Stort drama – stor musikk

Til daglig er han stipendiat i komposisjon ved Universitetet i Agder, i tillegg til at han underviser i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Men da oppdraget med å skrive musikk til Kodenavn Hunter 2 kom, var det nok enda mer nyttig at han også skrev musikken til første sesong av krimserien.

- Da jeg var med på audition til første sesong, fikk jeg noen scener som var klippet sammen, og som jeg og flere andre komponister ble invitert til å sette musikk til. Da skrev jeg et tema som ledsaget en fangetransport som kjørte gjennom et stort landskap, det var store eksteriørbilder, skutt med helikopter. Med andre ord ikke så intimt, men bredt anlagt. Det temaet har jeg tatt videre til denne utgaven av Hunter. I tillegg har jeg tatt med noen temaer fra noen spaningssekvenser, fordi de bygger opp spenning. Det ligger og ulmer, beskriver Christophersen.

Skal gi en uhyggelig følelse

Han har valgt en kombinasjon av synther og orkester til musikken, som innimellom er mer lydkulisser enn konkret musikk. Hører du etter kan du identifisere mange ulike lyder, både strykere og messing, noe er orkestralt, noe er synther og udefinerte lyder som ikke er fra gjenkjennelige instrumenter.

- Hunter er en serie med mye dialog. I norsk sammenheng er det ofte god tid til eksteriørbilder, man er inne i hodene til folk, der er det god plass til musikk. I Norge er det nok mindre tradisjon for å legge musikk under dialogene. Men fordi det her er så mye dialog, er det ikke meningen at det skal være veldig tydelige temaer, som forteller hva det er som skjer. Her skal man få en litt mer uviss, eller uhyggelig følelse, forklarer han.

- Musikken kan ikke ta for mye plass, særlig ikke under dialog. Den skal smelte sammen med bildene og lydbildet generelt.

- Hvilken filmmusikalsk tradisjon du står i?

- Jeg står nok i en klassisk tradisjon, kanskje litt i motsetning til andre som jobber med det samme i Norge. I Kodenavn Hunter brukte vi Kringkastingsorkesteret (KORK), det er fint for meg som har denne bakgrunnen. Hunter er krim og jeg forholder meg jo til sjangeren, men samtidig er det en serie som er stort anlagt, man slår på stortromma. Det innbyr til orkestermusikk, mener Christophersen, som altså likevel ikke har falt for fristelsen til å overdrive.

- Det kan bli for wannabe-amerikansk hvis et svulstig og stort orkester kommer for mye i forgrunnen. Men jeg har prøvd å ikke gjøre det rent symfonisk, det er det som er meningen med synth-lydene: å balansere, forklarer Christophersen.

En del av handlingen i et fiktivt afrikansk land, Mogatu, og det er hele tiden referanser til konflikt og fredsforhandlinger i Afrika i denne Hunter-sesongen. Hvordan har komponisten løst det?

- Jeg jobbet en del med afrikanske rytmer i forberedelsesfasen. Selv om vi er i Norge i det meste av serien, er Afrika-elementet med. Vi var litt fram og tilbake i forhold til hvor framtredende det skulle være, men det fungerte best med en touch av det. Det må tross alt fungere som en del av helheten. Jeg valgte også å bruke vokal – en vokal som var delvis med sist, men nå på en annen måte. Mer et rop; ut i det ukjente, det store åpne, fremmede landskapet som vi ikke kjenner, men som vi får en følelse av er der.

- Sånn som det er i Hunter-universet.