Hopp til innhold

Glad for andejakt-støtte

– Norske myndigheter er i ferd med å ta strupen på andejakta i Kautokeino. Derfor er jeg glad for at NSR engasjerer seg, sier leder i Sámi bivdo- ja meahcástansearvi (SBMS), Johan Ingvald Hætta.

10-åring lærer andejakt i Kautokeino

Årets andejakt er i full gang i Kautokeino. Men fellingskvoten er halvert fra i fjor, fra 300 til 150 fugler.

Foto: Espen Øyen / NRK

Våjakt på ender er en gammel tradisjon i Kautokeino. Men etter fjorårets forskriftsendringer, står den for fall, frykter Hætta.

Johan Ingvald Hætta

Leder i SBMS, Johan Ingvald Hætta, håper på at det nye sametingsrådet har større gjennomslagskraft enn den forrige.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Antall fugler som vi får lov til å skyte, ble med et pennestrøk halvert fra 300 til 150. Dette blir det ikke mye middag av.

Sametingsrepresentant Inger Elin Utsi (NSR) er enig. Derfor har hun bedt det nye sametingsrådet engasjere seg i saka, og forhandle frem nye forskrifter.

Kvoten må økes til minst 300 ender , forklarer Utsi.

Hætta er glad for støtten.

– Jeg håper at initiativet om ny forhandlingsrunde med Miljøverndepartementet, får gehør i sametingsrådet.

Får også Ap-støtte

Men forslaget fra Utsi, omfavnes også av Arbeiderpartiets sametingsgruppe.

– Dagens regler er nærmest et hån mot denne gamle samiske tradisjonen, svarer Aps gruppeleder Vibeke Larsen.

Sametingsrepresentant Inger Elin Utsi (NSR)

Det er sametingsrepresentant Inger Elin Utsi (NSR) som har tatt initiativet til å endre forskriftene om vårjakt på ender.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Forskriftene om vårjakt på ender ble endret for ett år siden. Sametingsrådet som den gang ble ledet av Arbeiderpartiet og Árja, gikk sterkt i mot endringsforslaget fra Miljøverndepartementet.

– Men departementet tok dessverre ikke hensyn til vårt krav om å opprettholde fellingskvoten på 300 fugler. Avslaget skjedde til tross for flere konsultasjoner med sametingsrådet og Sámi bivdo- ja meahcástansearvi, forklarer Larsen.

Leder i SBMS, Johan Ingvald Hætta, fikk selv delta på konsultasjonsmøtene.

– Jeg har ingenting å utsette på engasjementet som daværende sametingsråd viste i denne saka. Imidlertid håper jeg på at det nye rådet har større gjennomslagskraft, sier Hætta.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK