Hopp til innhold

Skuffet og opprørt over at reinbeitekonvensjonen trekker ut i tid

– Nå går vi mot en ny vår og sommer uten en reinbeitekonvensjon. Jeg er skuffet og opprørt, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Myndighetene i Norge og Sverige har hatt en felles målsetting om at ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon skal bli ratifisert i løpet av 2016, men nå kommer arbeidet med en ny konvensjon trekke ytterligere ut i tid fordi man på svensk side igangsetter et utredningsarbeid . Det er høyst usikkert når en ny konvensjon kan bli ratifisert.

Føler at myndighetene trenerer saken

– Jeg er veldig skuffet. Dette er et brudd på løftene både den norske landbruksministeren og den svenske kom med i Luleå i november om å ratifisere konvensjonen i løpet av 2016. Vi er ikke ett skritt nærmere en løsning på et samisk problem som er skapt av den norske og den svenske staten, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Hun synes ikke det er akseptabelt at det på svensk side skal igangsettes et utredningsarbeid nå.

– Jeg synes det er meget merkelig at man på svensk side skal sette i gang en egen utredning. Hvis saken skal utredes på nytt, så må man lage en felles utredning. Dette er ikke bare en sak som berører svensk side, det er også en sak som berører norsk side, sier Keskitalo, som ikke tror at en ensidig svensk utredning vil gi noen ny felles løsning.

– Jeg vet ikke hva de håper å finne ut på de månedene de har satt av til utredningen, som skal være ferdig i juni, sier Keskitalo, som har følelsen av at man trenerer saken.

– Jeg tror at dette er en delikat og vanskelig sak for dem, siden de ikke klarer å komme til enighet, sier Keskitalo, som også undrer seg over at Sametinget i Sverige har godtatt arbeidsmåten til den svenske regjeringen.

– Verst tenkelige situasjon

Norsk-svensk reinbeitekonvensjon opphørte å gjelde i 2005, og siden har det ikke vært en avtale som regulerer reinbeiteområdene mellom Norge og Sverige. Ny konvensjon ble undertegnet i 2009, men på grunn av motstand fra samisk hold, spesielt på svensk side, har ratifiseringen ennå ikke skjedd.

De som taper på at man ikke får på plass en reinbeitekonvensjon er reineierne i Norge og Sverige, mener sametingspresidenten.

– De har mange ganger sagt at denne situasjonen man er i nå er den verst tenkelige situasjonen, fordi man ikke vet hvilke lover og regler man skal følge. Noen følger norske lover, mens andre følger Lappekodisillen. Dette fører bare til uenigheter og konflikter, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK