Hopp til innhold

Dømt for reintyveri og for å påføre falske rovdyrskader på reinsdyr

Økokrim vant frem med sin anke til lagmannsretten. To mannlige reindriftsutøvere fra Vest-Finnmark må sone fengselsstraffer og tilbakebetale erstatningsutbetalinger.

Tiltales for mishandling og drap av reinsdyr

IKKE PÅFØRT AV ROVDYR: Dette bildet ble vist til som bevis da saken var oppe i Indre Finnmark tingrett. Det viser et reinsdyr som er avlivet. I veterinærens journal rapporteres følgende: «Skadens plassering kan ligne ørneskade men perforasjonene i skinnet skiller seg fra ørn ved at de var relativt jamnstor og plassert mer regelmessig. I flere perforasjoner var det dratt inn lange hårtuster og ved ett tilfelle helt inn gjennom skulderblad. Ved stikksår fra ørn som har skarpe klør vil ikke hår følge med inn i sårkanalen».

Foto: Veterinærinstituttet

De to reindriftsutøverne ble i september i fjor fullt frifunnet av Indre-Finnmark Tingrett, da de var tiltalt for reinsdyrmishandling, reinsdyrtyveri, og grovt bedrageri.

Men Økokrim anket store deler av dommen til Hålogaland lagmannsrett.

Dermed dømmes den ene av de to tiltalte, en mannlig reindriftsutøver i 30-årene, til ubetinget fengsel i to år og fem måneder.

Den andre, en mannlig reindriftsutøver i slutten av 20-årene, ble dømt til ubetinget fengsel i ett år og åtte måneder.

– Misbrukte ordning

De dømte har ifølge dommen over tid og en rekke ganger:

  • Tyvslaktet andre reineieres reinsdyr.
  • Påført sitt eget reinmerke på andre reineieres reinsdyr (ommerking).
  • Brukt redskaper og stikkegjenstander på sine reinsdyr for å påføre sår som skulle ligne på skader fra rovdyrangrep dette for få utbetalt rovdyrskadeerstatning fra staten.

«De tiltalte har ved planmessige handlinger over lang tid misbrukt ordningen med rovvilterstatning; en viktig, tillitsbasert ordning.», heter det i domsavsigelsen.

De dømte er reindriftsutøvere med hver sin siidaandel i et av Finnmarks reinbeitedistrikter.

Begge må, i tillegg til fengselsstraffene, tilbakebetale hver sin sum på rundt 850 000 kroner som de ifølge dommen urettmessig har mottatt.

De dømte må også betale saksomkostningene som er satt til 15 000 kroner hver.

Hjallis Bakke, Kjetil Hugo Nilsen, Thomas Hansen og Trond Pedersen Biti.

SEIER I TINGRETTEN – MEN TAPTE ANKESAK: De to nå dømte reindriftsutøvernes forsvarere; Thomas Hansen, Hjallis Bakke, Kjetil Hugo Nilsen og Trond Pedersen Biti i Indre Finnmark tingrett i mai 2016 i forbindelse med tingrettssaken. Det har ennå ikke lyktes NRK å innhente kommentarer fra de dømtes forsvarere etter at lagmannsrettens dom ble avsagt.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Skader påført av mennesker – ikke av rovdyr

I lagmannsrettens begrunnelse for dommen, viser man blant annet til Statens Naturoppsyn.

I dommen heter det derfor at i en «(...) rapport fra SNO (...) var det faglig enighet om at «noen kadavre har perforeringer med bloduttredelser som ikke kan skyldes rovdyrtenner eller ørneklør».»

«Merkenemnda konkluderte da med at flere av kadavrene var blitt ommerket, blant annet enkelte av de kadavre som var levert av tiltalte (...)»

«Lagmannsretten (...) finner det hevet over rimelig tvil at de skader som var påført de reinene som omhandles og beskrives (...) var påført (...) av mennesker, ikke av rovvilt.»

Formildende punkter

Lagmannsretten bygger sin bevisvurderingen i hovedsak på obduksjonsrapportene fra Veterinærinstituttet, forklaringene fra veterinær som foretok obduksjonene og utarbeidet obduksjonsrapportene, og forklaringen fra SNO.

«I formildende retning har lagmannsretten lagt vekt på at flere av forholdene ligger noe tilbake i tid. Det er imidlertid tale om forhold som både har vært vanskelige å oppdage og å etterforske. De tiltalte har for sin del ikke bidratt til oppklaringen.

Det er sett hen til at saken hadde en liggetid på om lag et halvt år, fra den ble sendt påtaleansvarlig sommeren 2015 og til tiltale ble tatt ut i november 2015. Det er også sett hen til saksbehandlingstiden for domstolene.»

Får fortsette i reindrifta

Reindriftsutøverne er ikke fradømt retten til å drive med reindrift.

– Det er for lagmannsretten ikke nedlagt påstand om aktivitetsforbud etter dyrevelferdsloven. Lagmannsretten finner etter omstendighetene ikke grunnlag for å idømme slikt rettighetstap, heter det i dommen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK