Droppet hundrevis av samiske veiskilt

Kulturdepartementet sier at det er ulovlig å ikke bruke samiske navn på skilt. Likevel fikk bare en liten brøkdel av skiltene i nordnorske byer samiske navn.

Narvik og skilt for Narvik og Harstad

FÅTT SKILT: Byen Narvik fikk noen samiske skilt tidligere i februar. Det fikk også Harstad og Fauske.

Foto: Bente Hjellsand (Bildemontasje: NRK/Simon Piera Paulsen)

Til samenes nasjonaldag fikk de tre nordnorske byene Harstad/Hárstták, Narvik/Áhkánjárga og Fauske/Fuossko samiske skilt inn til byene etter at de vedtok samiske navn.

Men mindre enn to prosent av skiltene har nå fått samiske navn.

Torgeir Nordkild

REAGERER: Leder i Bjerkvik og omegn sameforening, Torgeir Nordkild, oppfordrer Vegvesenet til å se nærmere på sine retningslinjer.

Foto: Privat

Det reagerer Bjerkvik og omegn sameforening på.

– Det vil være en fortsettelse på usynliggjøring av samiske navn, sier leder Torgeir Nordkild, som mener at det er viktig at samiske stedsnavn synliggjøres.

– Men det bidrar ikke akkurat Vegvesenet til, legger han til.

For Statens vegvesen har bestemt at det bare er byenes blå stedsnavnskilt som skal bære de samiske navnene, og ikke de hvite og gule veivisningsskiltene som viser vei til byene.

Det betyr at det er satt opp 2–3 skilt med samiske navn i hver by, mens flere hundre gule og hvite veivisningsskilt fremdeles bare er på norsk.

Harstad Hárstták

AVDUKET: Det nordsamiske skiltet i Harstad, Hárstták, ble avduket på samenes nasjonaldag.

Foto: Mathis Eira / NRK

– Skal være kontinuitet

Vegvesenet begrunner avgjørelsen med at det skal være kontinuitet i vegvisningen.

– Dersom det settes opp skilt på to språk på skilttavle med gul vegvisning en plass, så bør det også gjennomføres på alle tilsvarende skilttavler. Og det er begrenset hvor mange visningsmål det kan skiltes til i det enkelte vegkryss/rundkjøring, skriver Vegvesenet i vedtakene.

– Det vil av praktiske årsaker være svært vanskelig å skilte tospråklig på samtlige skilttavler som har inntatt dette stedsnavnet på gul vegvisning.

Bør vurdere praksisen

Fauske kommuneskilt

STAVET FEIL: Fuossko-skiltet var allerede hengt opp før det ble oppdaget at navnet er stavet feil. Bokstavene o og u har byttet plass.

Foto: Fauske kommune / Fuosko suohkan

Lederen for Bjerkvik og omegn sameforening forstår Vegvesenets argumenter, men mener at hensynet til synliggjøringen av samiske navn bør veie tyngst.

– Hvis det skal være en kontinuitet, slik som Vegvesenet vektlegger, så må man jo skilte til Áhkánjárga (på norsk: Narvik) helt fra Oslo, sier Torgeir Nordkild, og legger til:

– Vegvesenet bør absolutt se på retningslinjene sine, spesielt de som gir konsekvenser for flerspråklige stedsnavn.

Få stedet skiltet på samisk

I desember i fjor avdekket NRK at det finnes minst 24 vedtatte lulesamiske stedsnavn som ikke brukes på veiskilt, selv om stedet er skiltet på norsk.

Stedsnavnsloven er tydelig på at samiske og kvenske stedsnavn skal brukes av det offentlige dersom det er i bruk blant folk som bor fast eller har næringsmessig tilknytning til stedet.

I kjølvannet av oppslaget presiserte Kulturdepartementet at Statens vegvesen er pliktet til å bruke samiske navn på skilt.

– Det er ikke lov å la være å bruke vedtatte samiske navn, opplyste Kulturdepartementets seniorrådgiver Elisabeth Fjørtoft til NRK i desember.

– Statens vegvesen skal etter loven bruke det vedtatte navnet på eget initiativ i tjenesten når det er ført inn i Sentralt stedsnavnsregister.

Vegvesenet tok dette til etterretning, og lovet da å se nærmere på dagens praksis.