Hopp til innhold

Vil vurdere å endre støttekriteriene overfor samiske barnehager

– Sametinget verken kan eller vil gripe inn i enkelt-ansettelsesprosesser, sa sametingsråd Silje Muotka. Flere foreldre er opprørte over at den samiske barnehagen i Oslo valgte å ansette en ikke-samisktalende søker fremfor samisktalende.

Silje Muotka og Ann Mari Thomassen

SAMISK FOLKEMØTE I OSLO: Sametingsrådsmedlemmene Silje Muotka (t.v) og Ann Mari Thomassen (begge NSR) stod for regien på folkemøtet på Samisk Hus i Oslo. Folkemøtet berørte i stor grad ansettelses-opprøret blant enkelte foreldre som har barn i den samiske barnehagen i hovedstaden.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Det er selvsagt uheldig hvis en samisk barnehage ansetter ikke-samisktalende fremfor samisktalende, når begge søkere for øvrig er kompetente til en barnehagestilling.

– Men Sametinget uttaler seg prinsipielt. Sametinget verken kan eller vil gripe inn i enkelt-ansettelsesprosesser, uttalte sametingsråd Silje Muotka (NSR).

Dette sa hun på folkemøtet i regi av Sametinget, på Samisk Hus i Oslo. Et 20-talls personer bestående av både foreldre, sametingsansatte, politikere, og andre oslosamer hadde møtt opp.

Folkemøtet dreide seg i stor grad om saken der Oslo kommune og byens samiske barnehage, valgte å ansette en ikke-samisktalende pedagogisk leder fremfor samisktalende.

Dette har gjort en gruppe foreldre med barn i barnehagen opprørte.

Foreldrene er redde for at ansettelsen av en ikke-samisktalende, vil svekke barnehagebarnas samiskopplæring.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Folkemøte om bl.a. den samiske barnehagestriden i Oslo

BEKYMREDE FORELDRE: På folkemøtet om ansettelses-striden i Samisk barnehage i Oslo, uttrykte flere foreldre bekymring for sine barns samiskopplæring.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Fravek egne krav

Både samisktalende og ikke-samisktalende hadde søkt på stillingen som pedagogisk leder i «Cizáš» samiske barnehage.

I stillingsannonsen fra Oslo kommune het det at «For stilling i samisk barnehage kreves det at man er samisktalende».

Likevel fravek kommunen og barnehagen dette kravet i ansettelsen.

Kan endre støttekriteriene

Sametinget bevilger i dag pengestøtte til samiske barnehager – også til den samiske barnehagen i Oslo. Her er det visse krav barnehagene må oppfylle for å få støtte.

– Disse kriteriene kan vi ikke endre etter eget forgodtbefinnende når enkeltsaker inntreffer, sånn som i dette tilfellet. Det vil gi dårlig forutsigbarhet og dårlig stabilitet for dem som søker støtte.

– Men Sametinget evaluerer støttekriteriene til barnehagene på faste tidspunkt, og vi vil ved neste anledning se på mulighetene for å endre disse. Kanskje er det mulig å sette krav til samiskkompetanse for pedagogiske ledere i samiske barnehager, for å få støtte fra oss, sa sametingsråd Silje Muotka til de fremmøtte på folkemøtet.

– Jeg vil understreke at vi ikke skal evaluere kriteriene som følge av denne ansettelsesstriden her i Oslo. Vi evaluerer støttekriterier med jevne mellomrom uansett, tilla sametingsråd Ann Mari Thomassen overfor NRK, etter folkemøtet.

Kommune og barnehage glimret med sitt fravær

Aili Kalvemo på barnehagefolkemøtet i Oslo

HAR BARN I SAMISK BARNEHAGE: Aili Kalvemo er av foreldrene som rettet skarp kritikk mot ansettelsesvalget av ikke-samisktalende pedagogisk leder i den samiske barnehagen i Oslo.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Aili Kalvemo har to barn i den samiske barnehagen, og uttrykte stor misnøye med ansettelsen på folkemøtet – noe hun også tidligere har gjort via media.

Hun rettet skarp kritikk mot ansettelsen, og reiste flere kritiske spørsmål omkring denne.

Men ingen representanter fra den samiske barnehagen «Cizáš», eller Oslo kommune, møtte på folkemøtet.

Dermed fikk verken Kalvemo eller andre oppmøtte foreldre svar i denne omgang.

– Det var synd de ikke møtte. Men hvorfor, vet ikke jeg, sier Kalvemo til NRK.

– Både kommunen og den samiske barnehagen har fått invitasjon av Sametinget. At de ikke møtte, kan være grunnet invitasjon på kort varsel, sier sametingsråd Ann Mari Thomassen.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby