Hopp til innhold

– Vi går en rik fremtid i møte

Inuittleder ser store muligheter for canadiske urfolk.

Inukshuk i Rankin Inlet

En mann ser på en inukshuk i månelys i Rankin Inlet i Nunavut.

Foto: CHRIS WATTIE / Reuters

I Canada er det nå stadig større fokus på arktiske områder, fordi det er her fremtidens ressurser ligger.

Terry Audla er president for den nasjonale inuittorganisasjonen, Inuit Tapiriit Kanatami. Nylig var han en av hovedtalerne i en konferanse om de mange endringene som har skjedd i arktis.

– Altfor ofte har det vært folk utenfra, som har kommet hit og bestemt, men nå er inuittene forent i hele Canada og taler med en sterk stemme. Nasjonalt i Canada gjennom Inuit Tapiriit Kanatami og internasjonalt gennem Inuit Circumpolar Council (ICC), forklarer Audla til Kalaallit Nunaata Radioa.

Dekker 40 prosent av Canada

ICC er en internasjonal ikke-regjerende (non-governmental) organisasjon for inuitter i Canada, Alaska, Grønland og Russland.

– Vi bor i et område som utgjør rundt 40 prosent av hele Canada, det vil si et område på størrelse med India. Halvdparten av alle canadiske inuitter er under 25 år, så vi går en sterk fremtid i møte, fastslår inuittlederen.

Audla gjorde det også klart at han også ser noen klare problemer.

– Vi har mange utfordringer i våre byer og bygder. Her er både bolignød, matusikkerhet, mangel på utdannelse og mangel på et solid helsevesen, men vi har også muligheter for å skape nye innovative ideer, nye jobbmuligheter og større selvtillit.

Det er netopp på grunn av disse problemene at han ser en endring i holdningen til gruvedrift.

– Vi er ikke imot ressursutvikling, men vi insisterer på at det skjer på våre betingelser. Vi skal være innflytelsesrike partnere i hele utviklingen, understreker Audla.

Aleqa Hammond på talerstolen på Arctic Frontiers

Grønlands statsminister Aleqa Hammond under Arctic Frontiers.

Foto: Roger Manndal / NRK

Grønlands statsminister Aleqa Hammond snakket under konferansen Arctic Frontiers i Tromsø nylig om Grønlands vei til selvstendighet.

I denne prosessen er selvsagt også råderetten over de store naturressursene viktig, understreket hun.

Audla mener det er viktig å beskytte Arktis mot utenforstående interesser.

– Den beste måten å beskytte Arktis er å beskytte de folkene som bor der. Og den beste måten å beskytte dem på er å støtte dem i utviklingen av et økonomisk og sosialt klima, som kan gjøre oss selvstendige samtidig med at vår kultur, verdier og tradisjoner blir fullt ut respektert, påpeker den canadiske inuittlederen Terry Audla.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK