Hopp til innhold

Tiendeklassing: – Samiskundervisningen er så dårlig at jeg neppe klarer eksamen

Malene Johnskareng Erke i Sør-Varanger fortalte for to år siden at hun ikke fikk den samiskundervisningen hun har krav på. Situasjonen er fortsatt den samme.

Malene Johnskareng Erke

Malene Johnskareng Erke (15) vil gjerne lære sitt morsmål så godt som mulig, men det å lære samisk i Sør-Varanger er ikke bare bare.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Valglogo

– Nå har jeg en fast lærer, men opplegget fra skolen er både tilfeldig og på et veldig lavt nivå. Derfor tror jeg at jeg ikke vil lære nok til å bestå eksamen hvis jeg kommer opp i samisk til neste år, frykter Malene Johnskareng Erke.

15-åringen går på Kirkenes ungdomsskole i Sør-Varanger og er avgangselev neste år.

Hun får undervisning i Samisk 2, det vil si det som før ble kalt for samisk som andrespråk.

Med Samisk 2 kan elevene oppnå en språkkompetanse i samisk, som gjør dem i stand til å bruke språket skriftlig og muntlig, og de vil ha mulighet til å fortsette med studier på høyere nivå der opplæringsspråket er samisk.

Tallspill for en tiendeklassing

Da NRK møtte Malene Johnskareng Erke på tirsdag fortalte hun at samiskundervisningen den dagen besto av tallspill, noe som vanligvis brukes i barnehager eller i småskolen i barneskolen.

– En tiendklassing har veldig lite å lære av dette, påpeker den unge jenta.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kirkenes ungdomsskole

Bygningsmassen i Kirkenes ungdomsskole er ganske ny. Skolen ble åpnet 5. desember 2011 og er samlokalisert med barneskolen og kulturskolen. Ungdomsskolen har cirka 240 elever.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Malenes mor, Lisbeth Johnskareng, sier at hun har tatt opp jentas undervisningssituasjon med skolen. Hun håper at de tar situasjonen seriøst og at de vil komme med gode løsninger før det er for sent.

Lisbeth Johnskareng

Lisbeth Johnskareng.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Dette har med Malenes fremtid å gjøre. Hvis hun ikke får god nok samiskundervisning så vil det gå utover karakterene hennes i faget og muligheten hennes til å lære nok til å klare eksamen. Hvis eksamen skjærer seg på grunn av mangelfull undervisning fra skolens side, så vil dette ødelegge for mulighetene hennes videre i livet, påpeker Johnskareng.

– Lover å gi god opplæring

Rektor Mirchael Berstad i Kirkenes ungdomsskole sier han er informert om saken til Malene Johnskareng Erke, og han beklager at den unge jenta ikke får den undervisningen hun har krav på.

– Vi er kjent med bekymringene fra foreldrene rundt Malene sin samiskundervisning. Vårt mål er at alle elevene skal få undervisning tilpasset sitt nivå og tilpasset evneplanen i faget. Utfordringene er alltid å ha kontinuitet og og kvalitet i et fag som har såpass få elever og derfor også få lærekrefter, sier Berstad.

Hvorfor er situasjonen slik?

Michael Berstad

Rektor Michael Berstad.

Foto: Privat

– Sør-Varanger kommune har i mange år hatt en utfordring med å rekruttere og å beholde kvalifiserte lærere i samisk. Det er også en utfordring å ha mange nok lærere til at det blir en kvalitet og kontinuitet ved for eksempel fravær. Også i denne saken har dette vært en utfordring over flere år, forklarer Berstad.

Kirkenes ungdomsskole har nå fått en utdanningshjemmel gjennom Fylkesmannen i Finnmark. Dette har gitt skolen mulighet til å ha en lærer i full utdanning i samisk.

– Dette vil styrke vår mulighet til å gi tilpasset med god kvalitet og kontinuitet i fremtiden, tror rektoren.

Men hva gjør dere for å løse situasjonen til Malene og andre som sliter i år?

– Utfordringene for Malene er at hun har Samisk 2. En del andre elever har Samisk 3, og der er det lavere kompetansemål. Vår utfordring er å tilpasse undervisningen. Derfor vil vi være i dialog med Malene og foreldrene hennes for å finne gode løsninger. Vi kan måtte hente eksterne krefter enten ved at fysisk sette personer kommer inn eller at vi må gjøre dette nettbasert, forklarer Berstad.

Kan du garantere at opplegget blir bra nok til at hun vil klare en eventuell eksamen neste vår?

– Det vi kan garantere er at hun hvertfall skal få et opplegg hvor undervisningen er tilpasset kompetansemålene i Samisk 2, og at hun skal få en kontinuerlig og god undervisning, svarer rektor Michael Berstad.

Uheldig med samiskundervisningen

Hun har ikke akkurat vært heldig med samiskundervisningen så langt i sitt unge liv.

For akkurat to år siden sto hun frem i NRK Sápmis valgsending for sametingsvalget, og fortalte at hun i løpet av de to siste årene nesten ikke hadde hatt samiskundervisning ved Hesseng flerbrukssenter.

Grunnen til det var at samisklæreren til Malene ble sykmeldt. Siden da klarte ikke skolen å gi henne den samiskundervisningen hun har krav på.

– Det er trist. Utrolig kjedelig å være på skolen når jeg ikke har noe å gjøre eller når jeg ikke kan lære noe. Veldig trist. Ofte har jeg tenkt å bare gi opp og slutte med å lære samisk. Men jeg har hele tiden håpet at ting skal bli bedre og derfor har jeg holdt ut, uttalte Malene Johnskareng Erke til NRK 27. august 2013.

Cecilie Hansen

Ordfører Cecilie Hansen (Sp).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ordfører Cecilie Hansen sa da at hun beklaget at de samiske elevene følte at de ikke ble skikkelig tatt vare på i skolene i kommunen. Dette lovte hun å rette på snarest.

– Jeg kommer til å be om en rapport på situasjonen sånn at vi får se hva slags virksomheter (skoler) det dreier seg om og at vi også får satt i gang tiltak for å gjøre noe med situasjonen. Ting skal være på plass i det nye skoleåret, lover hun.

– Når vil du gjøre det?

– Det vil jeg gjøre så fort nå etter at folk kommer tilbake etter ferien.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.