Hopp til innhold

Saksøker staten fordi de nekter han å jobbe med rein

Mannen ble fratatt muligheten til å utøve reindrift fordi han påførte stikkskader på sine egne dyr. Nå krever han tilbake retten til å jobbe med rein. Staten frykter nye lovbrudd dersom saksøker får fortsette i reindrifta.

Imitasjon av rovdyrskader mot reinsdyr

BEVISMATERIALE: Dette bildet ble vist frem under rettssaken i Hålogaland lagmannsrett, som et bevis på imitert rovdyrskade. Reindriftsutøveren ble dømt til fengsel i 2 år og 5 måneder, samt betale staten 850 000 kroner.

Foto: Veterinærinstituttet

Han slapp ut av fengsel i forrige uke etter å ha sonet i fengsel i ett år og ni måneder. Allerede denne uken har reineieren i 30-årene fra Finnmark sittet i Alta tingrett i en ny rettssak.

Han har saksøkt staten i et sivilt søksmål fordi han mener Mattilsynet ikke har rett til å nekte ham reindriftsyrket.

– Reindrift er hele livet hans

På førstebenk i den lille rettssalen satt mannens slektninger. De håper å få arbeidskraften deres tilbake. Det er han som er nøkkelen deres for en fremtid i næringen, mener de.

Mens mannen satt fengslet har samboeren tatt over drifta.

– Reindrift er et fysisk hardt arbeid, og derfor har jeg leid inn drenger. Jeg bekymrer meg for fremtiden fordi dette blir dyrt, sa samboeren i retten.

Hun frykter avvikling dersom saksøkeren ikke får begynne å jobbe igjen.

Familien står igjen med en gjeld på 850.000 kroner, som saksøker er dømt til å betale tilbake til staten.

Et av vitnene som er søskenbarnet til saksøkte, har hjulpet til som dreng. Etter at mannen dro til soning, har søskenbarnet vært på fjellet nesten døgnet rundt. Dette går ikke i det lange løpet, utdypet han i retten.

Han beskrev saksøkeren i gode ordelag.

– Jeg kjenner ingen andre som er flittigere å jobbe med rein enn ham. Han setter alltid reinsdyrene foran seg selv, sier slektningen i 20-årene i retten.

Han utdypet den vanskelige situasjon saksøkeren er i.

– Reindrift er ikke bare et yrke. Det er hele livet hans, sa han.

Dette er saken

I 2017 ble to menn fra Finnmark dømt i Hålogaland lagmannsrett til fengselsstraffer. Årsaken var at reineierne selv hadde påført dyrene rovdyrskader. De mistet retten til å jobbe med rein. Nå krever den ene av mennene tilbake retten til å ha rein.

Advokat Arnt Angell er reineierens advokat.

Advokat Arnt Angell

INGEN GRUNNLAG: Advokat Arnt Angell representerte saksøkeren. Han mener Mattilsynet mener det er feil å legge bare dommen til grunn for aktivitetsforbudet.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Vi har saksøkt staten fordi vi mener de har ingen grunnlag for å nekte klienten min til å fortsette å jobbe i reindrifta, sier Angell til NRK.

I prosedyren fremhevet advokaten at Mattilsynet kun har lest gjennom lagmannsrettens dom, og ut ifra dette vurdert risikoen for at saksøkeren kan gjøre slike lovbrudd igjen.

– Det er et grovt vurderingssvikt av Mattilsynet, sa han.

Angell mener Mattilsynet ikke kan se i en glasskule for å forutse fremtidig handlinger. Han forventer inspeksjoner og innsats fra Mattilsynets side.

Angell viste til Mattilsynets egne dokumenter hvor de sier de overlater spørsmålet om aktivitetsforbud til domstolene. Han viste samtidig til lagmannsrettens dom hvor utøveren ikke fikk et forbud.

– Mangler empati for dyrene

Spesialinspektør Asle-Håvard Miklegard i Mattilsynet region Nord, var et av statens vitner i retten.

– Jeg har aldri vært borti at noen bevisst påfører dyrene en slik lidelse over tid. Ett dyr ble funnet med 45 stikkskader, sa Miklegard i sin forklaring.

Han er også saksbehandleren som har laget Mattilsynets vedtak om aktivitetsforbud.

I vedtaket heter det at Mattilsynet kan bestemme et slikt forbud på grunnlag av forhold som kommer frem i en straffesak.

Dommen viser at saksøkeren har imitert rovdyrskader på reinsdyr i fire år og dette viser et mønster, ifølge Miklegard.

– Han viser mangel på empati og viljen til å leve seg inn i dyrenes velferd, sa Miklegard i retten om saksøkeren.

Spesialinspektøren mener mannen ikke oppfyller dyrevelferdslovens tredje paragraf.

«Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»

Staten frykter for nye lovbrudd

Regjeringsadvokaten Henrik Vaaler som representerte staten, mener at det er fare for at saksøker kan begå nye lovbrudd dersom han får fortsette i reindrifta.

Derfor har Mattilsynet en plikt til å fatte nødvendige tiltak, dersom det er fare for at dyr utsettes for lidelse.

Regjeringsadvokat Henrik Vaaler

FARE FOR GJENTAKELSE: Regjeringsadvokat Henrik Vaaler fremhevet i prosedyren at staten frykter for nye lovbrudd dersom saksøker får fortsette i reindrifta.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Han påfører reinsdyr skade for økonomisk vinning. Etter statens syn så viser det at han ikke ser på dyr som egenverdi, men kun som nytteverdi, prosederte Vaaler.

Regjeringsadvokaten mener også at saksøkers holdninger ikke har endret seg.

– Han nekter for alt han har gjort. Når han nekter for det han har gjort, så kan han heller ikke ta lærdom av det, prosederte Vaaler.

– Helt usannsynlig at det vil skje igjen

Saksøkeren fremhevet sin reindriftsfaglig kompetanse da han fikk si noen ord på slutten av rettssaken.

– Jeg har særdeles god kompetanse til å vurdere fremover i tid når det gjelder beitesituasjon, og da er mitt hovedfokus på dyrevelferd, sa saksøker i retten.

– Også har jeg lyst å si at uansett om jeg har gjort det som jeg er blitt dømt eller ikke, så er det ingen sannsynlighet for at dette vil skje igjen, sa saksøkeren i retten.

En domsavgjørelse vil komme i begynnelsen av januar.

Korte nyheter

  • Sámi dearvvašvuođadutkamii 20 miljovnna

    Go juo Sosialisttalaš gurutbellodat ja ráđđehus nákcejedje soahpat bušeahttaovttasbarggu boahtte jahkái, de luovvanii maid sámi dearvvašvuođadutkamii ruhta.

    20 miljovnna ruvnno leat sii várren Saminor dutkanbargui. Dát lea viiddiis dearvvašvuođa- ja eallindilleiskkadeapmi, mainna Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš Romssas bargá.

    – Dát lea duođaid illubeaivi go dán dutkama bokte oažžut vástádusaid makkár dearvvašvuođa doaibmabijuid ja divššu sámi álbmot dárbbaša.

    Nu lohká Sosialisttalaš gurutbellodaga sadjásaš stuorradiggeáirras, máttasápmelaš Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

    Sámedikkis leat maid hui giitevačča go Danielsen ja su bellodatustibat leat bušeahttašiehtadallamiin nákcen luvvet dáid ruđaid Saminor doibmii (Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáša neahttasiidu.).

    – Dán sámi dearvvašvuođadili kártemii lea ge váilon ruhta juo moadde jagi, muhto dál de besset Romssas álggahit dán dehálaš guorahallama, mii lea ávkin buot sámiide, lohká sámediggeráđđelahttu Runar Myrnes Balto.

    Runar Myrnes Balto
    Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK
  • 10 miljovnna lasi Sámediggái

    Sosialisttalaš gurutbellodat (SG/SV) ja ráđđehusbellodagat leat mearridan lasihit Sámedikki bušehttii 10 miljovnna kruvnnu.

    Bellodagat leat mearridan ovttas bargat bušeahttaáššiin, ja dáid šiehtadallamiin dat gáibidii Sosialisttalaš gurutbellodat lasáhusa Sámediggái.

    – Lean rámis ja ilus go nákciimet Sámediggái háhkat lasi ruđa, lohká Hilde Marie Gaebpie Danielsen. Son lea Sosialisttalaš gurutbellodaga sadjásaš áirras Stuorradiggái Trøndelágas.

    Ráđđehus lei evttohan Sámediggái 13,5 miljovnna ruvnnu lasáhusa, mii lea unnit go haddegoargŋun.

    – Sámedikkis leat ovddasvástádus nannet sámi servvodagaid, ja dalle dárbbašit sii ge ruđaid, lohká Danielsen.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto lea hui duhtavaš ja ilus go Sámediggi oažžu lasáhusa.

    – Lea buorre oaidnit ahte SG nu garrasit vuoruhii lasihit Sámedikki bušeahta. Bellodat ánssáša rámi dan ovddas, lohká son.

    Ođđajagis deaivvada Sámediggi finánsaministariin, Trygve Slagsvold Vedum ja sis leat čielga vuordámušat dasa ahte ráđđehus boahtte jagi goit vuoruha Sámediggái nana lasáhusa, deattuha Myrnes Balto.

    SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes
    Foto: Lars Nehru Sand / NRK
  • 20 millioner kroner til Saminor

    Regjeringspartiene og SV har i sitt budsjettforlik en bevilgning på 20. millioner kroner til forskningsprogrammet Saminor.

    – Dette er virkelig en gledens dag. Saminor er et ekstremt viktig prosjekt satt i urfolkshelse perspektiv. Jeg er svært glad nå, både for de som jobber med Saminor, men også for vårt samiske samfunn.

    Det sier SV:s vararepresentant til Stortinget fra Trøndelag, Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

    Hun har også i stortingets spørretime bedt regjeringen svare på hvorfor denne forskningen ikke var prioritert i det opprinnelige budsjettforslaget.

    – Nå får vi en helseundersøkelse som vil gi oss svar på hvilke og hvor vi trenger å gi den lovpålagte, gode helsetjenesten til vår samiske befolkning, sier Danielsen.

    SAMINOR er en stor befolkningsbasert undersøkelse og en av de viktigste kildene til kunnskap om helse og levekår i den samiske og nordnorske distriktsbefolkningen.

    De har et spesielt fokus på helse og levekår til den samisk befolkningen.

    Hilde Marie Gaebpie Danielsen
    Foto: Mette VBallovara / NRK