Urangruve kan åpne i 2018

Med 0-toleransen ryddet av veien vil det australske gruveselskapet Greenland Minerals and Energy sende inn en søknad om utnyttelse i løpet av våren 2014.

Hvis Naalakkersuisut (det grønlandske parlamentet) vender tommelen opp til søknaden og for undersøkelsene av de miljømessige aspektene ved gruveprosjektet, kan det imidlertid fortsat vare noen år før gruven kan starte opp driften, skriver sermitsiaq.ag.

• Les også: – Vi går en rik fremtid i møte
• Les også: Grønland underlagt Danmark i 200 år

«Ting» må på plass

For det første skal investorene være på plass. For det andre skal et kontrollsystem samt de internasjonale reglene om eksport av uran være på plass i Rigsfællesskabet (Danmark/Grønland).

I dag er ikke disse tingene på plass ennå og forsøket på å skape orden i det juridiske rotet kan fort vare fra fem til ti år.

Det anslås i en rapport utarbeidet av embedsmenn fra blant annet Råstofstyrelsen og Danmarks Udenrigsministerium.

Grønland er splittet i spørsmålet om uranutvinning.

Grønlands statsminister Aleqa Hammond fortalte under Arctic Frontiers konferansen i Tromsø i januar at hun og mange grønlendere drømmer om selvstendighet. Hammond mener at veien dit skal bygges gjennom mineraler.

Det skapte derfor stor oppstandelse blant opposisjonen og den grønlandske befolkningen, da Aleqa Hammond og hennes regjering fjernet det danskgrønlandske totalforbudet mot uranutvinning sist høst.

Dette uroer ikke bare grønlenderne, men også den danske regjering.

Aleqa Hammond mener at veien til et fullstendig uavhengig Grønland, må blant annet bygges på kontroversielle urangruver:

– Jeg sitter ikke som statsminister for å bli populær. Jeg sitter her for å ta avgjørelser for mitt folk, som vil møte enorme økonomiske utfordringer dersom jeg ikke handler i dag, forklarer Aleqa Hammond til NRK.

Harde forhandlinger

Cindy Vestergaard er seniorforsker ved Dansk institutt for internasjonale studier med fokus på den globale forvaltning av uran. Hun mener forhandlingene mellom Danmark og Grønland kan ta lang tid.

– Det er en del tvister mellom Danmark og Grønland i uranspørsmålet, men det burde snarer ta fem år enn ti år å avklare disse spørsmålene, vurderer hun.

Et stridspunkt er at Grønland råder over råstoffene, mens utenriks- og sikkerhedspolitikk fortsatt er et dansk ansvarsområde. Danmark hevder at all uraneksport er forbundet med utenriks- eller sikkerhetspolitiske aspekter.

– En gruve kan åpne i 2018, men det kan også gå langsommere eller fortere. Tempoet avhenger i høy grad av forhandlingene i Rigsfællesskabet, sier Cindy Vestergaard.