Hopp til innhold

Ønsker flyktninger velkommen til bygda

Kommunestyret i Karasjok ønsket i utgangspunktet ikke å ta imot én eneste flyktning. Nå får de mulighet til å ombestemme seg.

Flere titalls innbyggere i Karasjok demonstrerte lørdag mot kommunestyrets vedtak om å ikke ta imot flyktninger.

Se video av demonstrasjonen, og hva de oppmøtte sier om det å ta imot flyktninger til Karasjok kommune.

Flere titalls innbyggere møtte opp på demonstrasjon som ble arrangert i Karasjok i ettermiddag. Der ville initiativtakerne markere at de ønsker flyktninger velkommen til bygda, og at de dermed er uenige med brorparten av politikerne i kommunen.

– Vi mener Karasjok kommune har evner, ressurser, vilje og hjerterom til å ta vår del av ansvaret når et helt folk har lagt ut på flukt, sa Pål Hivand innledningsvis, og ble møtt med applaus.

Han pekte på hvilken ressurs de syriske flyktningene kan være for kommunen, og nevnte blant annet at mer enn hver femte syrer fra landsbygda har høyere utdanning.

Hivand og Balto

Pål Hivand og Randi Balto er to av initiativtakerne til dagens demonstrasjon.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Det anslås at 10.000 syriske flyktninger vil ankomme Norge de neste tre årene. Kommunen har fått forespørsel om å ta imot noen av dem. Kommunestyret sa nei. Det fikk ordfører Anne Toril Eriksen Balto til å reagere.

– Jeg ønsket veldig gjerne å ta imot flyktninger hit til kommunen. Det er et menneskelig ansvar vi har, sa ordfører Anne Toril Eriksen Balto til NRK før sommeren.

– Hvorfor blir det ikke slik, da?

– Fordi kommunestyret sier nei. De tok det ikke engang opp til vurdering, slik at vi kunne se hvilke muligheter vi har.

Eriksen Balto deltok også på demonstrasjonen i dag, og annonserte at hun igjen skal løfte saken opp i kommunestyret. Denne gangen håper hun at utfallet blir annerledes.

– Etter de signalene som har kommet fra de ulike partiene nå, tror jeg utfallet kan bli positivt. Jeg ønsker at dette går igjennom, og at vi kan ønske flyktningene velkommen til Karasjok.

Ingrid Tjikkom

23 år gamle Ingrid Tjikkom viste sin støtte til de mange tusen syriske flyktningene som anslås å ankomme Norge iløpet av de neste tre årene.

Foto: Ingrid Tjikkom / NRK

Opp til opinionen

John Nystad i Samefolkets Parti proklamerte følgende til de oppmøtte:

– Heldigvis er det noe som heter opinionen, og det er folket. Dere som er her i dag som mener noe annet enn oss politikerne.

Han stiller spørsmål ved hvorfor flyktningene skal bli møtt med en så kald skulder i kommunen og bygda.

John Nystad

John Nystad i Samefolkets Parti talte for de oppmøtte i Karasjok i dag. – Kanskje vi nå kan åpne døra på gløtt.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Kanskje vi nå kan begynne å åpne noen dører på gløtt og vise litt støtte.

Én av initiativtakerne, Randi Balto, er glad for at så mange i Karasjok valgte å møte opp på demonstrasjonen, og sier det viser at mange faktisk er uenige med politikerne.

– Karasjok kommune har kapasitet. Vi har hus, ressurser, kompetanse, og vi er et flerkulturelt samfunn. Vi burde kunne ta imot folk fra andre deler av verden.

Ingrid Tjikkom er enig:

– Denne demonstrasjon er viktig for Karasjok for å vise at vi bryr oss og at de er velkomne. Det er folk som bryr seg.

SE VIDEOEN I HOVEDBILDET FOR FLERE REAKSJONER OG KOMMENTARER!

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK