Hopp til innhold

Demonstrerte mot sjødeponi

Da statsråd Jan Tore Sanner (H) i dag besøkte Kautokeino ble han møtt av flere demonstranter. De vil ikke ha gruvedrift i Kvalsund.

Demonstrasjon

Statsråd Sanner ble møtt av gruvemotstandere utenfor Diehtosiida tirsdag. Fra venstre statsråd Jan Tore Sanner, demonstranter Max Mache og Marion Aslaksen Ravna.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Demonstrant og jordmor Annie Henriksen fra Hammerfest fikk hilse på statsråden. Hun forklarte hvor farlig det vil være for mødre å amme barna sine etter å ha spist fisk fra en forgiftet fjord.

Etter samtalen der Sanner ble forklart hva folket frykter av miljøskader, så sa han at ville ta med seg innformasjonen.

– Jeg synes det er viktige synspunkter som kommer fram, og det er jo spørsmål som miljødirektoratet nå må vurdere når de skal vurdere utslippstillatelsen, sier Sanner.

Sanner sier at han har behandlet reguleringsplanen etter plan- og bygningsloven, og der har det vært to innsigelser. Ikke noe på miljø, men to innsigelser fra Sametinget og reindrifta, og det har de hatt en prosess på i departementet.

Henriksen oppfordret regjeringen til å si et kraftig NEI til sjødupming, som setter Norge på jumboplass når det gjelder å ta vare på sjøen som en viktig næringskilde for all verdens folk.

Regjeringen bryr seg ikke

– Jeg synes det er skremmende at regjeringen ikke bryr seg om naturen, sier Svein Lund, leder i Naturvernforbundet i Ávjuvárri.

Svein Lund har møtt opp i Kautokeino for å demonstrere mot sjødeponi og gruve-ja.

Svein Lund

Svein Lund var en av dem som demonstrerte not regjeringens gruve-ja i Kautokeino tirsdag.

Foto: Elle Maaret Arttieff / NRK

–De bryr seg ikke om reindrifta heller, og de bryr seg ikke om å følge loven heller, sier Lund til NRK Sápmi.

Lund forteller at de ved nærmere undersøkelser av lover og regler, så har de funnet ut at regjeringen bryter regelverket på 15 punkter når de åpner for gruvedrift med sjødeponi i Kvalsund kommune i Finnmark.

Derfor skal demonstrantene følge opp denne saken på alle mulige måter, og de har ikke tenkt å gi opp. De synes det er viktig å vise både ministeren, Nussir og andre at dette godtar de ikke.

Hvordan bryter departementet norske og internasjonale lover og regler?

– Vi kan begynne med grunnloven, de bryter både miljøparagrafen og sameparagrafen, deretter kan nevnes ILO-konvensjonen, sier Lund.

– Viktig med arbeidsplasser

Sanner forklarte demonstrantene at det er viktig å legge tilrette for arbeidsplasser, og at Finnmark også får flere bein å stå på.

Også Natur og Ungdom fikk noen ord med statsråden. I Finnmarka har man levd veldig lenge av reindrift og av fiske, og dette vil de ikke miste. Dette er ett skritt i helt feil retning, sa de til Sanner.

De poengterte også at urfolksrettigheter etter loven går foran mineralvirksomhet og penger.

– Jeg er sikker på at vi skal finne gode løsninger som gjør at vi både kan kombinere gruvedrift og reindriftsvirksomhet, svarte Sanner.

Natur og Ungdom var slett ikke fornøyd med svaret, selv om Sanner lovte gode løsninger for alle.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK