Nordmenn dropper loffen

– Folk vil ha grovbrød, nå blir det grove boller og lavkarbobrød med erter til slanking, sier baker og konditormester på Rosenborg Bakeri i Trondheim, Magnus Helgesen.

Han er en gammel ringrev i faget og er ikke i tvil.

– Vi selger knapt loff, og etterspørselen etter grove alternativ er så stor at vi akkurat nå utvikler flere saker i den gata. Vi bruker rug og vi bruker gulrot og epler. Dette er ei utvikling som har kommet i rekordfart, sier han.

• Hvilket brød er sunnest?

Nye tider

En god del av skylda har Helsedirektoratet som oppfordrer til mer bruk av grovt mel og fiber. Dessuten er det nok Tyskland, Nederland og Norge og tildels Danmark som har tradisjoner med grovt brød. Det ligger i bunnen, mener Helgesen. Han liker utviklinga.

– Bytt ut poteter og ris med grovt brød. Vi baker byggbrød som har antioksidanter så det holder, sier han.

Utviklinga er landsomfattende, skal vi tro tallene fra Mesterbakeren og Bakers som leverer brød til butikker over hele landet. De har økt salget av de groveste brødslagene med mellom 7 og 10 prosent siden 2007.

• Oppskrifter

Nesten halvparten

– De groveste brødsortene utgjør nå nesten halvparten av brødsalget vårt. Vi ser en tydelig nedgang i salget av loff og fint brød og en tilsvarende økning av grovbrød, sier marketingsjef Morten A. Andersen i Bakers.

Det økte forbruket av grovbrød henger tett sammen med interessen for helse og kosthold, mener markedsdirektør Svein Sørnes i Mesterbakeren.

– Folk vil vite hva de spiser. Mange leser innholdsdeklarasjonen på brødposene. Vi merker brødposene våre tydelig med Brødskala’n, slik at det er lett å sjekke hvor grovt brødet er.

Grov skala

Brødskala’n er en merkeordning som ble innført i 2006 og som forteller hvor mye grovt mel brødet inneholder. To tredeler av brødene som selges her i landet er med i merkeordningen som eies av NHO Mat og Drikke.

– Brødskala’n bidrar til at nordmenn bytter ut finbrødet med grovere sorter, helt i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger, sier administrerende direktør Knut Maroni i NHO Mat og Drikke, som organiserer store deler av næringsmiddelindustrien i Norge.

Brødskala’n er firedelt. Fint brød inneholder mindre enn 25 prosent grovt mel. Halvgrovt brød inneholder mellom 25 og 50 prosent grovt mel. Grove brød må inneholde minst halvparten grovt mel. Da er hele korn, sammalt mel og kli regnet med. Brød med mer enn 75 prosent grovt mel regnes som ekstra grovt.

– Det er ikke mulig å se på et brød hvor grovt det er. Mørke brød er ikke nødvendigvis de groveste. Derfor er merkeordningen en god hjelp, sier Maroni.

Ser på posen

Også i de små bakeriene er de grove brødsortene populære.

– Kundene er veldig opptatt av hvor mye fiber brødet inneholder, sier Axel Brun, daglig leder og eier av tradisjonsrike Baker Brun i Oslo.

– Vi er et håndverksbakeri og merker godt at det grove brødet blir stadig viktigere for kundene. Derfor utvikler vi også mange nye grove brødsorter. Det er viktig å tilby flere sorter slik at folk kan velge både etter grovhetsgrad og smak. Variasjon er viktig, sier Axel Brun.

Mange sorter

Nesten 900 sorter brød er meldt inn i brødmerkeordningen. Av disse er 87 ekstra grove, 271 grove, 266 halvgrove og 272 fine.

Bedriftene som benytter seg av Brødskala’n må skrive kontrakt og forplikte seg til å bruke den på riktig måte.

– Brødmarkedet er svært dynamisk, det kommer nye brødsorter inn hele tiden, sier Knut Maroni i NHO Mat og Drikke.

• Nordmenn elskar framleis brødmat