Hopp til innhold

- Andekvota må økes i Kautokeino

NSR mener at Sametingsrådet må snarlig forhandle med miljøvernmyndigheter om økte kvoter på ender under vårjakta i Kautokeino.

Andejakt

- Øk kvoten på ender under vårjakta i Kautokeino, sier NSRs sametingsrepresentant Inger Elin Utsi.

Foto: Privat

Sametingsrepresentant i Norske Samers Riksforbund, Inger Elin Utsi mener at Sametingsrådet må få en bedre løsning for andejakta i Kautokeino.

Inger Elin Utsi

NSR sametingsrepresentant, Inger Elin Utsi ønsker at Sametingsrådet må forhandle videre for å få en bedre ordning for vårjakta på ender i Kautokeino.

Foto: Anita Føleide / NRk

– Det er viktig å øke kvota på antall ender, det blir ikke mye middag på hver jeger når de fleste jegere må klare seg med en and. Videre må det også være mulig å jakte på de samme endene som det er lov å skyte på høsten, mener Utsi.

Viktig sak for Sametinget

Thomas Åhren i Sametingsrådet mener at dette er en naturlig sak å jobbe med for Sametinget, da vårjakta på ender er en gammel samisk tradisjon.

Thomas Åhren

- Vårjakt på ender i Kautokeino er en gammel samisk tradisjon, denne saken må vi jobbe videre med, sier sametingsråd Thomas Åhren.

Foto: Pressebilde: Norske Samers Riksforbund

– Vårjakta er en viktig kulturbærer i Kautokeino, og vi må forhandle videre med Miljøverndirektoratet med å øke kvota. Det må også bli slik at det under vårjakte er lov å felle samme arter som under høstjakta, sier Åhren.

Lite ender i forhold til høstjakta

Sametinget hadde forhandlingsmøte med Miljørverndirektoratet i fjor, men de fikk ikke gjennomslag for det de hadde foreslått, blant annet å beholde kvota på 300 ender. Direktoratet bestemte en kvote på 150 ender. Høstjakta på ender er det ikke kvoteregulert, det vil si at jegere kan skyte fritt.

I hele Norge ble det i fjor felt 12.830 stokkender. I Finnmark ble det felt 550 ender. Under høstjakta er det lov å felle åtte arter, mens det under vårjakta er lov å felle tre arter. Sametinget mener at man bør få lov å felle samme arter også under vårjakta i Kautokeino

Lite mat til hver jeger

Det blir lite mat for jegere som deltar under vårjakta i Kautokeino, da de 108 jegere som har fått lov å delta på jakta skal dele på 150 ender som er kvota. 66 jegere får felle en and hver, mens 42 jegere får skyte to ender.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.