Hopp til innhold

Vegvesenet bryter loven – vil nå skilte på samisk landet rundt

Vegvesenet innrømmer å ha brutt regelverket i flere tiår ved å unnlate å skilte på samisk. Nå beklager Vegvesenet og vil skilte landet rundt. – Gjennomslag, jubler sametingsråd.

Bodø-Bådåddjo-skilt

BÅDÅDDJO: I 2011 kom Bådåddjo-skiltet på plass, og er én av to steder som er skiltet på lulesamisk.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Hittil har det nærmest bare vært skiltet på norsk i de fleste kommunene i landet, selv om også de samiske språkene er offisielle språk i Norge.

Nå gjør Statens vegvesen helomvending og vil bidra til å gjøre Norge mer samisk ved å skilte mye mer.

Jacob Trondsen, Vegdirektoratet

Jacob Trondsen i Vegdirektoratet beklager.

Foto: Henriette Erken Busterud

– Dette er noe vi vil følge opp så snart som mulig, bekrefter Jacob Trondsen, avdelingsdirektør for trafikkforvaltning i Statens vegvesen til NRK Sápmi.

I en e-post til NRK innrømmer de at de har hatt feil praksis over svært mange år i forhold til å skilte på samisk. Vegvesenet hadde overlatt avgjørelsen til kommunene om stedene skulle skiltes, som førte til at svært få steder fikk samiske skilt.

Bestiller

Nå vil de etablere retningslinjer for å rette opp den store språkfadesen, og tar ansvaret selv.

– Nå etableres det retningslinjer. Så bestiller vi skilt og gjør avtaler med entreprenører som skal skru opp skiltene, så noe tid vil det ta, forteller avdelingsdirektøren.

Vegvesenet har i dag ingen oversikt over hvor mange steder som nå vil få samiske skilt, og hva det vil koste.

Det blir en god følelse å komme hjem til Murgos.

Rávnná Horndal

– God følelse

Et av stedene som får samisk skilt er Mørsvikbotn, med det lulesamiske navnet Murgos.

– Det betyr mye. Da ser folk at det også bor samer her. Barna mine har ventet lenge, og kommer til å bli veldig glad når det endelig er på plass.

Horndal er skuffet over at Vegvesenet ikke har gjort jobben sin alle disse årene.

– Over 20 år og det har ikke skjedd noen ting. Konsekvensen er at den samiske tilknytningen har blitt borte hos mange, og er ikke naturlig å se for seg i dag.

Rávnná Horndal

Rávnná Horndal er strålende fornøyd med å få hjemstedet sitt skiltet på lulesamisk.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

En stor glede. Helt ubeskrivelig.

Sametingsråd Lars Filip Paulsen

Oppblomstring

Det er en stor seier for de samiske språkene at Vegvesenet beklager og tar ansvaret, mener sametingsråd Lars Filip Paulsen.

– Dette er et gjennomslag. Vi kommer nå til å se en oppblomstring av samiske stedsnavn.

Man må ikke undervurdere hvor stor personlig betydning det er for samer å få se sine stedsnavn synlig i offentligheten, mener Paulsen.

– Det er utrolig viktig å synliggjøre at det finnes samisk befolkning i området, og at man får aksept for det. Et steg i riktig retning for å akseptere at det finnes samisk befolkning på stedene.

Lars Filip Paulsen

Lars Filip Paulsen betegner skiltfadesen som trasig.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Beklager

Statens vegvesen beklager at de ikke har skiltet slik de skulle.

– Dette er ikke tilfredsstillende og noe vi beklager. Det kan også se ut som om vi ikke har fulgt opp lovens bokstav og hensikt, innrømmer Trondsen.

Trondsen ber kommunene om hjelp for å finne ut hvilke steder som skal skiltes.

Vedtatte lulesamiske stedsnavn

RETTING: Bildeteksten på kartet er endret. Tidligere sto det at kartet viser lulesamisk område. Det er ikke helt riktig, da kartet viser lulesamisk OG pitesamisk område. Men lulesamisk skrivemåte skal benyttes i dette området, i følge forskrift om skrivemåten av stadnamn.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK