Hopp til innhold

Ber politikerne i Alta å prioritere de samiske barnehagebarna

Forelder Inga Laila Sara synes det både er trist og merkelig at formannskapet i Alta kommune ikke vil utvide antall barnehageplasser for samiske barn i Alta. Derfor setter hun nå sin lit til kommunestyret.

Inga Laila Sara

Inga Laila Sara med sin fire måneder gamle datter Maila Sofie

Foto: Privat

Alta sameforening, Álttá Siida A/S og Alta samiske språksenter A/S har søkt om utvidelse av Álttá siida barnehage fordi barnehagen i flere år har opplevd ventelister ved opptak. Álttá siida vil opprette en ny småbarnsavdeling med 9 nye plasser. En slik endring kan skje fra august 2015, men det betinger at Alta kommune godkjenner en slik utvidelse og gir en garanti for overføring av offentlige midler.

Nylig vedtok formannskapet i Alta kommune at de ikke vil utvide antall barnehageplasser for samiske barn i Alta . Saken skal avgjøres i kommunestyremøte 22. juni.

– Viktig for barnets språk

– Vedtaket i formannskapet er veldig trist. Samtidig er det også merkelig, for det bor jo veldig mange samer i Alta. De burde ordne samiske barnehageplasser til oss, sier Inga Laila Sara, som har søkt om barnehageplass i den samiske barnehagen for sin nå fire måneder gamle baby Maila Sofie.

– En samisk barnehage er viktig for barnets språk. I Alta vinner det norske språket over det samiske overalt. Derfor er samisk språk og kultur så viktig for meg.

De står nå på venteliste til den samiske barnehagen. Det får store konsekvenser for Sara og hennes familie om de ikke får plass.

– Vi vet ikke hvor barnet vårt skal være når vi er ferdige med permisjonen og begge må i jobb fra januar. I ytterste konsekvens må min mamma flytte til Alta og passe barnebarnet sitt. Men jeg håper jo ennå at vi får plass i den samiske barnehagen og prøver å være optimistisk.

Hun setter nå sin lit til at kommunestyret snur i saken og likevel vedtar en utvidelse.

– Jeg håper at de prioriterer samiske barn. Vi trenger virkelig flere samiske barnehageplasser i Alta.

– Regjeringen må sikre samiske barnehageplasser

Sametingsrepresentant Inger Elin Utsi (NSR)

Leder i Alta sameforening Inger Elin Utsi

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Leder i Alta sameforening Inger Elin Utsi sier hun tolker formannskapets avslag som at kommunen ikke vil prioritere samisk språk.

– Det ser ikke ut til at Alta bryr seg om sitt samiske folk når de har ikke vilje til å utvide sitt samiske tilbud.

Derfor mener hun saken må fremmes til regjeringen.

– Det kan ikke være sånn at kommunepolitikere kan stoppe samiske barns utvikling. Samiske barn skal få samiske barnehageplasser, slik norske barn får norske barnehageplasser. Det er ikke riktig at de skal lukke samiske barn ute. Regjeringen må vedta at regjeringen betaler for samiske barnehageplasser, slik at de sikres. Kommunepolitikere skal ikke kunne stoppe et slikt viktig tilbud. Det er et nasjonalt ansvar.

Hun viser til at de samiske videregående skolene allerede får midler direkte fra staten, og at slik burde det også være med de samiske barnehagene.

– Barnehageloven må endres

Silje Karine Muotka er den i sametingsrådet som han ansvar for skoler og barnehager. Hun sier at hun allerede har fremmet problemstillingen til kunnskapsministeren nylig.

– Vi har opplevd det mange plasser i Sápmi at kommunestyrene ikke prioriterer samiske barnehager, og det er utfordrende. Barnehageloven må endres og det må komme med der at samiske barn har rett til samisk barnehagetilbud. Hvis vi får det gjennom, så kan ikke enkeltkommuner si nei til dette, og de må sikre de samiske barnehageplassene, sier Muotka.

– Har ikke økonomi til flere plasser

Laila Davidsen, ordfører i Alta

Ordfører i Alta kommune Laila Davidsen

Foto: CF-Wesenberg@kolonihaven.no / Høyre

Ordfører i Alta kommune Laila Davidsen sier at formannskapets nei handler om den totale kapasiteten på barnehageplasser i Alta, hvor de har hatt for mange barnehageplasser.

– Det siste året har vi redusert. Vi har stengt en avdeling, og vi har også redusert kapasiteten på noen barnehager. Vi har ikke økonomi i Alta kommune til å ha flere barnehageplasser enn vi har søkere til.

Hun forteller at i debatten i formannskapet sa de samtidig at når de skal se på det nye helhetlige bildet i barnehagekapasiteten i Alta i årene som kommer, så skal man forsøke å få til en ordning med utvidelse av den samiske barnehagen.

– Det var tverrpolitisk ønske om å få det til, men som en isolert søknad, så kan ikke vi si ja til det, fordi det vil gå så hardt ut over økonomien. Vi er nødt til å snu alle steiner for å komme i mål økonomisk, og da er det dessverre sånn at av og til må man si nei til gode tiltak.

Synes Alta har prioritert samisk lenge

Davidsen er ikke enig med lederen i Alta sameforening i at Alta kommune ikke prioriterer samisk språk.

– Det synes jeg er urimelig å si, Alta kommune har gjort en veldig god jobb over mange år, ved både ha en egen samisk barnehage og ha samiske avdelinger i andre barnehager. Min oppfatning er er at man absolutt har prioritert å tilrettelegge for at man skal kunne ivareta samisk språk og kultur. Vi har jo også samisk klasse på Komsa skole.

– Forstår du at foreldre er skuffet og at noen har kommet i en vanskelig situasjon?

– Jeg forstår at det er mange som er skuffet og det er noe vi i de kommende årene skal ta på det høyeste alvor og tilrettelegge så godt vi kan for å få flere plasser, men samtidig er det ledig kapasitet i andre barnehager, så det skal ikke være noen som skal mange barnehageplass i Alta fra høsten.

– Løpet er ikke kjørt

Davidsen sier at løpet ennå ikke er kjørt for utvidelse av den samiske barnehagen.

– Hvis kommunestyret ønsker å si ja til søknaden, så kan kommunestyret samtidig stenge en annen avdeling i en av de kommunale barnehagene, men da er kommunestyret nødt til å prioritere.

En annen mulighet er at Alta kommune får ekstra tilskudd fra staten til flere samiske barnehageplasser.

– Kommer det ekstra tilskudd til Alta kommune sånn at vi kan øke den kapsiteten uten at det går utover den totale økonomien vår, vil mye av det problemet være løst.

Korte nyheter

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.

  • Trekker drikkevanns-protest

    De planlagte vindturbinene som kunne true drikkevannet i Berlevåg, skal flyttes.

    Det har Varanger Kraft Hydrogen besluttet.

    I fjor sa Mattilsynet nei til å utvide vindkraftanlegget på Raggovidda. Grunnen var at et eventuelt utslipp av kjemikalier ville havne i drikkevannet.

    Men en flytting av fire turbiner var alt som skulle til. Nå har Mattilsynet trukket tilbake sin innsigelse.