Hopp til innhold

Lover bot og bedring

Kunnskapsministeren innrømmer at samarbeidet med Sametinget har vært altfor dårlig.

Kunnskapsdepartementet får kritikk fra Sametinget for manglende konsultasjoner i pågående lovendringssaker.

– Vi er blitt enige om å ha formelle møter med jevne mellomrom, det må jeg ærlig innrømme at jeg trodde vi hadde, for det er ett år siden de var her sist, sier Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Sametingsråd Silje Muotka og Sametingspresident Aili Keskitalo hadde tatt turen til Oslo for et møte som Muotka selv kaller oppryddingsmøte .

De har nå gitt Kunnskapsministeren beskjed om at Sametinget i fortsettelsen ikke finner seg i å bli nektet konsultasjon i saker som de mener berører den samiske befolkning.

– Selvsagt må avtalen overholdes

Torbjørn Røe Isaksen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen lover å sikre at Kunnskapsdepartementet overholder konsultasjonsplikten med Sametinget.

Foto: Juliane Kravik / NRK

Departementet har avvist to konsultasjonsønsker fra Sametinget det siste halve året.

– På en del av de tingene som vi har fått kritkk for kunne vi åpenbart gjort en bedre jobb, og konsultasjonsplikten ligger som en helt selvfølgelig institusjon som vi skal ivareta, sier Røe Isaksen.

Han har gitt embedsverket beskjed om at departementets rutiner ved konsultasjonshenvendelser skal gjennomgås.

– Dette lover godt

Silje Karine Muotka

Sametingsråd Silje Karine Muotka har tro på at samarbeidsklimaet mellom Sametinget og Kunnskapsdepartementet blir bedre.

Foto: Juliane Kravik / NRK

Sametingsråd Silje Karine Muotka var svært fornøyd etter «oppvaskmøtet».

– Heldigvis er ministeren enig med oss i at det er nødvendig å bedre kommunikasjonen mellom Sametinget og Kunnskapsdepartementet, sier Muotka.

Hun har tro på at Sametinget vil bli hørt neste gang de ber om å bli konsultert.

– Fortjener ros

Sajje Solbakk

Student Sajje Solbakk forventer at myndighetene lar Sametinget slippe til med forslag som sikrer samiske unges rett til undervisning i sitt morsmål, også ved valg av privatskoler.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Student Sajje Solbakk er direkte berørt av det som Sametinget betegner som inkonsekvent og usammenhengende lovverk.

Hun går på privat videregående skole i Oslo og mistet undervisningen i samisk halvveis ut i skoleåret, fordi skolen mangler godkjenning til å undervise i samisk.

Privatskoleloven (ekstern lenke) er blant de lovene som Sametinget ba om å bli konsultert i.

De foreslår å endre loven slik at alle privatskoler, i likhet med offentlige skoler, også er pliktige til å tilby undervisning i samisk.

– Sametinget fortjener ros for at de så tydelig har refset Regjeringen for manglende konsultasjon i de pågående lovendringene, og jeg håper at samiske ungdommer som velger privatskoler i framtiden slipper å få ubehagelige overraskelser, sier Solbakk.

Sajje Solbakk

I syv måneder fikk Sajje Solbakk fjernundervisning i samisk i dette datarommet ved Otto Treider Private Gymnas.

Foto: Juliane Kravik / NRK

– Viktig innrømmelse

Muotka og Røe Isaksen hadde i forkant av møtet direkte kontakt gjennom brevveksling.

I sitt svar til Muotka er statsråden tydelig på at de ikke har håndtert sametingets ønsker om å påvirke de nevnte lovarbeidene på en god måte.

Magne Ove Varsi

Magne Ove Varsi, kommentator i NRK Sápmi, mener det var avgjørende for det videre samarbeidet mellom Sametinget og Regjeringen at departementet innrømmet mange konsultasjon med Sametinget.

Foto: Maria F. Warsinska-Varsi

NRK Sápmis kommentator Magne Ove Varsi mener ministerens uttalelser i denne saken kan tolkes som innrømmelse av de ikke har etterlevd konsultasjonsavtalen.

– Dette var en viktig innrømmelse fra ministeren fordi samarbeidsklimaet mellom Sametinget og dette departementet tydeligvis var så dårlig, at det fort kunne ha endt med en aldri så liten samarbeidskrise, sier Varsi.

– Embedsverket følger ikke opp

Han mener at denne saken også er illustrerende for manglende implementering av konsultasjonsavtalen nedover i forvaltningssystemet.

– Politisk ledelse kan inngå avtaler, men når embedsverket ikke følger opp, må Sametinget bruke tid og krefter på å minne om regjeringens forpliktelser, sier han.

Også tidligere har Sametinget kritisert Regjeringen for manglende konsultasjon .

Kunnskapsministeren møter Sametinget

Det er ikke vanlig at Sametingspresident Aili Keskitalo er med på møter som andre sametingsrådsmedlemmer har med regjeringen. Keskitalos deltakelse under gårsdagens møte i Kunnskapsdepartementet understreket alvoret av Sametingets kritikk, mener Magne Ove Varsi.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK