Hopp til innhold

Demonstrerte mot sjødeponi

Da statsråd Jan Tore Sanner (H) i dag besøkte Kautokeino ble han møtt av flere demonstranter. De vil ikke ha gruvedrift i Kvalsund.

Demonstrasjon

Statsråd Sanner ble møtt av gruvemotstandere utenfor Diehtosiida tirsdag. Fra venstre statsråd Jan Tore Sanner, demonstranter Max Mache og Marion Aslaksen Ravna.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Demonstrant og jordmor Annie Henriksen fra Hammerfest fikk hilse på statsråden. Hun forklarte hvor farlig det vil være for mødre å amme barna sine etter å ha spist fisk fra en forgiftet fjord.

Etter samtalen der Sanner ble forklart hva folket frykter av miljøskader, så sa han at ville ta med seg innformasjonen.

– Jeg synes det er viktige synspunkter som kommer fram, og det er jo spørsmål som miljødirektoratet nå må vurdere når de skal vurdere utslippstillatelsen, sier Sanner.

Sanner sier at han har behandlet reguleringsplanen etter plan- og bygningsloven, og der har det vært to innsigelser. Ikke noe på miljø, men to innsigelser fra Sametinget og reindrifta, og det har de hatt en prosess på i departementet.

Henriksen oppfordret regjeringen til å si et kraftig NEI til sjødupming, som setter Norge på jumboplass når det gjelder å ta vare på sjøen som en viktig næringskilde for all verdens folk.

Regjeringen bryr seg ikke

– Jeg synes det er skremmende at regjeringen ikke bryr seg om naturen, sier Svein Lund, leder i Naturvernforbundet i Ávjuvárri.

Svein Lund har møtt opp i Kautokeino for å demonstrere mot sjødeponi og gruve-ja.

Svein Lund

Svein Lund var en av dem som demonstrerte not regjeringens gruve-ja i Kautokeino tirsdag.

Foto: Elle Maaret Arttieff / NRK

–De bryr seg ikke om reindrifta heller, og de bryr seg ikke om å følge loven heller, sier Lund til NRK Sápmi.

Lund forteller at de ved nærmere undersøkelser av lover og regler, så har de funnet ut at regjeringen bryter regelverket på 15 punkter når de åpner for gruvedrift med sjødeponi i Kvalsund kommune i Finnmark.

Derfor skal demonstrantene følge opp denne saken på alle mulige måter, og de har ikke tenkt å gi opp. De synes det er viktig å vise både ministeren, Nussir og andre at dette godtar de ikke.

Hvordan bryter departementet norske og internasjonale lover og regler?

– Vi kan begynne med grunnloven, de bryter både miljøparagrafen og sameparagrafen, deretter kan nevnes ILO-konvensjonen, sier Lund.

– Viktig med arbeidsplasser

Sanner forklarte demonstrantene at det er viktig å legge tilrette for arbeidsplasser, og at Finnmark også får flere bein å stå på.

Også Natur og Ungdom fikk noen ord med statsråden. I Finnmarka har man levd veldig lenge av reindrift og av fiske, og dette vil de ikke miste. Dette er ett skritt i helt feil retning, sa de til Sanner.

De poengterte også at urfolksrettigheter etter loven går foran mineralvirksomhet og penger.

– Jeg er sikker på at vi skal finne gode løsninger som gjør at vi både kan kombinere gruvedrift og reindriftsvirksomhet, svarte Sanner.

Natur og Ungdom var slett ikke fornøyd med svaret, selv om Sanner lovte gode løsninger for alle.

Korte nyheter

  • Ođđa gielddadirektevra Deanus

    Les på norsk.

    Jørgen Holten Jørgensen lea Deanu gieldda ođđa gielddadirektevra, dán duođašta son NRK:i.

    Son lea dál Bearalvági gieldda ráđđealmmái.

    – Mun vuolggán virgái go Deatnu lea gelddolaš gielda mas leat áibbas eará hástalusat go Bearalvágis leat, dadjá Jørgensen.

    Son álgá virgái golggotmánu 1. beaivvi dán jagi.

    Jørgensen dadjá Deanu ja Bearalváhki leat guovttelágan gieldda. Sihke sturrodaga ektui, muhto maiddái kultuvrralaččat, ássanminstaris ja ealáhusaid ektui.

    – Deatnu lea hui viiddis ja lea bieđggus ássan, dan botta go Bearalváhki lea guollebivdohápman mii lea čoahkis. Deanus gávdnojit máŋggalágan ealáhusat nugo eanadoallu, boazodoallu, bálvalusat, fievrrideapmi ja veahá guollebivdu - ja Bearalvági guovllus ges lea guolleealáhus mii oktoráđđe.

    Son geassá maiddái ovdan ahte kultuvrralaš ja čearddalaš dimenšuvdna lea hui nanus Deanus.

    – Buot dát dahká Deanu earálágan ja gelddolaš servodahkan.

    Rådmann i Berlevåg Jørgen Holten Jørgensen
  • Ny kommunedirektør i Tana

    Loga sámegillii.

    Jørgen Holten Jørgensen er den nye kommunedirektøren i Tana kommune, det bekrefter han til NRK.

    Han er i dag rådmann i Berlevåg kommune.

    – Jeg takker jo ja fordi Tana er en veldig spennende kommune med ganske andre utfordringer enn hva Berlevåg har, sier Jørgensen.

    Han begynner i stillingen 1. oktober i år.

    Jørgensen sier at Tana og Berlevåg er to veldig forskjellige kommuner. Både i størrelse, men også kulturelt, i bosetningsmønsteret og næringsmessig.

    – Tana er enormt vidstrakt med spredt bosetning, mens Berlevåg er konsentrert til ett kompakt fiskevær. I Tana er næringslivet variert med landbruk, reindrift, service, transport og litt fiskeri - mens Berlevåg er dominert av fiskerinæringen.

    Han trekker også fram at den kulturelle og etniske dimensjonen er mye sterke i Tana.

    – Alt dette gjør Tana til et annerledes og spennende samfunn.

    Jørgen Holten Jørgensen
    Foto: Jørgen Holten Jørgensen
  • BlimE-lávla l almoduvvam: – Åhpav ham unnán sámegielav

    Jupptsagárre l lávllaga namma mav divna gejna li máná sjaddi moaddi gullat åvddålijguovlluj.

    Dán jagásj artista libá juo åvdutjis dåbdos moaddásijda NRK Superin ja P3:n, valla gå dálla libá sjaddam BliMe-artista sjaddaba gal dåbdos ulmutja ja kjendisa mánáj gasskan Vuonarijkan.

    – Iv jáhke lav ájn riekta dádjadam, galla la nav stuorre. Valla dát sjaddá gal akta dajs lávllagijs mij ienemusát tjuojaduvvá mánájskåvlåjn ja mánájgárdijn ålles Vuonarijkan, ja dat la duodaj suohtas, javllá Ane Norum Kvistad, gut la BlimE-artista ja dárogiellaj lávllu.

    – Iv la dasi duosstam jáhkket, javllá Ailo Thomassen gut julevsáme versåvnåv lávllu.

    Libá Stiklestadan ja Bådådjon læhkám báddimin dánssavideojt ma galggi åhpadit mánájt gåktu lávllagijda labudit ja gærssulit.

    BlimE-lávla dagáduvvá moatten versjåvnnåj. Ådås dán jage la sáme ja dáttja artista libá siegen nubbe nuppe videon, ja vuostasj bále lávllu sáme versjåvnnå julevsámegiellaj – giella mav dåssju birrusij vihttatjuodes adni.

    – Munji la dát stuorra árvvon. Mån lav vehik gielav massám bajássjattadijn ja iv la giellaåhpadusáv oadtjum. Jáhkáv dat la viehkken iehtjádijda aj, gudi e gielav nav buoragit bukti, javllá Thomassen.

    – Dát la riek hávsske. Mihástaláv gå lin dav dahkam. Dat la ihkeva suohtas. Ja åhpav ham unnán sámegielav, javllá Kvistad.

    – Na galla, duoddi Thomassen.