Hopp til innhold

Vil ta i mot flyktninger som kommer fra nord for polarsirkelen

Venstres ordførerkandidat i Kautokeino Anton Dahl er positiv til å ta i mot flyktninger til Kautokeino. – Flyktninger som kommer fra de nordlige områdene kunne vi tatt i mot, for de er vant til kulde og mørketid.

Anton Dahl

Venstres ordførerkandidat i Kautokeino Anton Dahl

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK Sami Radio

Valglogo

Under kveldens valgdebatt i Kautokeino ble det også snakk om bosetting av flyktninger, hvor partiene skulle svare ja eller nei til flyktninger.

Valgdebatt Kautokeino

Valgdebatt i Kautokeino

Foto: Åse Pulk/NRK

– Ikke sunt å være her i dette klimaet

Venstres ordførerkandidat i Kautokeino Anton Dahl sier at siden regjeringen har bedt kommunene om å ta i mot flyktninger, så vil de ta i mot flyktninger.

– Vi kan ta i mot noen, men ikke så mange. Det blir umulig. Det har vi ikke infrastruktur til i den nærmeste framtid.

Han sier at de vil ta i mot flyktninger som kommer fra den nordlige del av jordkloden.

De fleste flyktninger er vant til varme og sol. Hvis vi skal ta de i mot så må det være bare i en kortere periode, for jeg tror ikke det er så sunt for dem å være her på grunn av klimaet. Men hvis flyktningene kommer fra nordområdene, så er det ikke problem å ta i mot flyktninger.

– Hvor skal grensen gå for hvor dere vil ta i mot flyktninger fra?

– Den må gå ved polarsirkelen. Hvis vi slår en ring rundt jordkloden, så gjelder dette også land i Asia og Russland. De er vant til slikt klima som vi har.

Han har et forslag at om Kautokeino skal ta i mot flyktninger som kommer fra sørlige strøk, så må man få på plass en ordning med at de får reise til varmere strøk hver vinter.

– Jeg tror det kan bli psykisk tungt for flyktninger fra sydligere strøk å bo her.

– Burde ta i mot

De som i utspørringen svarte ja til å ta i mot flyktninger var SVs ordførerkandidat Marit Susanne Utsi og Venstres ordførerkandidat Anton Dahl.

Høyres ordførerkandidat Mikkel Isak Eira svarte «ja, om mulig». Samefolkets partis ordførerkandidat Klemet Erland Hætta og Arbeiderpartiets ordførerkandidat Johan Vasara svarte at man burde ta i mot flyktninger.

– Vi ser nøden til folk, og derfor burde vi ta i mot flyktninger. Men samtidig ser vi at kommuneøkonomien ikke tillater det. Vi mangler boplasser, også til våre egne innbyggere, og vi har måttet sette i verk alvorlige sparetiltak. Hvis vi skal ta i mot flyktninger, og tilby dem boplass og jobb, så må vi først komme oss ut av ROBEK. Hvis vi hadde hatt økonomi til det, så kunne vi gjerne tatt i mot ti flyktninger. Hvis alle kommuner tar i mot ti, så har vi innfridd målet til regjeringen, om å ta i mot 8000 flyktninger i løpet av to år, sier Vasara.

Fastboendes listes ordførerkandidat Hans Isak Olsen, Senterpartiets ordførerkandidat Inga J. Eira, Fremskrittspartiets ordførerkandidat Nils Mathis O. Hætta og Flyttsamelistas ordførerkandidat Anders S. Buljo svarte nei til å ta i mot flyktninger.

Kommunestyret i Kautokeino har tidligere sagt nei til å ta i mot flyktninger .

Ordførerkandidater i Kautokeino 2015

Ordførerkandidatene i Kautokeino 2015

Foto: Åse Pulk/NRK

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohcit oahpaheaddjiohppui - eambbosat háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohčamušain.

    Dan čájehit «Samordna opptak» logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektediehta ja medisiidna leat ain dat bivnnumus oahput.

    Ohcit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohciidlohku oahpaheaddjiohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.