Hopp til innhold

Kommunepolitiker: – Jeg skjemmes over Nesseby

– Vedtaket fra formannskapet om å avvise opprettelse av transittmottak for asylsøkere, er en skam og aldeles uakseptabelt, raser Bjarne Store-Jakobsen (SfP).

Nesseby politikerne debatterer

Nyvalgt kommunestyrerepresentant Bjarne Store-Jakobsen (SfP) mener at ordfører Knut Store og resten av formannskapet er løpegutter for FrPs politikk. Bildet er tatt under høstens valgkamp.

Foto: Stian Strøm / NRK

Den nyvalgte kommunestyrerepresentanten for Samefolkets Parti (SfP) akter ikke å la vedtaket bli stående, og vil ta opp saka når det nye kommunestyret konstituerer seg i neste uke.

Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Nord-Norsk Mottakssenter AS som har henvendt seg til Nesseby kommune for oppstart av transittmottak for 150 asylsøkere ved tidligere Nesseby skole.

  • HØR:

Men et enstemmig formannskap har takket nei til forespørselen. Det blir vist til at Nesseby er en liten kommune med marginal kapasitet.

– Løpegutter for FrPs politikk

SfPs kommunestyrerepresentant Bjarne Store-Jakobsen mener at formannskapet opptrer som løpegutter for FrPs politikk.

– I stedet for å bruke vikarierende motiver som liten kommune og dårlig kapasitet, så burde de heller ha sagt rett ut at de ikke vil ha flyktninger til Nesseby, raser Bjarne Store-Jakobsen.

Han viser til at FrP-leder Siv Jensen tidligere har uttalt at kommuenene må ikke la seg presse til å ta imot flyktninger .

– Står ikke på viljen

NRK har ikke lyktes å komme i kontakt med formannskapsmedlemmer for kommentarer.

Knut Inge Store under debatt i Nesseby

– Det er ikke viljen til å hjelpe det mangler på. Men det er kvaliteten og forsvarligheten av den hjelpen som kommunen skal kunne bistå med, som er avgjørende for kommunens nei-vedtak, forklarer ordfører Knut Store (Ap).

Foto: Stian Strøm / NRK

Men ordfører Knut Store (Ap) har sammen med rådmannen sendt ut en egen pressemelding om saka. De mener at det er stor sannynlighet for at asylsøkerne vil måtte bo under vanskelige forhold over tid dersom kommunen sier ja til transittmottak.

– Nesseby kommune forstår det slik etter samtaler med UDI at det er ingen garanti for videre transitt til ordinære mottak etter gjeldende tidsnormer, heter det i pressemeldingen.

Kommunen savner en overordnet plan og dialog på regional og statlig nivå for å møte denne humanitære krisen.

– Det er ikke ønske eller viljen til å hjelpe det mangler på, men det er kvaliteten og forsvarlighet av den hjelpen som kommunen skal kunne bistå med, heter det i pressemeldingen.

– Har nok av ledige bygninger

Kommunestyrerepresentant Bjarne Store-Jakobsen er skuffet over svaret, og mener at formannskapet bruker vikarierende motiver for å avslå henvendelsen om transittmottak.

– I Norge har vi mange andre småkommuner som har strukket ut en hjelpende hand til asylsøkere. Også Nesseby har kapasitet til dette, mener Store-Jakobsen.

Han påpeker at transittmottak er ment kun som et midlertidig stoppested for asylmottakere. Etter hans mening finnes det nok av ledige bygninger i kommunen som kunne vært blitt brukt som transittmottak.

Bakgrunnen for UDIs henvendelse for opprettelse av et nytt transittmottak er den økte tilstrømningen av asylsøkere over Storskog.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK