Rektor: – Skolen vår har allerede blitt bedre

– I skoleåret 2011/12 var det bare 56 prosent av elevene våre som gjennomførte videregående opplæring. De siste årene har tallene blitt kraftig forbedret. Vi har jobbet bevisst med dette i vår skole, forklarer rektor Synnøve Solbakken-Härkönen i Samisk videregående skole i Karasjok.

Rektorens tallmateriale viser at visse ting går rett vei i Karasjok. I 2014 var gjennomføringsprosenten oppe i 80. I 2015 nådde den 82 prosent.

Samisk videregående skole i Karasjok og Samisk videregående og reindriftsskole i Kautokeino er de to eneste videregående skolene i landet som eies og drives av staten.

Skolene kommer dårlig ut i en landsomfattende undersøkelse om kvaliteten til de videregående skolene i Norge.

Skolen i Kautokeino får karakteren 1, mens skolen i Karasjok ender på 1,1. Karakteren 6 er best og 1 dårligst. Landsgjennomsnittet er 3,1.

Resultatene ble først presentert av TV 2.

• Les også: – Ungdom i nord har et dårligere utgangspunkt for resten av livet
• Les også: Oslo og Akershus på topp i skoleundersøkelse

– Overraskende dårlig

Lásse Ánte Gaino Gaup er med i elevrådet ved Samisk videregående skole. I går fikk han informasjon av rektor om de dårlige resultatene for skolen hans.

– Veldig overraskende. Dette hadde jeg ikke trodd. Vi i klassen opplever skolen vår som veldig god. Undervisningen er god og vi føler at vi lærer det som forventes i læreplanen, sier Gaup.

Han sier at det beste med skolen er at undervisningen skjer på samisk, noe som gjør det lettere å lære det de skal.

– Jeg vet ikke hvorfor skolen kommer så dårlig ut i denne undersøkelsen, sier Gaup.

Er denne skolen i Karasjok dårligere enn skoler sørpå?

– Jeg tror ikke det. Vi har samme læreplan og lærebøker, og burde derfor ha like bra undervisning som skoler sørpå har, svarer han.

Rektor Solbakken-Härkönen sier at de tar de dårlige resultatene seriøst, til tross for at det går rett vei med noen av områdene som er tatt opp i rapporten.

– Vi må finne ut hva de dårlige resultatene kommer av og deretter se på hva vi må gjøre for å gi elevene våre en bedre skole, sier Solbakken-Härkönen.

Lite flatterende resultater i nord

For første gang offentliggjøres sammenligning av kvaliteten på de ulike videregående skolene i hele Norge.

Undersøkelsen er gjort med opplysninger om de som avsluttet grunnskolen i 2008-2009 og dermed avsluttet videregående skole tre eller fire år senere.

Målet med undersøkelsen er å se hvor mye hver enkelt skole bidrar til elevenes fullføring og karakterer. Med i beregningen er elevenes sosiale bakgrunn og karakterer fra grunnskolen.

Kunnskapsdepartementet har finansiert prosjektet, som er gjennomført av Senter for økonomisk forskning (SØF) i Trondheim.

• Les også: Denne skulen er «best» i landet
• Les også: De går på en av de «dårligste» skolene i landet

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Her er noen resultater:

• Skolene i de tre nordligste fylkene gjør det dårligst på enkelteindikatorene for faglige resultater, fullføring og deltagelse, samt på samleindikatoren for skolekvalitet.
• Alle skolene i Finnmark, og de fleste i Nordland og Troms ligger under landsgjennomsnittet. De er svakere både på faglige prestasjoner og på deltagelse og fullføring.
• Skolekvaliteten er høyest i Oslo og Akershus. Det er spesielt når det gjelder normert progresjon, norsk eksamen og de skriftlige eksamenene disse gjør det bra. Det er skolene i Vest-Agder som gjør det best på fullføring.
• Finnmark, Nordland, Oppland, Troms og Østfold har ingen skoler blant de 20 beste i landet.

Resultater for videregående skoler i Finnmark:

Alta 1, Hammerfest 1, Kirkenes 1, Vardø 1, Vadsø 1,5, Lakselv 1,6 og Nordkapp Maritime 1,6.

• Les også: Kunnskapsminister: Uroa for dei vidaregåande skulane i Nord-Norge

– Mindre konkurranse

Rektor Synnøve Solbakken-Härkönen tror det er mange årsaker til at de samiske videregående skolene gjør det så dårlig i denne undersøkelsen.

– En av grunnene er det lille elevgrunnlaget. Omtrent alle som søker om opptak kommer også inn på disse skolene. Det fører også til at det faglige nivået i utgangspunktet er dårligere enn i mer populære skoler i Sør-Norge. Det gjør også at det blir mindre konkurranse om resultater i skolen, forklarer Solbakken-Härkönen.

En annen utfordring er mangelen på lærlingeplasser.

– I hele Finnmark er det stor mangel på lærlingeplasser. Derfor er det mange av de elevene som tar utdanning i studieretninger som avsluttes med fagbrev, som ikke får avsluttet utdanningen sin. Vi jobber hele tiden med å finne nye lærlingeplasser, opplyser Synnøve Solbakken-Härkönen.

• Les også: Denne skolen er blant de dårligste i landet