– Konsultasjonsordningen ble vedtatt i kongelig resolusjon, så den ligger fast, sier statssekretæren.
Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Derfor ble regjeringen og Sametinget i 2005 enige om en konsultasjonsordning.
Rapportert konsultasjonsordningen som tidstyv
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har ambisjoner om å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor.
Som ledd i dette forenklingsarbeidet skal det arbeides med å identifisere, redusere og fjerne såkalte tidstyver. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har rapportert i Tidstyvdatabasen at
«For svært mange konsesjonssaker fra Røros til Finnmark kreves konsultasjoner. Innholdsmessig kommer ingen nye opplysninger gjennom konsultasjonene. Samme jobb gjøres av NVE og OED. Samiske interesser ønsker at NVE skal ha konkludert før det konsulteres. Konsultasjonssaker blir ofte hengende som uavklarte i årevis og dette gjør ordningen lite relevant og effektiv for alle parter.»
– Får bedre resultat med ordningen
Anne Karin Olli vedkjenner at saksbehandlingen kan ta lengre tid når man også har konsultasjonsordningen å ta hensyn til, men samtidig ser de at resultatet blir bedre.
– Når partene får uttale seg og være med i prosessene, så har man et bedre beslutningsgrunnlag.
Hun er likevel ikke fremmed for tanken om å se på utfordringer knyttet til ordningen.
– Prosessene kan kanskje være litt vanskelige, og at man må ha flere konsultasjoner om kompliserte saker. Kanskje kan man se på om man kan forenkle konsultasjonene, så man slipper å ha veldig mange konsultasjoner om en og samme sak.
– Er det et mål å gjøre denne prosessen smidigere?
– Ja, jeg tror alle har som mål at man skal forenkle ting for alle parter, både for statlige organer og for Sametinget. Det tror jeg er et greit mål.
