Hopp til innhold

Barnehageforelder om samisk språkkrav: – Gledelig nyhet!

Hun har kjempet iherdig for et samisk språkkrav blant ansatte i den samiske barnehagen i Oslo. Nå er forelder Aili Kalvemo med all sannsynlighet hørt. – Virkelig en gladsak for oss, sier hun henrykt når NRK slår på tråden.

Aili Kalvemo har barn i den samiske barnehagen i Oslo

KAN ENDELIG SMILE: Aili Kalvemo har barn i den samiske barnehagen i Oslo.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Nå gleder jeg meg virkelig til å møte de andre foreldrene. Det blir kjempehyggelig.

Dette sier en svært glad barnehageforelder, Aili Kalvemo.

Hun har fått med seg nyheten om at Oslo kommune og Sametinget nå inngår en samarbeidsavtale, der en del av innholdet er et krav om at den samiske barnehagen i Oslo skal ha ansatte og pedagoger som er samisktalende.

Kalvemo har over tid vært en av de fremtredende foreldrene bak dette kravet.

Aili Kalvemo på barnehagefolkemøtet i Oslo

FOLKEMØTE OM BARNEHAGESTRIDEN: Aili Kalvemo var en av flere som deltok på folkemøtet på Samisk Hus i regi av sametingsrådet, i fjor sommer. Folkemøtet dreide seg blant annet om barnehagestriden i Oslo.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Barnehagestrid kan være over

Det skapte noe furore blant enkelte foreldre som har barn i den samiske barnehagen «Cizáš» på Tøyen i Oslo, da Oslo kommune ansatte en ikke-samisktalende pedagogisk leder, selv om samisk språkkompetanse var et krav i stillingsutlysningen.

Lignende konflikter kan i fremtiden være en sagablott, med det nye avtalepunktet mellom Sametinget og Oslo kommune.

– Dette er et langt og bra steg i riktig retning. Dette kan jo også føre til at flere velger samisk språk for sine barn i fremtiden, sier Kalvemo.

– Seier for barna

Aili Kalvemo klagde til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, da Oslo kommune i ansettelsen brøt med sitt eget utlyste samiskkrav.

Du ble jo kjent via mediene for å føre denne kampen mot Oslo kommune og ledelsen i den samiske barnehagen. Er dette en personlig seier for deg?

– Klart jeg er glad nå. Dette viser vel at vår kamp har nyttet. Men dette er først og fremst en seier for de samiske barna her i Oslo og samisktilbudet her.

Raymond Johansen & Aili Keskitalo

AVSLUTTER SANNSYNLIGVIS BARNEHAGESTRIDEN I OSLO: Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) får æren av å undertegne samarbeidsavtalen mellom Oslo kommune og Sametinget. Dette skjer på Oslo rådhus på den samiske nasjonaldagen, 6. februar.

Foto: Victoria Wilden - Liv Inger Somby / NRK

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.