Hopp til innhold

Vil verne om samisk kultur

Sametingspresidenten lover å hjelpe til å stoppe turistindustriens misbruk av samisk kultur.

Demonstrasjon i Rovaniemi.

400 mennesker deltok i demonstrasjonen i Rovaniemi.

Foto: Eilif Aslaksen

Sametingspresident Egil Olli støtter samene som forrige torsdag demonstrerte i Rovaniemi mot den finske turistindustriens misbruk og grove utnyttelse av samisk kultur.

Olli lover at han vil være med på å sette en stopper for dette misbruket.

Falsk samedåp

Turistindustrien tilbyr blant annet en "samedåp" utført av finlendere utkledd som samer.

Turistindustrien tilbyr blant annet en 'samedåp' utført av finlendere utkledd som samer.

Foto: Ođđasat

I et seminar om bevaringen av den samiske kulturarven, som Samerådet holdt i Rovaniemi i forrige uke, kom det en del bisarre eksempler på hvordan den finske turistindustrien misbruker det samiske og samisk kultur.

Blant annet kan turistene, som kommer til Julenisseland i Rovaniemi, bestille en "samisk" dåp utført av finlendere utkledd som samer. De falske samene er utkledd i falske versjoner av samiske kofter og "dåpen" utføres med en diger samekniv. Turisten sitter under hele seremonien med bøyde knær og nakke. Hele seremonien avsluttes med at baksiden av samekniven presses mot turistens nakke, som en slags "hellig" handling utført av en primitiv barbar. Hele dåpsseremonien er fake og arrangeres kun for å trekke til seg turister og for å tjene penger.

Et annet eksempel er av litt eldre årgang. På 1980-tallet ble finlands turistindustri solgt på en turismesse i Vest-Tyskland. Der ble turistaneleggene i Äkäslompolo i Kittilä markedsført med en mann utkledd som same i falsk samekofte. Mannen hadde sotet til ansiktet sitt for å gi et mer primitivt inntrykk.

Denne "samen" representerte finsk turiskindustri på 1980-tallet.

Denne 'samen' representerte finsk turiskindustri på 1980-tallet.

Foto: Ođđasat

Rundt 400 samiske ungdommer og politikere holdt forrige torsdag en demonstrasjon i Rovaniemi sentrum hvor de tok avstand fra denne grove utnyttelsen og nedverdigelsen av samisk kultur.

– Naturlig å støtte motstanden

Egil Olli med telefon

Egil Olli

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Egil Olli var reist fra Rovaniemi da demonstrasjonen tok sted, og derfor kunne han ikke selv delta.

Olli mener det er naturlig at samiske politikere følger opp demonstrasjonene i Rovaniemi og demonstrantenes krav om å stoppe turistindustriens misbruk av samisk kultur.

– Jeg tror at dette er en av sakene som vil følges opp når vi igjen møtes i Samisk parlamentarisk råd, sier Olli. Neste møte i de nordiske sametingenes samarbeidsorgan holdes 12. november. Da møter de ledende samiske parlamentarikerne "sameministrene" i Norge, Sverige og Finland.

Sametingspresidenten mener at den grove utnyttelsen av den samiske kulturarven må tas opp på ministernivå i de landene hvor samene bor.

– Dette er en sak som er viktig å løfte opp til et høyere nivå, understreker Egil Olli.

Den finske sametingspresidenten, Klemetti Näkkäläjärvi, mener imidlertid at det er for tidlig å ta opp denne saka med "sameministrene".

– Jeg tror ikke dette er mulig, da vi får altfor liten tid til å forberede saka. Derfor tror jeg ikke at vi rekker å utrede saken før møtet med ministrene, antyder Klemetti Näkkäläjärvi.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat