Hvilke rester vil fremtidens arkeologer grave frem fra vår virkelighet?
Hvordan blir arbeidslivet når kunstig intelligens og autonome maskiner gradvis overtar?
Hva blir igjen av vår menneskelighet i en virkelighet preget av aggressiv nyliberalisme, der alle er sin egen lykkes smed?
Postapokalyptisk
Dette er spørsmål den amerikanske kunstneren Josh Kline stiller i utstillingen «Antibodies», som nå vises på Astrup Fearnley Museet i Oslo. Hele museet er forvandlet til et skremmende, kaldt postapokalyptisk landskap.
Allerede ved inngangen opplever vi oss som avvist. En vegg av sammenstiftede pappkasser hindrer oss tilsynelatende i å gå inn i museet slik vi pleier. Det er som om hele institusjoner er pakket ned, forseglet. Når vi kommer oss inn gjennom en smal passasje, er det som å gå inn i en tidskapsel; vi blir plassert langt inn i fremtiden, og ser et fastfrosset bilde av det som da vil være en fjern fortid.
VIRUSLAMPER: Installasjonen «Contagious Unemployment» tematiserer virus og arbeidsløshet, men ble laget så tidlig som i 2016.
Foto: Paolo SagliaViruslamper
Det første rommet vi kommer inn i har dempet belysning og et tykt teppe på gulvet som demper lyden av fottrinn. Installasjonen «Contagious Unemployment» er skremmende aktuell, det er nesten ikke til å tro at den er laget i 2016.
Lysende lavthengende lampekupler med glasstentakler illuderer ulike former for virus.
De rommer alle slags gjenstander pakket i små pappkasser av den typen man bruker i amerikanske filmer når man rydder kontorpulten etter å ha fått sparken. Skoene, stiftemaskinen, eller andre private effekter. Som et snev av noe varmt og personlig midt i en truende og kald virkelighet preget av krise og usikkerhet.
Mennesker pakket inn i plast
I serien «Unemployment» ser vi hyperrealistiske voksdukker av ulike kontorkledde mennesker i fosterstilling, pakket inn i plast. Her har kunstneren skannet virkelige mennesker og printet dukkene med 3D-printer.
ARBEIDSLEDIGHET: Installasjonen «Unemployment» tematiserer arbeidsløshet, den akutte sårbarheten i det å bli til overs
Foto: Joerg LohseResultatet er uhyggelig. De sammenknyttede posene får oss til å tenke på menneskene som avfall. Det at de ligger sammenkrøpet med musklene i spenn, viser at de ikke illuderer døde mennesker, men levende.
Bildet av et levende menneske i en avfallspose er uhyggelig, og henspiller på opplevelsen av å være til overs – som en vare eller et produkt som det ikke lenger er bruk for.
Denne koblingen mellom menneske og produkt ser vi i flere av Klines prosjekter.
HANDLEVOGNER med avstøpninger av blant annet kaffebegre, telefoner og vesker i poser gir en opplevelse av et menneskeliggjort avfall.
Foto: Joerg LohseRester av en virkelighet
Han har laget handlevogner med forbruksvarer og avfall støpt i myk hudfarget plast som gir en opplevelse av et menneskeliggjort avfall, som et bilde på instrumentalisering av arbeidskraften og den dype fremmedgjøringen som preger arbeidslivet.
En av de sterkeste seriene i utstillingen, «Middle Class ruins», viser forstenede skraphauger av nedstøvede gjenstander som stammer fra en komfortabel og trygg middelklassevirkelighet.
FORSTENEDE SKRAPHAUGER: Med installasjonen «Middle Class ruins» har Kline skapt et uhyggelig postapokalyptisk landskap, der vi ser rester og bruddstykker av vår egen virkelighet som ruiner av et samfunn som har gått til grunne.
Foto: Robert GlowackiDyster, men interessant
Det er utvilsomt dystre temaer Josh Kline tar opp.
Om utstillingen «Antibodies» kanskje ikke er egnet til å sette en i godt humør, reiser den en rekke interessante og skremmende relevante spørsmål som berører dagens virkelighet.
KREATIVE HENDER: Creative Hands, 2011 Courtesy the artist and 47 Canal, New York.
BEHOLD VEKSLEPENGENE: Keep The Change (Texas Roadhouse Waiter’s Head with Cap), 2018 (detail) Courtesy the artist and 47 Canal, New York
HANDLEVOGNER MED AVFALL: Starting Over, 2016 Courtesy the artist and 47 Canal, New York
