Hopp til innhold

Demonstrerte mot sjødeponi

Da statsråd Jan Tore Sanner (H) i dag besøkte Kautokeino ble han møtt av flere demonstranter. De vil ikke ha gruvedrift i Kvalsund.

Demonstrasjon

Statsråd Sanner ble møtt av gruvemotstandere utenfor Diehtosiida tirsdag. Fra venstre statsråd Jan Tore Sanner, demonstranter Max Mache og Marion Aslaksen Ravna.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Demonstrant og jordmor Annie Henriksen fra Hammerfest fikk hilse på statsråden. Hun forklarte hvor farlig det vil være for mødre å amme barna sine etter å ha spist fisk fra en forgiftet fjord.

Etter samtalen der Sanner ble forklart hva folket frykter av miljøskader, så sa han at ville ta med seg innformasjonen.

– Jeg synes det er viktige synspunkter som kommer fram, og det er jo spørsmål som miljødirektoratet nå må vurdere når de skal vurdere utslippstillatelsen, sier Sanner.

Sanner sier at han har behandlet reguleringsplanen etter plan- og bygningsloven, og der har det vært to innsigelser. Ikke noe på miljø, men to innsigelser fra Sametinget og reindrifta, og det har de hatt en prosess på i departementet.

Henriksen oppfordret regjeringen til å si et kraftig NEI til sjødupming, som setter Norge på jumboplass når det gjelder å ta vare på sjøen som en viktig næringskilde for all verdens folk.

Regjeringen bryr seg ikke

– Jeg synes det er skremmende at regjeringen ikke bryr seg om naturen, sier Svein Lund, leder i Naturvernforbundet i Ávjuvárri.

Svein Lund har møtt opp i Kautokeino for å demonstrere mot sjødeponi og gruve-ja.

Svein Lund

Svein Lund var en av dem som demonstrerte not regjeringens gruve-ja i Kautokeino tirsdag.

Foto: Elle Maaret Arttieff / NRK

–De bryr seg ikke om reindrifta heller, og de bryr seg ikke om å følge loven heller, sier Lund til NRK Sápmi.

Lund forteller at de ved nærmere undersøkelser av lover og regler, så har de funnet ut at regjeringen bryter regelverket på 15 punkter når de åpner for gruvedrift med sjødeponi i Kvalsund kommune i Finnmark.

Derfor skal demonstrantene følge opp denne saken på alle mulige måter, og de har ikke tenkt å gi opp. De synes det er viktig å vise både ministeren, Nussir og andre at dette godtar de ikke.

Hvordan bryter departementet norske og internasjonale lover og regler?

– Vi kan begynne med grunnloven, de bryter både miljøparagrafen og sameparagrafen, deretter kan nevnes ILO-konvensjonen, sier Lund.

– Viktig med arbeidsplasser

Sanner forklarte demonstrantene at det er viktig å legge tilrette for arbeidsplasser, og at Finnmark også får flere bein å stå på.

Også Natur og Ungdom fikk noen ord med statsråden. I Finnmarka har man levd veldig lenge av reindrift og av fiske, og dette vil de ikke miste. Dette er ett skritt i helt feil retning, sa de til Sanner.

De poengterte også at urfolksrettigheter etter loven går foran mineralvirksomhet og penger.

– Jeg er sikker på at vi skal finne gode løsninger som gjør at vi både kan kombinere gruvedrift og reindriftsvirksomhet, svarte Sanner.

Natur og Ungdom var slett ikke fornøyd med svaret, selv om Sanner lovte gode løsninger for alle.

Korte nyheter

  • Mottar pris på to millioner

    Nils Gaup, Margreth Olin, Joachim Trier og Deeyah Khan vinner årets Anders Jahres Kulturpris på to millioner kroner, skriver NTB.

    Prisen hedrer utmerket arbeid for norsk kulturliv.

    Prisutvalgets leder, Åse Kleveland, sier de fire har vært sentrale for posisjonen norsk film har både nasjonalt og internasjonalt, skriver NTB,

    Nils Gaup (f.v.), Margreth Olin og Joachim Trier mottar sammen med Deeyah Khan årets Anders Jahres Kultupris, som i år går utelukkende til filmskapere.
    Foto: Helge Brekke / NTB kultur
  • Nils Gaup oažžu guokte miljovdnasaš bálkkašumi

    Nils Gaup, Margreth Olin, Joachim Trier ja Deeyah Khan vuitet dán jagi Anders Jahre Kulturbálkkašumi, 2 miljon ruvnnu. Nu čállá NTB.

    Dát bálkkašupmi gudnejahttá erenoamáš buori barggu Norgga kultureallima ovddas. Bálkkašumi lávdegotti jođiheaddji dadjá dát njealjis leat leamaš guovddážis Norgga filmmaid sajádahkii sihke sisriikkalaččat ja riikkaidgaskasaččat.

    Nils Gaup (f.v.), Margreth Olin og Joachim Trier mottar sammen med Deeyah Khan årets Anders Jahres Kultupris, som i år går utelukkende til filmskapere.
    Foto: Helge Brekke / NTB kultur
  • Ráhkadan báikenammaspealu

    Maria Louise Sara lea ráhkadan ođđa lávdespealu, «Čuoibmut». Báikenamat, luonddunamahusat ja nomeniid sojaheapmi kásusiid mielde.

    – Das lea ráidalasspealu hápmi. Das leat bisánanbáikkit gos don fertet gažaldagaide vástidit riekta ovdalgo beasat čuoibmut bajás johkafatnasiin, čilge Sara.

    Davvi Girji dat lea deaddán ja Sámediggi lea ruhtadan spealu, man Sara ráhkadii oahppu gazzama oktavuođas.

    Nytt brettspill, Čuoibmut.
    Foto: Joni Albert Saijets / NRK