Hopp til innhold

Sámealbmot Listu: – Eiendomsskatten burde fjernes i distriktene

KAUTOKEINO/OSLO (NRK): Ordførerkandidaten for lokalpartiet Klemet Erland Hætta vil gjøre Kautokeino til en mer attraktiv kommune å flytte til ved å lette på den omdiskuterte eiendomsskatten i de små bygdene i kommunen.

Ordførerdebatt i NRK's studio i Kautokeino

DEBATT: Slik så det ut i studio før debatten i NRK Sápmis lokaler i Kautokeino.

Foto: John Einar Eira / NRK

Det var under den samiske valgdebatten til NRK Sápmi at den tidligere Kautokeino-ordføreren, som var ordfører i tre perioder fra 2003 til 2015, la frem forslaget.

– Eiendomsskatten burde fjernes i distriktene. Hvis Kautokeino ville tatt bort eiendomsskatten ute i de mindre plassene i kommunen, så ville det kanskje oppmuntret folk til å flytte dit, sier Hætta.

I 2019 har 371 av 426 kommuner i Norge valgt å innføre eiendomsskatt, ifølge SSB. Hver enkelt kommune kan velge å innføre en slik skatteavgift.

Kautokeino kommune er én av de 371 kommunene som har eiendomsskatt.

Prøvd å fjerne eiendomsskatten uten å lykkes

I kommunen er det flere mindre bygder. For å nevne noen har vi blant annet Máze, Áidejávri og Šuoššjávri.

Hætta viser til at tilbudene kanskje ikke er like gode ute i disse bygdene og at det derfor vil gjøre seg godt med en slik «bonusordning».

– Det er mulig å endre på hvor det er eiendomsskatt og ikke. Dette har vi prøvd å gjøre noe med, men vi har ikke fått flertall, sier Hætta.

Det var akkurat på dette temaet diskusjonene og forskjellene blant de politiske partiene i Kautokeino kommune kom frem.

Kautokeino fastboendes liste med 3.-kandidat Isak Mattis O. Hætta banket nærmest i bordet over at eiendomsskatten burde fjernes og viste til at deres parti har prøvd på det flere ganger. Samtlige forsøk uten å lykkes.

– Arbeiderpartiet har ikke vært interessert i å diskutere denne skatten, sier Isak Mattis O. Hætta.

Noen av ordførerkandidatene i Kautokeino kommune

BREDE GLIS: Før debatten i NRK Sápmis lokaler var det god stemning blant ordførerkandidatene i Kautokeino kommune. Spørs om det var like god stemning etter debatten? Fra venstre: Høyres Ante Bals, 3.-kandidat i Fastboendes liste Isak Mathis O. Hætta, Sosialistisk Venstres Marit Susanne Hætta, Sámealbmot Listu Klemet Erland Hætta og Arbeiderpartiets Mikkel Ailo Gaup.

Foto: John Einar Eira / NRK

– Useriøst forslag

På motsatt side satt Kautokeinos flyttsamelistes ordførerkandidat, Anders S. Buljo. Han var kjapt fremme med å påpeke at det var Høyres tidligere ordfører i kommunen, Ellen Inga O. Hætta, som i 1988 innførte eiendomsskatten.

– Vi har akkurat kommet ut av en ROBEK-tid og kommunen har hatt mulighet til å komme seg bort fra eiendomsskatten, men det har ikke kommet løsninger på hvor man skal hente de fem millionene som vi får via eiendomsskatten, sier Anders S. Buljo som er ordførerkandidat for Kautokeinos flyttsameliste.

– Jeg mener det er et useriøst forslag når kommunestyret kommer med slike forslag, følger Buljo opp med.

Korte nyheter

  • Vil bygge ny flyplass i Kautokeino

    NSRs sametingsgruppe ber sametingsrådet om behovet å etablere fylplass i Kautokeino.

    Våren 2024 legger regjeringen frem nasjonal transportplan (NTP) 2025-2036.

    Reperesentant Maren Benedicte Nystad Storslett, forteller at Kautokeino har siden 50-tallet arbeidet med å åpne flyplassen i kommunen. Det er allerede ferdig anlagt flystripe på 1.100x 30 meter på grusdekket rullebane. Skriver Sagat

    Maren Benedicte Nystad Storslett
    Foto: Malene Gaino Buljo / NRK
  • Foxtrot-fierpmádat lea registrerejuvvon guđa politiijaguovllus Norggas

    Kripos duođaštii dán vahkku ahte Foxtrot-fierpmádat doaibmá Norggas.

    – Mii leat dán rádjai registreren doaimmaid olbmuin geain lea gullevašvuohta Foxtrot-fierpmádahkii guđa politiijaguovllus, dadjá Kripos-hoavda Kristin Kvigne.

    Son čatná ášši gos guokte olbmo jávke Tråantes njukčamánus ja narkotihkkaášši Romssas diibmá juovlamánus, Foxtrot-fierpmádaga doaimmaide Norggas.

    – Norggas lea dilli sullii seammalágan go Ruoŧas, gos mis leat duogášolbmot geat ásset olgoriikkas ja geat buori muddui stivrejit organiserejuvvon vearredaguid doppe. Duogášolbmot Ruoŧas stivrejit Tyrkias ja duogášolbmot Norggas fas Marokkos, dadjá Kvigne.

    Vearredahkkin lea duppal riikkavulošvuohta ja danin ii sáhte Norgga politiijat sin váldit gitta, vaikko vel sii leatge ohccojuvvon riikkaidgaskasaččat, lohká son.

    Politiijat deattuhit ahte ii leat seammá dilli gal Norggas go Ruoŧas.

    Loga olles ášši dárogilli.

    Kristin Kvigne, Kripos-sjef
    Foto: Daphne Steketee / NRK
  • Ny lov gir ikke-samiske elever rett til opplæring i samisk

    1. august 2024 trer den nye opplæringsloven i kraft, men mye av innholdet i dagens opplæringslov videreføres, melder Utdanningsdirektoratet.

    I oversikt over de viktigste endringene og de som gjelder skriftspråk og språkrettigheter framkommer det at:

    Retten til opplæring i og på samisk videreføres. Men i ny lov får ikke-samiske elever som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen rett til opplæring i samisk i videregående skole.

    Det er også tatt inn i loven at en del av opplæringen i samisk skal tilbys i et samiskspråklig miljø dersom det er nødvendig for at opplæringen skal være pedagogisk forsvarlig.

    Elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn som går på skole i Troms og Finnmark fylke får rett til opplæring i kvensk eller finsk i grunnskolen uavhengig av hvor mange elever per kommune eller skole som ønsker slik opplæring.

    Målet med den nye opplæringsloven er at ny lov skal være mer oppdatert, mer tilgjengelig, mer forståelig og mer tilpasset dagens samfunn og hverdagen i den norske opplæringssektoren.

    Det er også et mål å kunne bruke regelverket som styringsvirkemiddel når det er nødvendig og hensiktsmessig, opplyser Utdanningsdirektoratet.

    Ankarede-2023
    Foto: Inga Maret Solberg / NRK