Hopp til innhold

Fridtjof (78): – Jeg føler flyktningenes elendighet fordi jeg har opplevd det selv

Da han var barn, flyktet Fridtjof fra tyskernes herjinger i Finnmark. Nå sammenligner han det med dagens situasjon i Syria. Det gjør også brorparten av fylkets ordførere.

Montasje - Venstre:Syriske kurdere strømmer over grensen til Tyrkia. Høyre: Hammerfest brent 1945

Mange i Finnmark sammenligner situasjonen i Syria i dag med Finnmark for 70 år siden. Til venstre flykter syriske kurdere over Tyrkia. Til høyre et nedbrent Hammerfest i 1945.

Foto: STRINGER/TURKEY - Hammerfest Historielag / Reuters

Det er høst i Karasjok, året er 1944. Fridtjof Berglund er på nippet til å fylle ni år. Han bruker derimot ikke tiden til å leke med kamerater.

Det er alvorligere ting som er på fære.

En dag kommer beskjeden om at tyskerne er på vei for å tvangsevakuere familien. De flykter til fjells. Heldigvis har de hesten med, og kan bruke den til å frakte eiendeler og mat.

Andre er ikke like heldige. Nazistene tar alle hestene de kommer over. Trolig blir de slaktet og brukt som mat til krigsfangene.

– Det var synd på dem. Far måtte hjelpe mange så de skulle komme seg til fjells, forteller Fridtjof.

78-åringen tenker mye på dagens flyktningbarn fra Syria. Han kjenner seg igjen i situasjonen, i håpløsheten, i frykten.

Han var blant de 25.000 finnmarkingene som flyktet da nazistene etter direkte ordre fra Adolf Hitler begynte nedbrenningen av Finnmark. Hendelsen ble omtalt som den største norske katastrofen etter Svartedauen, og førte til et enormt krevende arbeid med å gjenreise bygg og infrastruktur.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fridtjof

Fridtjof Berglund var ni år da han måtte rømme opp i fjellene i Karasjok i Øst-Finnmark, fordi tyskerne kom. De brant ned alt av hus og infrastruktur i fylket. Nå sammenligner han sin situasjon for 70 år siden med hvordan flyktningbarn fra Syria har det i dag.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Ordførerne

Ifølge FN har det aldri vært så mange på flukt i verden som i dag siden 2. verdenskrig. Fridtjof kan lettere enn veldig mange andre forstå hvordan flyktningene fra Syria har det.

Han kaller det elendighet. Elendighet for han som barn i Finnmark for 70 år siden, elendighet for dagens barn på flukt.

Slik føler også mange av Finnmarks ordførere det. Historiene de har fått fortalt fra foreldre og besteforeldre om krigen på 40-tallet, viser seg å være meget sammenlignbare med situasjonene som nå utspiller seg for flyktningene fra Syria.

Frank Martin Ingilæ

Ordfører i Tana, Frank Martin Ingilæ.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Flere av politikerne forteller til NRK at de nå legger inn ekstra energi og penger i å kunne huse flere flyktninger enn det som opprinnelig var planlagt.

– Det finnes ikke tvil om at man kan sammenligne situasjonen til syrerne med situasjonen til finnmarkingene for 70 år siden da nazistene tvangsevakuerte hele fylket.

Det sier ordfører i Tana, Frank Martin Ingilæ (Ap). Han styrer en kommune som sammen med Nesseby de siste årene har tatt til seg mange flyktninger i et forsøk på å hjelpe. Det anser han som både nødvendig og viktig.

– Vi sliter med boligmangel, men det gjør mange. Norge kan ta imot flere om man aksepterer en litt dårligere boligstandard, spesielt for å avhjelpe i den akuttfasen som er nå, fortsetter Ingilæ.

Tar imot flest i Norge

Om Norge som land skulle tatt imot en like stor prosentandel flyktninger basert på innbyggertall som det Vadsø kommune gjør, måtte de ønsket 76.000 flyktninger velkommen.

Hvert eneste år.

- Vadsø har alltid vært for å ta imot flyktninger, forteller Vadsøs ordfører Rolf Arne Hanssen (SV).

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Syria-flyktning på Storskog

Her sykler den syriske flyktningen over den russisk-norske grensen på Storskog i Finnmark. NRK var tilstede på grensa da flere syrere kom over på sykkel.

Foto: Tarjei Abelsen/NRK

I snitt tar Vadsø kommune imot 90 flyktninger per år.

– På asylmottaket har vi i dag 275 flyktninger, 70 av dem er syrere, forteller Hanssen.

Hvorfor tror du Vadsø er så åpen for innvandring?

– Vi har selv vært drevet på flukt under andre verdenskrig. På 1800-tallet var det en stor finsk innvandring hit, da var det 60 prosent som snakket et annet språk. Så vi har erfaring med å ha innflytting, og når folk er på flukt, må man hjelpe dem.

I Karasjok har kommunestyret sagt nei til å ta imot flyktninger. De ønsket ikke engang å vurdere hvor mange man eventuelt kunne tatt imot.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Berlevåg i ruiner

Tyskerne brente alle hus i Finnmark da de trakk seg ut av fylket. Slik så det ut i Berlevåg i julen 1944.

Foto: NTB scanpix

Ordfører Anne Toril Eriksen Balto var alene om å ønske flyktningene velkommen, og har nå ført saken opp i kommunestyret på nytt.

Der håper og tror hun på et annet utfall. Det er Fridtjof evig takknemlig for.

– Klart Karasjok bør ta imot flyktninger. De menneskene som er på flukt fra krig må få en sjanse til å klare seg. De har lidd nok, og måttet forlate sine hjem.

Og følelsen av å måtte forlate alt, den kjenner Fridtjof godt.

– Vi frøs mye. Når man fryser, har man det ikke godt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Her ender flyktningene

Dette er FNs statistikk over hvor verdens flyktninger havner.

Foto: FN

Tar ikke imot noen

Kautokeino og Karasjok har fått forespeilet fra IMDI at de bør kunne ta imot tilsammen 59 flyktninger.

Begge kommuner har så langt sagt nei.

Her kan du se IMDIs tall for samtlige kommuner i Norge. Tabellen viser også hvor mange mennesker kommunestyret faktisk har vedtatt å ønske velkommen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Syriske kurdere strømmer over grensen til Tyrkia

Syriske kurdere på flukt over grensen til Tyrkia.

Foto: STRINGER/TURKEY / Reuters

NRK har ringt til samtlige kommuner i Finnmark, for å få en kommentar fra ordførerne. Vi lurte på følgende:

  • Hvor mange flyktninger kan dere ta imot?
  • Hva kan kommunen tilby av hjelp til flyktningene som eventuelt kommer?
  • Trekker du noen paralleller til det som skjedde i Finnmark for 70 år siden?

Dette er svarene vi fikk:

Gamvik-ordfører Inga Manndal (SV)

Kommunestyret er positive, men vi er usikre på hvordan vi skal bosette flyktningene og hvordan vi løser det økonomisk. Vi er jo en ROBEK-kommune .. Kanskje private kunne tenke seg å bosette dem? Det som setter følelsene i kok er alle barna. Mine foreldre ble evakuert på 40-tallet. Jeg tenker mye på det.

Alta-ordfører Laila Davidsen (H)

Vi har gjort et vedtak i kommunestyret om å ta imot 40 ekstra i år og neste år utover de 35 som vi allerede tar imot årlig. Alle i Finnmark kjenner historien og vet at finnmarkingene var flyktninger for ikke mange tiår siden. Mange kjenner nok på at det er tøft å flykte hjemmefra.

Berlevåg-ordfører Karsten g. Schanche (H)

Vi har fått signaler på at vi bør ta imot 10-15 stykker. Hva vi kommer frem til blir avgjort på et møte i dag. Helse- og skoletilbudet bør gå greit. men vi må skaffe boliger. Jeg har tenkt tanken, at vi var flyktninger selv. Da sto jo folk og tok imot oss. Det er en parallell...

Nesseby-ordfører Knut Store (Ap)

Vi har tatt imot 40 i år, og vi venter 10 nye i 2016, men vi har ikke kapasitet til flere. Både skolen og barnehagen er full, og helsetjenesten er fullbooket. Ser likheter med evakueringstiden, og skulle gjerne hjulpet flere, men flyktningkonsulenten har sagt at vi ikke har plass til flere.

Vardø-ordfører Lasse Haughom (Frp)

Vi har møte i morgen, og da går vi på tvers av partier inn for å ta inn flyktninger. Tidligere var det ikke tverrpolitisk entusiasme til å ta imot flyktninger. Jeg ser ikke noen umiddelbare likheter med tvangsevakueringen, da tvang tyskerne finnmarkinger på flukt, mens det er ingen som har tvunget syrerne på flukt, men jeg skjønner at de flykter fra en forferdelig krig.

Båtsfjord-ordfører Geir Knutsen (Ap)

Vi har sagt ja til henvendelsene vi har fått fra UDI, om å ta imot 14 og deretter 10. Utfordringen vår er boligmangel, slik som hos mange andre. Dette er den største katastrofen siden 2. verdenskrig, og vi ser ikke enden på det. Vi ordførere her i Finnmark tenker nok mer på det enn andre.

Hasvik-ordfører Eva Danielsen Husby (Ap)

Vi har et akutt boligproblem. Det er veldig vondt for oss å ikke kunne ta imot, fordi vi på Sørøya har lett for å identifisere oss med hva som skjer.

Karasjok-ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp)

Mange i kommunestyret har endret mening, det er positivt. Vi skal finne ut hvor mange vi kan ta imot. Situasjonen her i fylket for 70 år siden er noe vi tenker ekstra på.

Kvalsund-ordfører Ragnar Olsen (Ap)

Vi har fått spørsmål fra UDI om å ta imot flere. Vi er godt dekka på helsetjenestene her, det skal gå bra. Ellers har vi en flott natur vi kan vise flyktningene. Vi tok imot under Balkan-krigen på 90-tallet. Det gikk over all forventning.

Loppa-ordfører Jan Erik Jensen (Kp)

For å ta imot flyktninger, må alt være på plass. Det er en grundig jobb som må gjøres, vi må se om vi har mulighet. Krig er forferdelig uansett, om det er for 70 år siden eller i dag. Alt ble jo brent her oppe, da var vi også flyktninger.

Måsøy-ordfører Gudleif Kristiansen (Sp)

Vi har utsatt vurderingen, men vi diskuterer nå hva vi kan tilby. Vi tenker i så tilfelle å ta imot familier. Vi hører de som er eldre enn oss fortelle hvordan det var her i Finnmark under krigen, så det er ikke vanskelig å forstå hvordan flyktningene i dag har det.

Nordkapp-ordfører Kristina Hansen (Ap)

Vi kan tilby menneskelig varme her i kommunen. Når det gjelder det kommunale apparatet, er jeg usikker. Vi vet ikke om vi har det som skal til. Vi har bosatt flyktninger gjennom mange år, men vi sliter med å få dem i arbeid. Dette er dog en akuttsituasjon.

Porsanger-ordfører Knut Roger Hanssen (H)

Vi skal ha et ekstraordinært møte i dag. Kanskje vi kan ta 60 flyktninger over fire år. Etter det jeg ble fortalt om for 70 år siden, ser jeg likheter med hvordan ting er nå. Porsanger stilte opp under Balkan-krigen, og vi kommer til å stille opp igjen.

Lebesby-ordfører Stine Akselsen (Ap)

Vi har boligmangel, men vi skal bygge og tar imot 8 i året fra 2016. Det kan være aktuelt å ta imot enda flere. Jeg vet at vi som kommune kan bidra, tjenestene ligger til rette for det.

NRK lyktes ikke i å få tak i ordførerne i Hammerfest, Sør-Varanger og Kautokeino.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK