Hopp til innhold

Denne kolleksjonen vekker oppsikt

En kjent svensk klesdesigner blir kritisert for sin julekolleksjon.

– Jeg synes hun utnytter og kommersialiserer tradisjonelle samiske mønstre, sier samisk kulturarbeider Liselotte Wajstedt til SVT Sápmi.

Klesdesigneren Gudrun Sjödén slipper nå sin samiskinspirerte kolleksjon. Hun har butikker over hele verden, blant annet i Norden, USA, Tyskland og England.

– Ikke riktig

Wajstedt mener at deler av kolleksjonen til Sjödén ser ut til å bære samiske familiemønstre.

Liselotte Wajstedt

Liselotte Wajstedt mener at Gudrun Sjöden utnytter tradisjonelle samiske mønstre.

Foto: Marita Andersen / SVT


– I og med at Gudrun Sjödén lager klær til svenske middelklassekvinner er det ikke riktig at de skal kunne gå i våre familiemønstre, sier hun.

  • Hva synes du om kolleksjonen? Diskutér under saken!

«Mormorsmor var av samesläkt från Kolahalvön»

Gudrun Sjödén forteller at inspirasjonen til julekolleksjonen kommer av at hun selv er av sameslekt.

Til NRK Sápmi skriver hun:

«Mormorsmor var av samesläkt från Kolahalvön och en rad starka kvinnor finns i släkten. Deras allmoge-slöjd kombinerat med pappas sörmländska bondekultur har i mer än 50 år givit mig inspiration i klädskapandet. Från Lappland och samernas kultur har jag hämtat inspirationen till julens kollektion.»

Men det er ikke bare fra samisk kultur Sjödén henter sin inspirasjon. Fjerne kulturer er også en stor inspirasjon, ifølge designeren, hun viser til at mange av disse fjerne kulturenes tekstiler har sin fargerikhet til felles med samisk tekstil.

«Likväl som jag låtit mig inspireras av fjärran kulturer – i Afrika, i Indien, i Centralamerika, ja var som helst i världen. För på något sätt håller alla dessa textila traditioner samman i ett form- och färgspråk som har en gemensam nämnare. Ofta figurativt, ofta färgstarkt. Så blev julens kollektion till utifrån tanken på mitt samiska ursprung och med en blandning av all världefolklorens.»

Artikkelen fortsetter under videoen.

Saken er om Liselotte Wajstedt som kritiserer den svenske designeren Gudrun Sjödén for å ha brukt tradisjonelle samiske mønstre i sin nye kolleksjon. Saken er laget av SVT Sápmi og NRK Sápmi.

Se nyhetssaken om kritikken laget av SVT og NRK her.

Samisk designer har ikke noe imot kolleksjonen

Den samiske designeren Anne Berit Anti, som står bak ABANTI design, sier at hun tydelig ser at kolleksjonen er inspirert av det samiske.

Hun har derimot ikke noe problem med Sjödins kolleksjon. Anti får derimot en følelse av velvære av at en kjent designer med samisk bakgrunn kommer med en slik kolleksjon.

– Om det hadde vært en annen designer så hadde jeg skjønt om det kom reaksjoner.

Anne Berit Anti

Anne Berit Anti får en god følelse av Sjödens samiskinspirerte kolleksjon.

Foto: Tor Egil Johansen / NRK


Designeren synes det er fint at det samiske på den måten synes i vid omkrets.

– Dette betyr jo at samisk design gjøres synlig lenger enn bare til Sápmi. Det at en designer med samiske aner gjør dette, det er en veldig god følelse.

Hun skjønner likevel at bruken av holbien (nederste del av kvinnekoften) vekker reaksjoner, og ønsker debatten velkommen, slik at samiske designere får innsikt hva som er akseptert i det samiske samfunnet og hva som ikke er det.

Synes Sjödén romantiserer samisk kultur

Til det at Sjöden er av samisk bakgrunn, og om det da er greit at hun lager slike klær, sier kulturarbeider Liselotte Wajstedt, følgende til SVT Sápmi:

– Det er et vanskelig spørsmål, men jegvet ikke om hun er samisk, og fra hvilket område. Selvfølgelig mener jeg at man kan inspireres, men å kopiere for eksempel holbien, som er båndet på kofta, mener jeg er feil, fordi den har en sterk symbolsk verdi.

Hun legger til at hun synes kolleksjonen er gammeldags.

– Jeg synes å se kolleksjonen var som å gå tilbake til 50-tallet, når du ser hvordan klærne omtales i bildene. De romantiserer den samiske kulturen, sier Wajstedt til SVT.

Kolleksjon fra Gudrun Sjödén Design AB

Gudrun Sjödén skriver at hennes nye kolleksjon er inspirert av det samiske. Samisk kulturarbeider Liselotte Wajstedt mener designeren utnytter og kommersialiserer det samiske, mens samisk designer Anne Berit Anti ønsker debatten velkommen.

Foto: Mats Widén

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby