giubba fra Pagliacci (Ruggiero Leoncavallo)

Terningkast 5 - bredde

En av de innledende rundenes store vinnere Vegard Bjørsmo gikk inn i rollen som den triste klovnen.

En temmelig livsfarlig, gråtende innledning kom ikke i veien for Vegards enorme stemmekraft i den storslåtte oppbygningen til klimakset mot slutten.

Her var det ikke mye å utsette, Vegard!

Kanskje kom det litt ekstra pust til syne her og der, men du verden for et imponerende balletak på sjangeren dette var.

Glitrende!

«Vesti la giubba» fra «Pagliacci».

4. Ingeborg Walther

  • Voi Che Sapete fra Figaros bryllup (Wolfgang Amadeus Mozart)

Terningkast 5 - bredde

Cherubinos udødelige kjærlighetserklæring er nok en av de mest gjenkjennelige ariene for hvermannsen, og det hjalp nok Ingeborg på veien.

Det skadet heller ikke at hun traff de svært utfordrende høye tonene med selvfølgelighet, men desto rarere at det ble en tanke surt på mindre vanskelige steder.

Det manglet vel også litt kraft i ny og ne, men dette kan umulig kalles en fiasko.

Cherubino har gjort det igjen!

«Voi che sapete» fra «Figaros Bryllup» av Wolfgang Amadeus Mozart.

5. Emil Solli-Tangen

  • Lo conosco un giardino fra Maristella (Giuseppe Pietri)

Terningkast 6 - bredde

Den eneste operasangeren i hurven går for flinkis-valget som skal appellere til kjennerne. Emil demonstrerte med største selvfølgelighet at han var på hjemmebane.

Teknisk var det naturligvis bortimot perfekt, men kanskje snakker vi om Norges tryggeste fyr her, mon tro? Nå er det på tide å dra på skikkelig snart, Emil!

Man kan ikke safe seg til finale, vel! Det begynner å ligne på Hellas’ ferd mot EM-gull i 2004, dette.

Men pokker heller, det gikk jo ikke an å gi noe annet enn seks til dette.

«Io conosco un giardino» fra «Maristella» av Giuseppe Pietri.

6. Myra

  • Seguidilla fra Carmen (Georges Bizet)

Terningkast 2 - bredde

Myra skulle forføre sin fangevokter Don Josè, og det gjorde hun ved å mikse eldgamle flamenco-tradisjoner med Ivar Aasens magnum opus: nynorsk.

Rent musikalsk var det lite som minnet om opera her, dessverre.

Kanskje bedre å fokusere på skuespillerprestasjonene og kostymet?

Synd (og gøy) at så flinke musikere som Myra må gjennom dette marerittet, men all honnør for et tappert forsøk!

«Seguidilla» fra «Carmen» av Georges Bizet.

7. Alex Rosén

  • Largo al factotum fra Barbereren i Sevilla (Gioachino Rossini)

Terningkast 4 - bredde

Alex valgte den ikoniske arien fra Barbereren i Sevilla, som blant annet inneholder selve bildet på opera, nemlig de gjentagende “la la la”-ropene.

Alex har jo en dyp tønne med motorolje der stemmebåndene skulle vært, så dette var et kledelig valg.

Som forventet var det vanskelig for Alex å holde tempoet ved like, og nådde naturligvis ikke alle toner han i en perfekt verden skulle nådd.

Likevel var det langt fra så musikalsk heseblesende som jeg fryktet i forkant. Alex er jo også en showmann på sin hals, så dette syns jeg faktisk gikk over all forventning!

«Largo al factotum» fra «Barbereren i Sevilla» av Gioachino Rossini.

8. Sandra Lyng

  • Lascia ch'io pianga fra Rinaldo (Georg Friedrich Händel)

Terningkast 5 - bredde

Sandra valgte seg en populær konsertarie, den desperate bønnen om frihet fra Händels “Rinaldo”.

Åpnet litt ustøtt, men du verden så rent på de høyeste tonene.

To deltakere på rappen som presterte over forventet nivå. Selvsagt ble vi kjent med et par småsure partier, men la oss heller fokusere på hvor ekstremt opera-esque de rene, høye tonene var!

Solid levert nok en gang, Sandra.

«Lascia ch'io pianga» fra «Rinaldo» av Georg Friedrich Händel.

9. Knut Marius Djupvik

  • Nessun Dorma fra Turandot (Giacomo Puccini)

Terningkast 6 - bredde

Nok en ultrakjent operabanger skulle til pers, og denne gangen var det en av konkurransens teknisk dyktigste deltakere som sto bak.

Apropos å låte som opera: her virka det nesten som om det var flere enn Emil som var på hjemmebane.

Du verden for en vidunderlig fremførelse Knut Marius nok en gang presterte.

Kraft, teknikk, kontroll og nesten aggressiv innbitthet.

Mesterlig!

«Nessun dorma» fra «Turandot» av Giacomo Puccini.

Espen Borge er frilanser som anmelder musikk på oppdrag for NRK.