Hopp til innhold

Mange innbyggere engasjerer seg i den nye kommunegrensa

Stortinget har bestemt at Tysfjord kommune skal deles. Nå har diskusjonene startet om hvor kommunegrensa bør gå.

Tysfjord-grense

I dag møttes Tysfjord og Hamarøy kommuner for å starte jobben med sammenslåingen av Tysfjords sørvest-side med Hamarøy. Resten av Tysfjord kommune skal slås sammen med Ballangen og Narvik.

De siste ukene har det oppstått diskusjoner om hvor kommunegrensa skal gå. Det skjedde også i dagens felles kommunestyremøte, selv om at dette ikke var på sakskartet.

Tysfjord er den eneste kommunen i samisk språkforvaltningsområde som slås sammen med andre kommuner.

Hundrevis innbyggerne i den lille kommunen Tysfjord, med mindre enn 2000 innbyggere, har engasjert seg i to underskriftsaksjoner, som begge sier hvor grensa bør gå.

  • Rundt 500 personer har de siste ukene signert for at grensa skal gå langs fjellrygget mellom Hellmofjorden og Grunnfjorden, og at Hulløya midt i Tysfjorden skal slås sammen med Narvik og Ballangen. (rød strek)
  • I underkant av 500 personer signerte i fjor på en underskriftsaksjon som sier at grensa bør gå litt lenger nord, innover Mannfjorden. Denne underskriftsaksjonen ønsker at Hulløya skal slås sammen med Hamarøy. (blå strek)
Cille Skogvoll

Kjøpsvik-innbygger Cille Skogvoll startet, sammen med en annen innbygger, et innbyggerinitiativ der grensa går litt lenger sør (rød strek) enn det andre forslaget.

Foto: Privat

Naturlig tilhørighet og det samiske

Den ene underskriftsaksjonen legger naturlig tilhørighet til grunn (rød strek, journ.anm.).

Filip Mikkelsen

Filip Mikkelsen (Felleslista i Tysfjord) vil gjerne sette grensa litt lenger nord enn det andre forslaget. Merket med blå strek på kartet.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Vi ønsker at Grunnfjorden, Mannfjorden og Hulløya bør sokne nordover. Vi anser det som naturlig. Mange grunneiere har naturlig tilhørighet dit. Og gamle skolekretser, kirkesogn og postnummer har naturlig tilhørighet nordover, argumenterer Kjøpsvik-innbygger Cille Skogvoll, som har satt i gang én av underskriftsaksjonene.

Den andre underskriftsaksjonen legger mye vekt på det samiske.

– Hellmofjorden, Grunnfjorden, Mannfjorden og Hulløya er fra gamle dager vært et felles samisk samfunn, mener Filip Mikkelsen fra Felleslista i Tysfjord.

Guttorm Aasebøstøl

Guttorm Aasebøstøl fra Tverrpolitisk liste i Tysfjord lurer på om kommunestyret i Tysfjord vil bli hørt.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Skal diskuteres senere

I dagens felles kommunestyremøte mellom Hamarøy og Tysfjord orienterte fylkesmann Hill Marta Solberg om at de nå er i gang med jobben om kommunegrensa. Saken er nå ute på høring, og Fylkesmannen skal til slutt fremme et forslag.

Guttorm Aasebøstøl (Tverrpolitisk liste i Tysfjord) lurte på om kommunestyrets stemme vil bli hørt når grensa skal settes.

– Tysfjord kommunestyrets vedtak har ikke blitt vektlagt tidligere. Så spørsmålet er om det nå blir vektlagt.

– Vi får mange innspill, og blir selvfølgelig å vektlegge innspill fra Tysfjord kommune. Men det er mange ting å ta hensyn til. Vi skal ha hensiktsmessige grenser i forhold til innbyggere og næringspunktet, svarer underdirektør hos Fylkesmannen i Nordland, Tor Sande.

Flere fra Tysfjord tok til ordet, og til slutt måtte fylkesmann Hill Marta Solberg bryte inn i diskusjonen.

– Denne diskusjonen skal vi ikke dra videre. For den er ikke på dagsorden i dag. Vi har en helt annen dagsorden. Det blir rom for å snakke om delingssaken fremover både i Tysfjord, Hamarøy og fellesmøter mellom dere.

Hill Marta Solberg og Tor Sande

I dagens møte deltok blant annet fylkesmann Hill Marta Solberg og underdirektør Tor Sande fra Fylkesmannen i Nordland.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK