NRK Meny
Normal

Ordfører vil ta imot syriske flyktninger – kommunestyret nekter

Om 10.000 syriske flyktninger ankommer Norge i løpet av de to neste årene, vil ikke Karasjok kommune ta imot en eneste én. – Dette er veldig beklagelig, sier ordfører.

Syriske kurdere i en flyktningleir i Suruc, Tyrkia.

Syriske kurdere i en flyktningleir i Suruc, Tyrkia. Nå er det snakk om at 10.000 syriske flyktninger kanskje skal få bosette seg i Norge.

Foto: KAI PFAFFENBACH / Reuters

Kommunestyret i Karasjok har bestemt seg for å ikke ta imot flyktninger de neste to årene. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) derimot, anslår at Karasjok og Kautokeino er i stand til å ta imot 59 flyktninger.

Det er et menneskelig ansvar vi har

Anne Toril Eriksen Balto, ordfører i Karasjok

Dårlig økonomi skal være hovedårsaken til at kommunene nå ikke ønsker å ta imot det antallet flyktninger IMDI har bedt de om.

– Hvor skal vi huse disse? De har ikke noe sted å bo her, sier varaordfører i Kautokeino, Hans Isak Olsen til NRK.

Det samme sa kommunen i fjor. Da var lege,skoleplass og språkopplæring en av årsakene til at de ikke kunne imøtekomme IMDIs forespørsel.

– Har dere ikke andre former for norskopplæring i kommunen som disse flyktningene kan bli en del av?

– Jo, men det er på skolen. Disse det er snakk om i dette tilfellet kommer uten å snakke ett eneste ord norsk. Det er klart det krever en annen form for opplæring.

Flyktninger fra Kobani i Syria

Det anslås at Norge skal ta imot 10.000 flyktninger fra Syria i løpet av de to neste årene.

Foto: KAI PFAFFENBACH / Reuters

Ordfører: – Ja til flyktninger

Også i Karasjok er norskopplæring og boplass aspekter kommunestyret bruker i sin begrunnelse. Men ikke alle er enige i det:

– Jeg ønsket veldig gjerne å ta imot flyktninger hit til kommunen. Det er et menneskelig ansvar vi har, sier ordfører Anne Toril Eriksen Balto til NRK.

– Hvorfor blir det ikke slik, da?

– Fordi kommunestyret sier nei. De tok det ikke engang opp til vurdering, slik at vi kunne se hvilke muligheter vi har.

Anne Toril Eriksen Balto

Ordfører i Karasjok, Anne Toril Eriksen Balto, vil gjerne at kommunen skal ta imot syriske flyktninger. Det er ikke kommunestyret enig i.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ifølge Eriksen Balto var kommunestyrets begrunnelse at Karasjok har nok av egne kommunale utfordringer å hanskes med, før man tar imot flyktninger.

NRK har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med varaordfører Solveig Boine Nikkinen (Ap) for å få en kommentar.

16.830 flyktninger

Bakgrunnen for forespørselen fra IMDI er at Norge i 2015 og 2016 trolig skal ta imot 10.000 kvoteflyktninger fra Syria. De fleste kommunene har sagt seg villige til å ta imot et betydelig mindre antall flyktninger enn det er behov for.

Av de samiske kommunene har så langt Kautokeino og Karasjok takket nei til flyktninger, mens Porsanger, Tysfjord og Rørvik ennå ikke har svart IMDI.

Tana, Nesseby, Snåsa og Lavangen har sammen med Kåfjord sagt at de er villige til å ta imot et visst antall i løpet av de to kommende årene.

– Samfunnsansvar

Jonas Gahr Støre

Jonas Gahr Støre har foreslått at Norge skal ta imot 10.000 syriske flyktninger i 2015 og 2016.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

I Kåfjord kommune i Troms ønsker de å ta imot totalt 20 flyktninger. Det blir i tillegg til de 70 flyktningene som allerede bor i kommunen.

– Vi har en plikt til å hjelpe de som sitter i kø i Norge. Det er snakk om et samfunnsansvar vi alle bør ta på alvor, sier fungerende ordfører Svein Leiros.

– Hvordan er det slik at dere har råd til å ta imot flyktningene, i motsetning til mange andre kommuner?

– Det må kommunene selv svare for. Det er såklart viktig at det ikke blir ekstrakostnader for kommunen, sier han.

I dag fungerer det nemlig slik at staten betaler for de fem første årene flyktningene er bosatt i de respektive kommunene. Etter disse fem årene er det kommunen selv som må sørge for dem økonomisk.

– Det blir ikke noe problem. Disse menneskene kommer til å være så godt integrert og en del av samfunnet vårt at de klarer seg selv etter fem år, svarer Leiros.

– Og hvordan går Kåfjord løs på utfordringen med bosteder?

– Vi har inngått en avtale med en privat aktør som er i gang med å bygge leiligheter. De skal vi leie av han, som flyktningene skal bo i. Dette ordner seg, uten tvil, avslutter Leiros.