– Vi kan ikke annet enn å beklage, sier varaordfører Hans Isak Olsen i Kautokeino kommune.
Til tross for at kommunepolitikerne har vurdert flere løsninger, så mener de likevel at kommunen mangler økonomiske forutsetninger for å ta imot flyktninger.
– Vi har per dags dato ingen boliger å tilby flyktninger. Men boligmangel er bare en av de mange utfordringer i denne sammenheng. Vi har heller ikke tilstrekkelig skole- og helsetilbud. Språksituasjonen gjør det heller ikke enklere for oss å ta imot flyktninger, forklarer Olsen.
Frivillig
Kautokeino kommune er ikke den eneste samiske kommunen som har sagt nei til å bosette flyktninger i 2014. Det har også Karasjok, Tysfjord og Rørvik gjort.
Hvert år sender Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) ut et forslag til hvor mange flyktninger de mener norske kommuner bør bosette. I år har de anmodet kommunene å ta imot til sammen 10.700 flyktninger.
Men ordningen er frivillig og hittil i år har kun 338 av landets 428 kommuner sagt ja til å ta imot 7.768 personer.
Positivt i Nesseby
Av samiske kommuner er Kåfjord, Tana, Nesseby, Lavangen og Porsanger på ja-sida.
Nesseby vil ta imot ti nye flyktninger hvert år frem til 2017.
– De åtte som allerede har flyttet til Nesseby, trives bra her, forteller kommunens flyktningkonsulent Trine Askheim.
Hun ser ingen hindringer i veien for å ta imot enda flere flyktninger. Hennes oppgave er å integrere de nye tilflytterne på best mulig vis. Ifølge Askheim har nessebyværingene tatt godt imot flyktningene.
– Jeg har selvsagt ikke snakket med alle nessebyværinger, men tror likevel at de synes det er helt greit med nye folk i kommunen.