Hopp til innhold

Kritiske til sjødeponi

Langs Norskekysten er det planlagte gruveprosjekter som vil dumpe avfallet i nærmeste fjord. Havforskningsinstituttet er kritisk til planene – nå vil Miljødirektoratet møte havforskerne.

Repparfjord

Nussir har søkt om tillatelse til årlige deponering av 2 millioner tonn avfall i Repparfjorden.

Foto: Allan Klo

Havforskningsinstituttet har sendt brev til miljødirektoratet, der de kritiserer modellene som beskriver hvordan gruveavfallet vil spres i fjordene.

Kritikken baserer seg på at modellene i konsekvensutredningene er for enkle, utelater drivkrefter og baserer seg på data som ikke er gode nok.

Ikke bærekraftig

Generelt mener Havforskningsinstituttet at gruveprosjektene Repparfjorden i Finnmark og Førdefjorden i Sogn og Fjordane representerer store planlagte utslipp med udiskutable negative påvirkninger på miljøet og ressursene i fjordene.

Planene er ikke bærekraftig bruk av disse fjordene, mener de.

Brukte giftig kjemikalie

I Sør-Varanger har det vært drevet jernmalmgruve siden begynnelsen av 1900-tallet, og store mengder gruveavgang er sluppet ut i Bøkfjorden. Sydvaranger Gruve AS brukte tidligere store mengder av det giftige kjemikaliet Lilaflot D817.

Fra 1981–1997 ble det sluppet ut 639 tonn.

Årlig slippes det nå ut 4 millioner tonn gruveavgang i Bøkfjorden. Det er søkt om å få øke utslippene til 9 millioner tonn årlig. I utgangspunktet søkte gruven også om tillatelse til et årlig utslipp på 500 tonn Lilaflot, men søknaden ble senere trukket på grunn av stor oppmerksomhet omkring de negative miljøegenskapene til dette kjemikaliet.

Kvalsund kommune

Nussir ASA ønsker å starte opp igjen en nedlagt kobbergruve. Nussir har søkt om tillatelse til årlige deponering av 2 millioner tonn avfall i Repparfjorden.

Avgangen inneholder tungmetall, først og fremst kobber, men også krom og nikkel. Ifølge det tidligere Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) tilstandsklasser for forurenset sjøbunn kan dette avfallet karakteriseres som "svært dårlig" på grunn av det høye kobberinnholdet med "omfattende akutt-toksiske effekter".

Miljødirektoratet glad for all informasjon

Seksjonsleder i miljødirektoratet Harald Sørby som har ansvaret for å behandle søknaden om gruvedrift i Kvalsund kommune, sier at de nylig har fått brevet fra havforskningsinstituttet og at de har vært i kontakt med dem.

Harald Sørby

Seksjonsleder i miljødirektoratet, Harald Sørby.

Foto: Anne Sofie Gjestrum/Klif

– Vi har fått brev fra Havforskningsinstituttet, vi glad for all informasjon og korreksjon vi kan få som er gjort i denne saken, sier Harald Sørby.

Han forteller videre at miljødirektoratet har vært i kontakt med havforskningsinstituttet og avtalt at de skal møtes.

– Noen fast dato er ikke satt, men vi enig om at vi skal møtes for en gjennomgang av det som står i brevet fra havforskningsinstituttet, sier Sørby.

Vil bruke informasjon

Vil Miljødirektoratet bruke informasjonen fra havforskningsinstituttet, når dere skal vurdere de miljømessige konsekvensene av de planlagte utslippene?

– Ja definitivt. Havforskningsinstituttet er ett svært kompetent institutt. Den informasjonen, kunnskapen og for så vidt kritikk vi får er noe vi definitivt tar med oss i den saksbehandlingen vi gjør her i miljødirektoratet, sier Harald Sørby.

Sørby sier også at det er viktig for miljødirektoratet å ha dialog med Havforskningsinstituttet i denne saken.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby