Anmeldelse

Revenge of the siddis

Norgeshistorien sett fra Stavanger viser oss 200 år med intense rivaliseringer, stridbare individualister og ensporede ideologiske vekkelser som munner ut i en enestående velstand.

Sven Egil Omdal gir høsten 2020 ut boka "Byen som formet Norge".
Foto: Jonas H. Friestad/Kagge Forlag
Bok

«Byen som formet Norge»

Sven Egil Omdal

Sakprosa

September 2020

Kagge

«Byen som formet Norge» av Sven Egil Omdal er en bok om Stavanger, og om Norge, sett fra Stavanger. Man kan lett komme til å tro at «Byen som formet Norge» også er en bok for folk fra Stavanger. Og det er den, men ikke utelukkende.

Tittelen slår an den lokalpatriotiske akkorden, og for den som er litt tungnem sørger undertittelen for å fjerne enhver tvil: «Den overraskende historien om alt vi kan takke Stavanger for.»

Men den drevne pressemannen Sven Egil Omdal gjør en så utmerket jobb med å presentere dette omfattende stoffet på et vis som gir mening og innsikt, at det selv for ikke-siddiser bare er å gi seg over. Selv om man trekker litt for lokalpatriotisme, virker det klart at Stavanger og omegn har hatt atskillig å si for utviklingen i Norge de siste 200 årene.

Business og idealisme

Karakteristisk for byen er den spesielle blandingen av praktisk gründermentalitet og næringsvett, koblet med idealisme og pietisme. Viljen til å utvikle lønnsomme bedrifter, enten det går på sild og seil, eller hermetikk, skip og olje, går overraskende smertefritt sammen med religiøse og politiske vekkelser. Til og med Marx og Jesus kan kombineres, om man bare legger godviljen til.

Omdal legger frem dette som typiske trekk ved vestlendingen, og det har han nok rett i. Selv om man kan legge til at dette er et spesialtilfelle av den typiske protestantiske arbeidsmoralen.

Rogalendingen klarer å ha beina på bakken og hodet i himmelen, uten å pådra seg strekk i ryggen, noe som ikke er en liten prestasjon.

Forfatter og plattform

Historien om Stavanger kunne naturligvis ha vært kalt noe annet, for eksempel: Fra Alexander Kielland til Alexander Kielland. Den hadde dekket to århundre, og spennet mellom kultur- og næringsliv, ånd og olje.

Men det hadde ikke blitt riktig.

Alexander Kielland, Stavangers store forfatter, var en velfødd laps, en patrisier med radikale meninger og glitrende spydigheter, slett ikke representativ for den mer folkelige og kristelige stilen i byen.

Forfatteren Alexander Kielland og oljeplattformen Alexander Kielland

UNNTAKENE: Forfatteren Alexander Kielland, og oljeplattformen med samme navn.

Foto: Scanpix

Og Alexander Kielland, plattformen, er jo også det, et unntak. Bildet av plattformen med bena i været sitter igjen i mange av oss, som et bilde på oljealderen, men det er ikke et rettferdig bilde. I all hovedsak var oljealderen en stor suksess, for Stavanger og for Norge. Hovedtendensen var enorme teknologiske fremskritt, selv om det gjerne er krisene og katastrofene vi husker.

Oljekrise-historien sett fra øst

Utvilsomt er historieskriving av denne typen på det beste når den utfordrer vante holdninger. Nå og da viser polemikeren Omdal seg, som når han spotter Wikipedia-artikkelen om oljekrisen, oppsummert som den er med bilfrie søndager og kongen på trikken. Dette, slår Omdal fast, må være skrevet av en østlending!

HIS-19731217-151

ØSTLANDSVERSJON: Å oppsummere oljekrisen med dette bildet, kan bare en østlending gjøre, mener forfatteren.

Foto: Jan Greve / VG

Da OPEC strupte oljetilførselen, ble prisen på olje firedoblet, noe som i realiteten var starten på gullalderen på norsk sokkel, og den utrolige velstandsutviklingen vi som nasjon har vært med på i ettertid.

Kongen på trikken er nok et treffende bilde på den norske egalitære modellen, men suppetynt som oppsummering av oljekrisen.

Oljeungene på banen

Det er aldri lett å avrunde historiske fremstillinger som ender i vår egen tid, den ligger sjelden badet i det samme etterpåklokskapens klare lys. Omdal løser det fint, med det man kalle en åpen, nesten søkende slutt. Her nærmer vi oss avisreportasjen, som jo er en måte å formidle den en kan kalle samtidshistorie.

Oljealderen er slett ikke forbi, men siddisene er alt i gang med å finne noe å gjøre etterpå.

Som resten av oss har de høstet ferdigheter og stor velstand av oljen, men det har også ført med seg en økende bevissthet om omkostningene.

Omdal holder frem noen representanter for de såkalte oljeungene, barna til den store oljegenerasjonen i Stavanger – som Siri Kalvig, Tore Renberg og Aslak Sira Myhre – som eksempler på hvor veien kan gå videre, selv om alt i Stavanger neppe kommer til å bli miljøvern og litteratur.

Det stavangerske blikket på Norgeshistorien er et forfriskende korrektiv til det vi tror vi vet.

Anbefalt videre:


Dagen er kommet for avstemning i Stortinget om hvilken by som skal bli Norges oljehovedstad. Det står mellom Bergen, Trondheim og Stavanger, og hele byen følger spent med. Stortinget skal også stemme over opprettelsen av et statlig oljeselskap. Anna tar et livsvalg med konsekvenser for alle rundt henne.

LYKKELAND: Norges første oljefunn snur opp ned på Stavanger – byen der det er lettere å bli frelst enn full. Kritikerrost drama med cowboyer og Pia Tjelta. Norsk dramaserie, se hele serien i NRK TV.