Kattepusen vant Maskorama

Maskorama 2023 er ved veis ende, og vinneren ble selvfølgelig den briljante Kattepusen.

Jeg har ikke lagt skjul på min begeistring for pjusken. Kevin Vågenes går ned i Maskorama-historien som en stemme uten sidestykke.

Andreplassen gikk til Linnéa Myhre, og hvem skulle trodd at hun hadde slik en gullstrupe?

Men det var Spøkelset som måtte kaste masken først i kveld, og der var det Charlotte Frogner som skjulte seg bak.

Så nå har Robert Stoltenberg fått slitt ut snakketøyet sitt for året, og alle maskene er kastet.

Én ting er sikkert og visst: deltakerne må få bedre ventilering i draktene til neste sesong.

Til neste år håper jeg Lilli Bendriss og Ole Gunnar Solskjær kan lokkes til en sesong bak masken. Synd for Lilli at spøkelset allerede er oppbrukt, da.

Hvis dere vil ha meg unnskyldt, skal jeg mimre litt med Jørn Lier Horst sin versjon av «Abracadabra».

Jeg kjenner at jeg allerede gleder meg til neste sesong!

Fremføringer:

Spirrevippen

• «Lose Yourself» av Eminem

Jaja, da fikk vi kjenne på sjarmen ved direkte-TV. Spirrevippen måtte ta kveldens nummer to ganger etter at lyden falt ut!

Spirrevippen bør kanskje få kallenavnet «poteten» etter alle de sjangrene vedkommende har vært innom. I dag blir det rap. I første omgang høres det litt ut som ... Missy Elliott, hvis hun var en tegneseriefigur?

I andre runde rap blir det litt mer selvtillit og trøkk i vokalen, riktignok med litt jag etter pusten. Dette er som å høre Eminem etter noen runder på tredemøllen, og det med litt ekstra fotarbeid.

Én ting er sikkert, dette er en Spirrevipp som elsker 90- og 00-tallet. Da er det nok ikke så rart at jeg, som flesteparten av dommerpanelet, vedder alt på Linnéa Myhre.

Hun har tross alt basert store deler av sin nåværende karriere på alt fra tidlig 2000, og brus da. Har hintene vært litt åpenbare, er det derfor NRK kuttet lyden her? Eller er jeg for dypt inni norsk kjendisverden?

Kattepusen

• «The Power of Love» av Céline Dion

Vi kan jo spekulere i om det finnes en Gud, for mine bønner er hørt. Kattepusen drar til med Céline Dion.

Dette er nærmest en gavepakke til alle oss detektiver der ute, for Dronning Dion er Kevin Vågenes sitt store idol, i hvert fall ifølge en Senkveld-episode jeg har lagret langt baki hodet et sted. En episode som for øvrig er fremste bevis for at Kattepusen er Kevin Vågenes, for her får vi også høre Kevins fantastiske vibrato og lungekapasitet – med et teatralsk preg.

«The Power of Love» er en ikonisk låt, og Kattepusen sparer ikke på stemmen. Bravo! Encore!

Da Zombien vant Maskorama i fjor, var det uten tvil på grunn av sangferdighetene. Kattepusen er årets desidert sterkeste stemme. Dette må da være årets vinner? Det skal jeg våge meg til å påstå.

Spøkelset

• «Golden Ticket» av Highasakite

Det har vært ganske klart fra start at Spøkelset er Charlotte Frogner. Celine Kopperuds mange traller i Side om side har gjort Frogners stemme svært gjenkjennelig, selv når den er tilgjort.

Bildet av en pomeranian i kveldens hint kunne ikke gjort det tydeligere: Det er Charlotte Frogner og Feng som har imponert uke etter uke. I teorien, da. Jeg tror ikke det har vært en liten bikkje under lakenet.

Mens vi venter på at masken(e) faller får jeg spekulere i om Spøkelset får den gylne billetten hun synger om i kveld. Låtvalget og pyroen får dette virke som en seier allerede, men jeg blir ikke helt revet med av opptredenen.

Dette blir litt tappe-med-foten-stemning. Spøkelset har vært en sterk sanger uke etter uke, men man får følelsen av at det viktigste er å synge «riktig».

Sukk, jeg savner Lille-spøk sin falsett fra «Back in black» for noen uker siden.

Finalerunde:

Spirrevippen

• «Nothing Compares 2 U» av Sinéad O'Connor

«Nothing Compares 2 U», utgitt i 1990. Dette er vårt siste hint om at dette er brusbloggeren selv.

Linnéa Myhre har virkelig finpolert stemmen sin i løpet av Maskorama.

Til den grad at jeg føler at denne blå fuglen virkelig har opplevd så mye hjerteskjærende i sitt liv, selv med de kulerunde, døde øynene som stirrer rett inn i kameraet.

Det lille barnet som hadde tegnet Spirrevippen som bevis på at han elsker fuglen og håper hun vinner, overbeviste meg nesten. For en suksesshistorie! Jeg håper Linnéa gjør karaoke-turné etter Maskorama.

Kattepusen

• «Kiss» av Prince / Tom Jones

Kattepusen har gitt oss uke etter uke med fantastiske låtvalg, og årets siste blir ikke unntaket.

Vi går fra klissete kjærlighetsballade til en mer ironisk kjærlighetsballade med «Kiss». Jeg skulle ønske katta hadde nakkevirvler, for denne funky låten må man nikke til.

Denne låten ble sluppet av Prince i 1986, samme år som Kevin Vågenes er født. Hele landets entertainer har vært en trygg havn i årets sesong, da han har levert like stødig uke etter uke (vi snakker ikke om «Toxic», greit?)

Falsetten er så stødig og vokalen triller florlett hit og dit. Jeg vil ha en til sesong med Maskorama, kun med katta.

Får nesten separasjonsangst ved tanken på tomheten som er i vente. Selv bak en maske har dette nummeret mer personlighet enn de mest glorete Eurovision-vinnerne.