Vindmøllene stjeler nattesøvnen

– Jeg har så mange tanker i hodet nå. Jeg sliter psykisk, jeg klarer ikke engang å gjøre skoleleksene mine lenger, forteller den unge bekymrede reinsamen til NRK Sápmi.

Ánte Máhtte Eira (18) driver med reindrift i Kautokeino og flytter om sommeren til Gearretnjarga i Kvalsund. Han er elev på Samisk videregående- og reindriftsskole i Kautokeino.

Han går på allmennlinje og drømmen er å bli miljøingeniør. Om natten får han ikke sove, og på dagen får han ikke konsentrert seg om skolearbeid. Truslene reindrifta står overfor preger unggutten.

Frykter for sin fremtid

For den unge mannen skaper dette uro, og han klarer stort sett ikke å tenke på annet enn at han kan bli presset ut av reindrifta.

I distriktet til 18 åringen er det vindmølleplanene som er den største trusselen akkurat nå. 140 vindmøller vil Finnmark Kraft sette opp i Kvalsund. I tillegg truer tvangslakt og gruvedrift i nær fremtid.

– De planlegger å sette vindmølleparken midt i kalvingsområdet vårt. Der simlene føder reinkalvene, forteller Eira.

Hva har det å si for drifta deres?

– Det viser seg at reinen holder seg langt unna vindmøller. Hele fem kilometer. Da sier det seg selv at det ikke samsvarer med å ha reindrift i området.

Reindrift er det som ligger den unge mannen nærmest. Den er hans identitet. Han frykter at den kan bli borte i fremtiden.

Departementet vil redusere reintall

Regjeringen og Stortinget har vedtatt at det er for mye reinsdyr i Finnmark i forhold til beitegrunnlaget. Det er både Sametinget og mange reindriftsutøvere enige i. Men de er ikke enige om måten reintallreduksjonen skal gjennomføres.

Stortinget ba i januar regjeringen om strakstiltak for å få ned reintallet i Finnmark. Landbruks- og matdepartementet har vedtatt prosentmessig reduksjon i reintallet for alle reindriftsutøvere.

Myndighetene har i årevis jobbet for at reintallet skal ned. En slik metode som de nå går inn for vil føre til at de som har fulgt slaktekravene vil bli taperne, mens de som har økt reinflokkene sine blir vinnerne.

De lovlydige straffes

De som kjenner reindriften mener at de rikeste ser ut til å få bli, mens de unge som er fremtiden i reindrifta risikerer å bli presset ut.

Professor i jus Kirsti Strøm Bull sa til NRK Sápmi at en prosentmessig reduksjon i reintallet aldri var hensikten i reindriftsloven. Hun ledet utvalget som utarbeidet den nye reindriftsloven.

– Måten departementet nå vil redusere reintallet er ikke legitimt. De straffer de som har lavt reintall, og premierer de med høyt reintall, mener Strøm Bull.

Leder i Norske reindriftsamers landsforbund (NRL), Nils Henrik Sara, sier at det er helt urimelig at de unge blir de største taperne i reindrifta dersom departementets reduksjonstrategi følges.

– De som vinner er de som har hatt råd til å øke reintallet sitt. Mens de unge som har fulgt loven, er de som ved siste instans blir taperne, forteller Sara.

– Urettferdig

Landbruks- og matdepartementet har foreløpig ikke kommentert på hvorfor de har valgt prosentmessig reduksjonsmetode.

Medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité Per-Kristian Foss kalte metoden for urettferdig.

– Jeg ser helt klart at slakting på ulikt grunnlag kan virke urettferdig, sier Foss.

997 årsverk

Totalt er det 997 årsverk i reindrifta i Norge. 725 av disse er i Finnmark. Nå risikerer de yngste av disse å måtte ut av den tradisjonsrike samiske næringen.