Hopp til innhold

Saksøker staten fordi de nekter han å jobbe med rein

Mannen ble fratatt muligheten til å utøve reindrift fordi han påførte stikkskader på sine egne dyr. Nå krever han tilbake retten til å jobbe med rein. Staten frykter nye lovbrudd dersom saksøker får fortsette i reindrifta.

Imitasjon av rovdyrskader mot reinsdyr

BEVISMATERIALE: Dette bildet ble vist frem under rettssaken i Hålogaland lagmannsrett, som et bevis på imitert rovdyrskade. Reindriftsutøveren ble dømt til fengsel i 2 år og 5 måneder, samt betale staten 850 000 kroner.

Foto: Veterinærinstituttet

Han slapp ut av fengsel i forrige uke etter å ha sonet i fengsel i ett år og ni måneder. Allerede denne uken har reineieren i 30-årene fra Finnmark sittet i Alta tingrett i en ny rettssak.

Han har saksøkt staten i et sivilt søksmål fordi han mener Mattilsynet ikke har rett til å nekte ham reindriftsyrket.

– Reindrift er hele livet hans

På førstebenk i den lille rettssalen satt mannens slektninger. De håper å få arbeidskraften deres tilbake. Det er han som er nøkkelen deres for en fremtid i næringen, mener de.

Mens mannen satt fengslet har samboeren tatt over drifta.

– Reindrift er et fysisk hardt arbeid, og derfor har jeg leid inn drenger. Jeg bekymrer meg for fremtiden fordi dette blir dyrt, sa samboeren i retten.

Hun frykter avvikling dersom saksøkeren ikke får begynne å jobbe igjen.

Familien står igjen med en gjeld på 850.000 kroner, som saksøker er dømt til å betale tilbake til staten.

Et av vitnene som er søskenbarnet til saksøkte, har hjulpet til som dreng. Etter at mannen dro til soning, har søskenbarnet vært på fjellet nesten døgnet rundt. Dette går ikke i det lange løpet, utdypet han i retten.

Han beskrev saksøkeren i gode ordelag.

– Jeg kjenner ingen andre som er flittigere å jobbe med rein enn ham. Han setter alltid reinsdyrene foran seg selv, sier slektningen i 20-årene i retten.

Han utdypet den vanskelige situasjon saksøkeren er i.

– Reindrift er ikke bare et yrke. Det er hele livet hans, sa han.

Dette er saken

I 2017 ble to menn fra Finnmark dømt i Hålogaland lagmannsrett til fengselsstraffer. Årsaken var at reineierne selv hadde påført dyrene rovdyrskader. De mistet retten til å jobbe med rein. Nå krever den ene av mennene tilbake retten til å ha rein.

Advokat Arnt Angell er reineierens advokat.

Advokat Arnt Angell

INGEN GRUNNLAG: Advokat Arnt Angell representerte saksøkeren. Han mener Mattilsynet mener det er feil å legge bare dommen til grunn for aktivitetsforbudet.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Vi har saksøkt staten fordi vi mener de har ingen grunnlag for å nekte klienten min til å fortsette å jobbe i reindrifta, sier Angell til NRK.

I prosedyren fremhevet advokaten at Mattilsynet kun har lest gjennom lagmannsrettens dom, og ut ifra dette vurdert risikoen for at saksøkeren kan gjøre slike lovbrudd igjen.

– Det er et grovt vurderingssvikt av Mattilsynet, sa han.

Angell mener Mattilsynet ikke kan se i en glasskule for å forutse fremtidig handlinger. Han forventer inspeksjoner og innsats fra Mattilsynets side.

Angell viste til Mattilsynets egne dokumenter hvor de sier de overlater spørsmålet om aktivitetsforbud til domstolene. Han viste samtidig til lagmannsrettens dom hvor utøveren ikke fikk et forbud.

– Mangler empati for dyrene

Spesialinspektør Asle-Håvard Miklegard i Mattilsynet region Nord, var et av statens vitner i retten.

– Jeg har aldri vært borti at noen bevisst påfører dyrene en slik lidelse over tid. Ett dyr ble funnet med 45 stikkskader, sa Miklegard i sin forklaring.

Han er også saksbehandleren som har laget Mattilsynets vedtak om aktivitetsforbud.

I vedtaket heter det at Mattilsynet kan bestemme et slikt forbud på grunnlag av forhold som kommer frem i en straffesak.

Dommen viser at saksøkeren har imitert rovdyrskader på reinsdyr i fire år og dette viser et mønster, ifølge Miklegard.

– Han viser mangel på empati og viljen til å leve seg inn i dyrenes velferd, sa Miklegard i retten om saksøkeren.

Spesialinspektøren mener mannen ikke oppfyller dyrevelferdslovens tredje paragraf.

«Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»

Staten frykter for nye lovbrudd

Regjeringsadvokaten Henrik Vaaler som representerte staten, mener at det er fare for at saksøker kan begå nye lovbrudd dersom han får fortsette i reindrifta.

Derfor har Mattilsynet en plikt til å fatte nødvendige tiltak, dersom det er fare for at dyr utsettes for lidelse.

Regjeringsadvokat Henrik Vaaler

FARE FOR GJENTAKELSE: Regjeringsadvokat Henrik Vaaler fremhevet i prosedyren at staten frykter for nye lovbrudd dersom saksøker får fortsette i reindrifta.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Han påfører reinsdyr skade for økonomisk vinning. Etter statens syn så viser det at han ikke ser på dyr som egenverdi, men kun som nytteverdi, prosederte Vaaler.

Regjeringsadvokaten mener også at saksøkers holdninger ikke har endret seg.

– Han nekter for alt han har gjort. Når han nekter for det han har gjort, så kan han heller ikke ta lærdom av det, prosederte Vaaler.

– Helt usannsynlig at det vil skje igjen

Saksøkeren fremhevet sin reindriftsfaglig kompetanse da han fikk si noen ord på slutten av rettssaken.

– Jeg har særdeles god kompetanse til å vurdere fremover i tid når det gjelder beitesituasjon, og da er mitt hovedfokus på dyrevelferd, sa saksøker i retten.

– Også har jeg lyst å si at uansett om jeg har gjort det som jeg er blitt dømt eller ikke, så er det ingen sannsynlighet for at dette vil skje igjen, sa saksøkeren i retten.

En domsavgjørelse vil komme i begynnelsen av januar.

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum