Hopp til innhold

Ingen innsikt i mineralsaker

Miljøvernere raser etter at det grønlandske parlamentets lovforslag som avskaffer innbyggernes rett til innsikt i mineralsaker.

Nuuk, Grønland

Innbyggerne på Grønland vil ikke få innsikt eller kunne påvirke beslutningsprosessene i mineralsaker, hvis den foreslåtte lovendringen vedtas.

Foto: STAFF / Reuters

Det grønlandske parlamentet Naalakkersuisut har kommet med forslag om endringer i i Råstoffloven. I forslaget blir borgernes rett til innsikt i saker om uranutvinning og annen mineraldrift avskaffet.

Dette får miljøvernorganisasjonene til å rase, skriver den grønladske avisa Sermitsiaq.

– Strider mot folkeretten

De fire miljøorganisasjonene Avataq, Det Økologiske Råd, Noah og Vedvarende Energi advarer mot denne kontroversielle beslutningen, som er i strid med Århus-konvensjonen.

Århuskonvensjonen eller UNECEs konvensjon om adgang til opplysninger, offentlighetens medvirken og klageadgang på miljøområdet er en konvensjon om åpenhet. Den ble underskrevet 25. juni 1998 i Århus i Danmark og trådte i kraft 30. oktober 2001.

Pr. mai 2007 har 40 land (primært i Europa og Asia) underskrevet og ratifisert avtalen. I tillegg har EU ratifisert konvensjonen og innarbeider nå dets prinsipper i lovgivningen.

Hvis lovforslaget gjennomføres så vil det redusere borgernes adgang til miljøinformasjon, deres mulighet til å påvirke i beslutningsprosessene og muligheten for rettslig etterprøving og klagegang, skriver de i en felles pressemelding.

– Det låter hult

Mikkel Myrup, leder i Avataq, mener at det låter hult at grønlandske og danske politikere har forsvart opphevelsen a uranforbudet med at Grønland innfører de høyeste miljøstandarder for uranutvinning i verden.

Nå vil Naalakkersuisut i tillegg vil gi avkall på å følge Århus-konvensjonens bestemmelser.

Forslaget om å fjerne innsikt i mineralsaker ble fremsatt under en ekspert-workshop i Nuuk, som skulle forberede den fremtidige lovgivningen på uranområdet.

Deltagerne har hittil vært hemmeligholdt, men nå er det kommet frem at representanter for det australske gruveselskapet Greenland Minerals and Energy (GME), som eier det gigantiske Kuannersuit/Kvanefjeld-uranmineprojekt, deltok i workshopen.

Den danske forskningsinstitusjonen, DIIS, sto bak workshoppen, som var hermetisk lukket for offentligheten, påpeker de fire miljøorganisasjonene.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK