Hopp til innhold

To jegere dømt for å ha skutt fredet sjøorre i Kautokeino

Hålogaland lagmannsrett dømte to personer i tyveårene til fengselsstraff. En video av hendelsen og fugleekspert ble avgjørende i rettssaken.

Sjøorre

En fugleekspert forklarte i Hålogaland lagmannsrett at han er hundre prosent sikker på at det var en fredet sjøorre som de domfelte skjøt, etter å ha studert videobeviset. En skutt sjøorre ble aldri funnet på stedet, likevel ble to menn dømt for å ha skutt en slik and.

Foto: John Haugen

Den yngre domfelte fikk en strengere dom.

Han er dømt til 45 dagers ubetinget fengselsstraff, ifølge Hålogaland lagmannsrettens dom. Han har en tidligere dom fra 2021, der han ble fradømt retten til å utøve jakt i en periode på ett år.

Likevel dro han på andejakt 28. mai i 2021, og det er dette han er dømt for denne gang.

Den eldre domfelte ble dømt til 30 dagers ubetinget fengselsstraff.

I tillegg mister de retten til å utøve jakt i en periode på to år.

De er dømt for overtredelse av naturmangfoldloven paragraf 75, som har en strafferamme med fengsel inntil fem år.

Skal ha skutt fredet sjøorre

På den nevnte dato klokken 21.00 skal de ha kjørt en båt i Kautokeino kommune. Lagmannsretten legger til grunn at den yngre mannen kjørte båten og den eldre skjøt en sjøorre.

Statens Naturoppsyn (SNO) satt på en post 700 meter fra stedet hvor en and ble skutt. De gjorde videoopptak av jakten. Video og bilder sammen med vitneforklaring til SNO-ansatte og en fugleekspert er de fellende bevisene for domsavgjørelsen.

Flertallet av lagmannsretten finner det bevist utover enhver rimelig tvil at de er skyldige og skal dømmes til fengsel. Én meddommer stemte for frifinnelse.

Frifunnet i tingretten

Begge to ble frifunnet i Indre- og Østre Finnmark tingrett 2. mars i år.

En enstemmig tingrett fant det ikke tilstrekkelig bevist at andefuglen som ble skutt faktisk var en sjøorre. En skutt sjøorre ble heller aldri funnet på stedet.

Retten kom frem til at det kunne også ha vært en toppand, fordi den er også svart. Den er i tillegg hvit i buken, mens sjøorre har en hvit flekk innerst i vingene.

toppand

Indre- og Østre Finnmark tingrett kunne ikke utelukke at de domfelte skjøt en toppand, fordi den ligner litt på en sjøorre.

Foto: Arne Nævra

Tingretten kunne heller ikke slå fast med sikkerhet at det var de domfelte som var på båten basert på videoen.

Hålogaland lagmannsrett derimot slo fast at det er de to domfelte som var på båten, fordi de kunne identifiseres på bakgrunn av deres klær.

Ifølge lagmannsrettens dom er videoopptaket tatt opp fra lang avstand, som gjorde identifiseringen vanskelig.

Dommen beskriver også at det ikke er mulig å gjenkjenne de domfeltes ansikter på videoen. Men de viste til klærne og ut i fra det avgjorde de hvem som kjørte båten og hvem som skjøt anden.

De domfelte har i sin vitneforklaring forklart at de ikke jaktet den aktuelle kvelden, men oppholdt seg i leiren.

Videre forklarte de at de hørte noen andre også i området som jaktet og skjøt.

Les også: Vårjakt på ender

Fugleekspert mener de skjøt en sjøorre

Lagmannsrettens dom setter sin lit til vitneforklaringen til Tor Audun Olsen, som er medlem av i Norsk sjeldenhetskomite for fugl, som igjen er en komite under Birdlife Norge. De kvalitetssikrer observasjoner av sjeldne fugler i Norge.

Etter å ha studert videoen, forklarte Olsen at han er hundre prosent sikker på at fuglen som ble skutt er en voksen hannsjøorre.

Han forklarte også at man kan tydelig se at armsvingfjærene helt innerst på vingen er hvit, som er karakteristisk for sjøorren.

Sjøorre rødlistet
Foto: artsdatabanken.no

Ikke tatt stilling til anke

Advokat Ole Morten Olli Sara, som representerer den eldste domfelte, er usikker på om de vil anke saken.

– Vi har fått domsavsigelsen, men vi har ikke lest dommen grundig nok til å uttale oss om vi anker saken til Høyesterett, sier han.

Advokat Andreas Hegg, som representerer den yngste, har ikke snakket med sin klient.

– Jeg må avklare en eventuell anke med min klient, sier han.

Det er bare et fåtall saker som blir behandlet i Høyesterett.

Et ankeutvalg skal vurdere en eventuell anke, og de behandler bare de viktigste sakene og prinsipielle saker.

Hålogaland lagmannsrettens dom ble forkynt tirsdag, og vil bli rettskraftig to uker etter dette, den 13. juli, dersom dommen ikke blir anket.

Korte nyheter

  • Barnevernet i Kautokeino står ikke ubemannet

    Fredag ble det kjent at alle tre ansatte i barnevernstjenesten i Kautokeino kommune hadde sagt opp sine stillinger.

    Ifølge lokalradioen i Kautokeino, GLR er noe av grunnen økt trussel mot barnevernsinstitusjonen, og at de ansatte mener kommunen gjør lite for å beskytte dem.

    Merete Jenssen i barnevernstjenesten hos statsforvalteren i Troms og Finnmark mener det er en alvorlig situasjon.

    Og har derfor bedt om en nærmere redegjørelse og forventer svar fra kommunedirektøren på mandag formiddag.

    Ordfører i Kautokeino kommune, Anders Buljo sier situasjonen er utfordrende, men minner om at de ansatte har oppsigelsestid og at barnevernet dermed ikke står ubemannet.

    – De ansatte har oppsigelses tid på tre måneder. Da får kommunedirektøren god tid til å finne nye ansatte.

    Anders S. Buljo i valgdebatt i Kautokeino
    Foto: Marte Lindi
  • NTNU átnu máttsámiin ándagassii

    Norgga teknologalaš universitehta Tråantes, NTNU, ánui ikte máttasámiin ándagassii go muhtun sin dutkiin guhkká leat ovddidan boasttu dieđuid máttasámiid birra.

    – NTNU šálloša go ásahus ii leat ollašuhttán daid geatnegasvuođaid mat sis ge leat máttasámi álbmoga ektui. Sii leat meaddán ja dáid meattáhusain leat leamaš duođalaš váikkuhusat.

    Nu logai NTNU rektor Anne Borg máttasámi historjjá semináras Saemien Sijtes Snoases ikte.

    Muhtun NTNU historjjádutkit leat gitta ovddit čuohtejagi loahpageahčai dorjon Norgga etnográfalaš musea dološáigásaš oainnu máttasámiid ássama birra. Namalassii ahte máttasámit galget leat boahtán sin ássanguovlluide easkka maŋŋá go dáža boanddat ledje dohko ásaiduvvan.

    Dieid čuoččuhusaid leat earret eará arkeologalaš dutkamat mealgat dassái juo duššindahkan, muhto NTNU dutkit leat dattetge geardduhan daid dološ oainnuid.

    Ja vel dikkiin ge lea NTNU historjjádutki stáhta bealuštan dáid oainnuin eanageavahanáššiin máttasámi boazodolliid vuostá.

    Karl Erik Haug, guhte lea NTNU historjáprofessor ja instituhttajođiheaddji, lohká áddet bures dan go máttasámiin ii leat leamaš luohttámuš NTNU universitehtii.

    – Dát šaddá erenoamáš duođalaš ášši go universitehta historjjádutki lea geavahan iežas autoritehta jođihit almmolašvuhtii boasttu dieđuid máttasámi historjjá birra. Dán dagai vaikko gávdnojedje duođaštusat mat čájehit ahte čuoččuhusat eai doala deaivása, lohká Haug.

    NTNU geahččala dál njulget boasttuvuođaid.

    – Mis lea dál buorre gulahallan Saemien Sijten ja leat juo veahkkálagaid ohcamen ruđaid máttasámi historjjádutkamiidda.

    – Leat maid oahpaheaddjioahpahusas lasihan sámi sisdoalu ja muđuid ge lasihit sámi dutkamiid, lohká son.

    Saemien Sijte museahoavda, Birgitta Fossum, lea duđavaš NTNU šállošemiin.

    – Dajan juo njuolgga ahte máttasámiin ii leat leamaš áktánas luohttámuš dán universitehtii. Danne lea hui dehálaš ahte sis dál lea dáhttu njulget ášši ja nannejit máttasámi historjjádutkama, lohká son.

    Ii čága čihkosii ahte dát oainnut maid NTNU dutkit leat ovddidan, lea čuohcan garrasit máttasámiide, oaivvilda son.

    – Boasttu historjjálaš dieđut máttasámiid birra han leat ovtta nuppi dikkis ovddiduvvon. Dáid geažil leat máttasámit massán sin rivttiid, ja dat lea hui duođalaš ášši, lohká Fossum.

    Dál máttasámit doivot ahte sin historjjá ihtá oidnosii vai stuorraservvodat oažžu albma dieđuid sámiid birra.

    – Dat dagašii buori jos máttasámit dál besset vásihit ahte sin historjá, identitehta ja guhkes ássan máttasámi guovllus viimmat maid dohkkehuvvo Norgga almmolašvuođas, lohká Fossum.

    NTNU-rektor Anne Borg og museumsdirektør ved Saemien Sijte Birgitta Fossum
    Foto: Privat
  • NTNU-beklagelse: – Det er kjempeviktig

    – Vi kan jo si det rett ut at det sørsamiske samfunnet har ikke hatt veldig mye tillit til NTNU når det gjelder historieskriving. Derfor er beklagelsen fra NTNU kjempeviktig.

    Det sier Birgitta Fossum, som er museumsdirektør ved Saemien Sijte i Snåsa.

    På et seminar på Snåsa lørdag ba NTNU sørsamene om unnskyldning for at historikere ved universitetet representerte et syn på det samiske og bosettingsforhold som for lengst var faglig utdatert.

    Fossum er glad for at NTNU nå har tatt initiativ til å gjenreise tilliten. Hun oppfatter at sørsamene nå er forsiktige optimister i forhold til det som NTNU ønsker å bidra med.

    – Det at de har gått inn og sett på den skeive maktfordelingen som har vært, synes jeg er veldig bra. Det som ble presenteret på seminaret viser jo at disse forskerne ikke har tatt hensyn til noe annet enn det som understreker deres teori, om at samene var sent innvandrende til området.

    – Det at man nå ser det ansvaret som universitetet har hatt i dette og beklager, det lover godt for fremtiden, sier hun.

    Fossum håper at NTNU nå får til et godt samarbeid med det samiske samfunnet, for å komme videre og synliggjøre samisk historie på en god måte.

    Selv om dette initiativet fra NTNU ikke først og fremst kommer på grunn av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, så er det viktig reparasjonsarbeid som må skje mellom sørsamene og NTNU, mener Fossum.

    – Det er jo en måte nå at det samiske samfunnet kan få en anerkjennelse for sin historie og sin identitet, og at man har en lang historie i det her området, sier hun.

    Dette er kanskje spesielt viktig i det sørsamiske området, der folk opplever hets fordi enkelte fortsatt trekker frem de utdaterte teoriene, som også forskere ved NTNU støttet, påpeker Fossum.

    Saken har også en alvorlig side som innebærer at dommer er avsagt på feil faktagrunnlag, minner hun om.

    – Den her historieskrivingen har jo vært brukt i rettssaker gang, på gang på gang. Man har mistet sine rettigheter fordi de her forskerne, som har vært skeiv i sin kildebruk, har fått komme til ordet, sier hun.

    Birgitta Fossum
    Foto: Marie Elise Nystad / NRK