Hopp til innhold

Forsker: Derfor dropper flest elever ut i Finnmark

– Det eksisterer en forestilling om at man ikke trenger utdannelse for å få jobb i Finnmark, sier forsker Eifred Markussen.

Eifred Markussen

Eifred Markussen

Foto: Google Maps/NIFU

Det har lenge vært kjent at Finnmark er det fylket som sliter mest med «dropouts» blant elevene på vgs. Forsker Eifred Markussen ved Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) fikk i oppgave av fylkeskommunen i Finnmark å kartlegge og studere frafallet ved de videregående skolene .

– Vi fant en del forhold som knytter seg til det vi kaller skoleengasjement. Det ene handler om at det blant ungdomskullene eksisterer en forestilling om at man ikke trenger utdannelse for å jobbe i Finnmark, sier Markussen.

Vil tjene mye penger

Forskeren har gjennomført undersøkelsen gjennom å prate med elever, lærere, rektor og skoleledere ved samtlige videregående skoler i fylket. Han forteller til NRK at det var flere av de samme tingene som gikk igjen hos mange av elevene.

– Man har en erfaring med og forestilling av at foreldre og besteforeldre som har bodd og levd i Finnmark har fått jobb uten utdanning. Dermed tenker mange at det også gjelder dem selv. I tillegg observerte vi at mange ønsker å tjene store penger, fortsetter Markussen.

Han mener disse elementene er med på å dra ungdommen bort fra skolen.

– Skolen blir ikke viktig, den engasjerer ikke. De gjør mindre skolearbeid, men så kommer dagen når de er ferdig med videregående skole. Da får de ikke jobb, så må de begynne på vgs. allikevel, men da har de et dårligere kunnskapgrunnlag enn dem andre.

– Hva kommer disse forestillingene av?

Synnøve Solbakken-Härkönen

Rektor ved Samisk videregående skole i Karasjok, Synnøve Solbakken-Härkönen, sa dette til NRK i går: – I skoleåret 2011/12 var det bare 56 prosent av elevene våre som gjennomførte videregående opplæring. De siste årene har tallene blitt kraftig forbedret. Vi har jobbet bevisst med dette i vår skole.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

– De har historiske røtter, tror jeg. Samtidig er det viktig å si at disse forestillingene ikke er virkeligheten. Finnmark er er kompetansesamfunn med gruvedrift, fiskeri, fylkesadministrasjonen for å nevne noe. Skal du jobbe og bo her er det viktig å ha kompetanse og utdanning.

Gjelder ikke alle

Markussen understreker samtidig at resultatet av forskningen absolutt ikke gjelder samtlige vgs.-elever i fylket.

– Vi vet at det er ungdom i Finnmark som har høye ambisjoner, og som presterer opp mot gode resultater. Dette gjelder ikke alle, det er viktig å si.

Forskeren peker også på det faktum at mange ungdommer må flytte langt unna for å kunne starte på det studieløpet de ønsker. Det kan føre til svekket engasjement.

– En del ungdommer på 15-16 år tør ikke flytte, vil ikke flytte eller får ikke lov til å flytte. Noen begynner dermed på et utdanningstilbud på hjemstedet som ikke interesserer dem.

Forskeren ser allikevel positivt på fremtiden.

– Hvis vi ser på andelen som gjennomførte vgs. i 2007,var det 49 prosent. Året etterpå gjennomførte 56 prosent. Det er iverksatt tiltak som gjør at flere består, det er under en positiv utvikling. Det er en endring og bedring, og det er positivt.

– Ungdom i nord har et dårligere utgangspunkt for resten av livet

Denne skulen er «best» i landet

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby