Hopp til innhold

Forsker med kraftig kritikk av FeFo

– Finnmarkseiendommen (FeFo) er blitt "bukken som passer på havresekken", mener forsker Ivar Bjørklund ved Universitetet i Tromsø.

Vindmøller

Medeierskap i Kvalsund vindkraftprosjekt kan ha ført FeFo inn i en dobbeltrolle. På den ene siden skal de forvalte grunnen til beste for samisk næring og kultur. På den annen side kan de ha egeninteresser av å omgjøre beitearealer til industriformål, mener forsker Ivar Bjørklund. (Illustrasjonsbilde)

Foto: Johannes Kalvemo / NRK

Forsker Ivar Bjørklund

– Det er kritikkverdig at Finnmarkseiendommen selger beiteområder før Finnmarkskommisjonen har tatt stilling til hvilke rettigheter reindriftssamer måtte ha opparbeidet seg gjennom tidene, mener forsker Ivar Bjørklund.

Foto: Privat

Det er Finnmarkseiendommens (FeFo) medeierskap i Finnmark Kraft AS som får den anerkjente forskeren til å reagere. Her har FeFo kjøpt seg inn med 12,5 prosent eierskap og betalt 7,5 millioner kroner av egne midler.

Forskeren mener at dette har ført FeFo inn i en meget alvorlig rollekonflikt.

– FeFo opptrer som deleier og forvaltningsorgan på én og samme tid. Som grunneier skal de ta stilling til søknaden om å opprette Fálesrášša vindkraft i Kvalsund - et prosjekt Finnmark Kraft AS samtidig er medeier i, forklarer Bjørklund.

Fálesrášša vindkraftverk er eid av Aurora Vindkraft AS som er et samarbeid mellom Finnmark Kraft og Fred Olsen Renewables. Selskapet har fått konsesjon til å bygge og drive cirka 60 vindmøller med et installert effekt på inntil 180 MV.
Kraftverket innebærer en investering på 2,5 milliarder kroner.

Konsekvensen av FeFos deleierskap i vindkraftverket, er at reindriftens interesser kan settes på sidelinjen, mener Bjørklund.

– Store verdier er på spill

Et annet spørsmål er hvordan FeFo kan avhende eiendom til Aurora Vindkraft AS – eiendom som det samme FeFo gjennom Finnmarksloven er gitt til å forvalte i påvente av at Finnmarkskommisjonen kartlegger de faktiske rettighetshavere.

Mattias Åhren

Jurist og leder i Samerådets menneskerettighetsavdeling, Mattias Åhren, mener at det er i strid mot folkeretten når FeFo har avstått reinbeiteområder til kraftindustri.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Også jurist og leder i Samerådets menneskerettighetsavdeling, Mattias Åhren, kommer med en kraftig kritikk av FeFo.

– Gjennom sitt engasjement i vindkraftverket, er FeFo i ferd med å rive vekk grunnlaget for reindrifta i det aktuelle området i Kvalsund, mener Åhren.

FeFo skal gjennom Finnmarksloven legge til rette for at grunnen i Finnmark forvaltes på en slik måte at det utvikler og bevarer samisk kultur. Samtidig er de medeier i et prosjekt som Åhren mener ødelegger et helt reinbeitedistrikt.

Det aktuelle distriktet, reinbeitedistrikt 21 Gearretnjárga, har tidligere sendt et bønnebrev til regjeringa om å sette en stopper for vindkraftprosjektet.

– Strider mot folkeretten

Åhren mener at vindkraftprosjektet strider mot folkeretten , og har på vegne av Samerådet bedt de ansvarlig å stanse prosjektet.

Forsker Ivar Bjørklund støtter fullt ut kritikken fra Samerådet.

– Som styringsorgan er FeFo underlagt Finnmarksloven, som igjen må forholde seg til ILO-konvensjon nr. 169. Den internasjonale folkeretten har en forrang og skal legge premissene for de disposisjoner og beslutninger som FeFo foretar, understreker Bjørklund.

Og legger til:

– Så langt synes ikke det å ha skjedd i forbindelse med FeFos forretningsdrift.

– Men FeFo er jo avhengig av å få inntekter. Er det ikke da forståelig at de selger eiendom til industriformål?

– Jo selvsagt. Men man raner ikke en bank bare fordi man er avhengig av inntekter, svarer Bjørklund.

Skylder på tidligere ledelse

Vi har ikke lyktes å få kommentarer fra styrelederen i FeFo, Marit Kirsten Anti Gaup.

Men nestleder Hartvik Hansen har delvis forståelse for kritikken mot FeFo.

– Det er tidligere styre som har vedtatt å kjøpe seg inn i Finnmark Kraft. Ansvaret ligger først og fremst på dem, mener Hansen.

Likevel medgir han at dette kan ha ført FeFo inn i en uheldig dobbeltrolle.
I den sammenheng kan det være forståelig at folk kan oppfatte FeFo som "bukken som passer på havresekken".

Kan bli styresak

Men han tror det kan være vanskelig for det nye styret å snu i denne saka, og trekke seg ut av vindkraftprosjektet.

– Likevel må vi vurdere hvilke strategier vi skal ha fremover. Og vi vi må bli mer varsomme med å ta på oss for mange hatter.

Hansen mener at dette også er en sak som Sametinget bør drøfte.

– Vi må lytte til råd som kommer derfra, svarer Hansen som selv er sametingsrepresentant.


Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK