Hopp til innhold

Vil verne om samisk kultur

Sametingspresidenten lover å hjelpe til å stoppe turistindustriens misbruk av samisk kultur.

Demonstrasjon i Rovaniemi.

400 mennesker deltok i demonstrasjonen i Rovaniemi.

Foto: Eilif Aslaksen

Sametingspresident Egil Olli støtter samene som forrige torsdag demonstrerte i Rovaniemi mot den finske turistindustriens misbruk og grove utnyttelse av samisk kultur.

Olli lover at han vil være med på å sette en stopper for dette misbruket.

Falsk samedåp

Turistindustrien tilbyr blant annet en "samedåp" utført av finlendere utkledd som samer.

Turistindustrien tilbyr blant annet en 'samedåp' utført av finlendere utkledd som samer.

Foto: Ođđasat

I et seminar om bevaringen av den samiske kulturarven, som Samerådet holdt i Rovaniemi i forrige uke, kom det en del bisarre eksempler på hvordan den finske turistindustrien misbruker det samiske og samisk kultur.

Blant annet kan turistene, som kommer til Julenisseland i Rovaniemi, bestille en "samisk" dåp utført av finlendere utkledd som samer. De falske samene er utkledd i falske versjoner av samiske kofter og "dåpen" utføres med en diger samekniv. Turisten sitter under hele seremonien med bøyde knær og nakke. Hele seremonien avsluttes med at baksiden av samekniven presses mot turistens nakke, som en slags "hellig" handling utført av en primitiv barbar. Hele dåpsseremonien er fake og arrangeres kun for å trekke til seg turister og for å tjene penger.

Et annet eksempel er av litt eldre årgang. På 1980-tallet ble finlands turistindustri solgt på en turismesse i Vest-Tyskland. Der ble turistaneleggene i Äkäslompolo i Kittilä markedsført med en mann utkledd som same i falsk samekofte. Mannen hadde sotet til ansiktet sitt for å gi et mer primitivt inntrykk.

Denne "samen" representerte finsk turiskindustri på 1980-tallet.

Denne 'samen' representerte finsk turiskindustri på 1980-tallet.

Foto: Ođđasat

Rundt 400 samiske ungdommer og politikere holdt forrige torsdag en demonstrasjon i Rovaniemi sentrum hvor de tok avstand fra denne grove utnyttelsen og nedverdigelsen av samisk kultur.

– Naturlig å støtte motstanden

Egil Olli med telefon

Egil Olli

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Egil Olli var reist fra Rovaniemi da demonstrasjonen tok sted, og derfor kunne han ikke selv delta.

Olli mener det er naturlig at samiske politikere følger opp demonstrasjonene i Rovaniemi og demonstrantenes krav om å stoppe turistindustriens misbruk av samisk kultur.

– Jeg tror at dette er en av sakene som vil følges opp når vi igjen møtes i Samisk parlamentarisk råd, sier Olli. Neste møte i de nordiske sametingenes samarbeidsorgan holdes 12. november. Da møter de ledende samiske parlamentarikerne "sameministrene" i Norge, Sverige og Finland.

Sametingspresidenten mener at den grove utnyttelsen av den samiske kulturarven må tas opp på ministernivå i de landene hvor samene bor.

– Dette er en sak som er viktig å løfte opp til et høyere nivå, understreker Egil Olli.

Den finske sametingspresidenten, Klemetti Näkkäläjärvi, mener imidlertid at det er for tidlig å ta opp denne saka med "sameministrene".

– Jeg tror ikke dette er mulig, da vi får altfor liten tid til å forberede saka. Derfor tror jeg ikke at vi rekker å utrede saken før møtet med ministrene, antyder Klemetti Näkkäläjärvi.

Korte nyheter

  • Vil unngå nye Fosen-saker – foreslår å avvikle forhåndstiltredelse

    Det har gått 600 dager siden Fosen-dommen, der Høyesterett slår fast at konsesjonen for bygging av vindturbiner på Storheia og Roan, er ugyldig.

    For å lære av denne saken bør regjeringen se på om ordningen med såkalt forhåndstiltredelse i forbindelse med slike utbygginger, bør avvikles, foreslår partiet Rødt.

    – 600 dager siden Fosen-dommen kom. Da er det viktig å unngå lignende feil i framtiden, som vi også ser på Øyfjellet i Nordland. Derfor må dette med forhåndstiltredelse fjernes, slik at den rettslige tilstanden er avklart før man tillater disse enorme utbyggingene i reinbeitomåder, sier Bjørnar Moxnes (R)

    Forslaget er en del av stortingets behandling av endringer i plan- og bygningsloven og energiloven knyttet til vindkraft på land (stortinget.no).

    Regler om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse er hjemlet i ekspropriasjonsloven.

    SV og MDG støtter forslaget og lovendringsforslagene behandles av Stortinget førstkommende fredag.

    Det er Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) som har anbefalt at man bør vurdere om man skal tillate utbygging i reinbeiteområder før gyldigheten av en tillatelse er rettslig avklart.

    Turbiner på Storheia, Fosen
    Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK
  • Evttohit láhkarievdadusa mii eastadivčče lasi Fovse-áššiid

    Stuorradiggi berre dáhttut ráđđehusa rievdadit dálá ortnega mii addá fitnodagaide lobi huksegoahtit boazodoalloeatnamiin ovdalgo ášši lea riekteásahusain loahpalaččat čielggaduvvon.

    Nu evttohit Rukses bellodat, Birasbellodat MDG ja Sosialisttalaš gurutbellodat.

    Dien lea Norgga olmmošvuoigatvuođa ásahus, NIM, ge evttohan. (nhri.no)

    – Fovse ášši, mas Alimusriekti cuiggoda olmmošvuoigatvuođarihkkuma, lea ovdamearkan dasa man funet geavvá go eiseválddit addet huksenlobi ovdalgo ášši lea ollásit čielggaduvvon lágalaččat.

    Nu lohká Ruksesbellodaga njunuš, Bjørnar Moxnes.

    Moxnes mielas lea šállošahtti go eará bellodagat eai doarjjo evttohusa.

    – Fovse-áššis oaidnit man váttis lea oažžut eiseválddiid ja fitnodagaid gaikut bieggaturbiinnaid go dat vuos leat huksejuvvon, go nu olu ruđaid leat golahan huksemii, lohká son.

    Dárogillii gohčoduvvo dát árra huksenlohpi forhåndstiltredelse. Ortnet lea oassin Ekspropriašuvdnalágas. Láhka addá eiseválddiide lobi váldit dihto guovllu man nu huksema várás.

    Olles stuorradiggi digaštallá evttohusa bearjadaga go meannudit rievdadusaid plána- ja huksenlágas áššiin mat gusket bieggafápmu huksemiidda Norgga nannámis.

    Bjørnar Moxnes (R)
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Grønlándda geađgejáffut sáhttet buoridit šattolašvuođa

    Dánskalaš dutkit oaivvildit iežaset leat gávdnan vuogi mo čoavddašii máilmmi guovtti stuorámus váttisvuođa.

    Go jiehkit Grønlánddas suddet, de siiget ja njuvdet bávtti mii jiehki vuolde lea. Ná mollejit jiehkit geađggi jáffun. Nu ráhkadit Grønlándda jiehkit juohke jagi millárdda tonna geađgejáffuid.

    Dát jáffu čatná gis milliárddaid miel tonna CO₂, seammás go livččii buorre duktan eatnamiidda.

    – Sáhtašii buot máilmmi gilvojuvvon eatnamiid gokčat dáinna geađgejáffuin, dadjá Københávnna universiehta profeassor Minik Rosing The Guardian áviisii.

    Nubbi eará dutkan čájeha ahte geađgejáffu sáhttá buoridit šattolašvuođa 20 proseanttain.