Hopp til innhold

Var tiltalt for reinsdyrmishandling og reintyveri – ble fullt frifunnet

To mannlige reineierne er i dag frifunnet i Indre Finnmark tingrett. De var tiltalt for å ha mishandlet og stjålet reinsdyr, og for å ha mottatt rovdyrerstatning på falsk grunnlag.

Hjallis Bakke, Kjetil Hugo Nilsen, Thomas Hansen og Trond Pedersen Biti.

FULL SEIER I RETTEN: De to nå frikjente reindriftsutøvernes forsvarere; Thomas Hansen, Hjallis Bakke, Kjetil Hugo Nilsen og Trond Pedersen Biti i Indre Finnmark tingrett. Her fotografert i mai 2016 i forbindelse med rettssaken.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

De to reindriftsutøverne var tiltalt for dyremishandling, reinsdyrtyveri, og grovt bedrageri.

De er i dag er frifunnet på alle tiltalepunkter.

Mennene var beskyldt for å ha påført et tjuetalls rein imiterte rovdyrskader for å få erstatning.

Til sammen har de to finnmarkingene fått utbetalt over 1,7 millioner kroner for dette i perioden mellom 2010 og 2014, fra Fylkesmannen i Finnmark.

Påstandene var at de hadde imitert nakkebitt, strupeskader, bittskader, og kloskader på dyrene.

De var også tiltalt for tyveri av rundt 50 reinsdyr tilhørende andre reineiere.

Glad – men ikke overrasket

Kjetil Hugo Nilsen

SVÆRT TILFREDS: Advokat Kjetil H. Nilsen uttaler seg på vegne av forsvarerkollegene Hjallis Bakke, Thomas Hansen og Trond P. Biti.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Det er gledelig at retten er enige med forsvarerne på de viktigste punktene.

Dette skriver advokat Kjetil H. Nilsen på vegne av de i alt fire forsvarerne.

– Våre klienter er svært glade for resultatet, samtidig som de heller ikke er overrasket, tillegger han.

Det er reinpolitiet som har etterforsket saken, og Økokrim som tok ut tiltalen.

Kritiserer etterforskningen

– Reinpolitiets etterforskning har ikke fulgt de prosedyrene man kan forvente i en så alvorlig straffesak, skriver forsvarer Kjetil H. Nilsen.

Bakgrunnen for beskyldningene om grov dyremishandling var at Økokrim hevdet at flere av reinsdyrene var i live da skadene ble påført.

Reindriftsutøverne var også beskyldt for å ha stjålet rein fra andre reindriftsutøvere, ved å ommerke dyrene.

I det rundt 60-siders dokumentet hvor dommen omtales, heter det blant annet:

«Når det ikke er vitneprov eller tekniske bevis som kan knytte de tiltalte til ommerkingen, mener retten at det ut fra de strenge beviskrav i straffesaker ikke kan utelukkes at dette er gjort av andre».

I domsredegjørelsen beklages det også at det ikke ble gjort såkalt åstedsundersøkelse under etterforskningen.

Tiltales for mishandling og drap av reinsdyr

Dette bildet ble vist til som bevis i rettssaken. Det viser et reinsdyr som er avlivet. I veterinærens journal rapporteres følgende: «Skadens plassering kan ligne ørneskade men perforasjonene i skinnet skiller seg fra ørn ved at de var relativt jamnstor og plassert mer regelmessig. I flere perforasjoner var det dratt inn lange hårtuster og ved ett tilfelle helt inn gjennom skulderblad. Ved stikksår fra ørn som har skarpe klør vil ikke hår følge med inn i sårkanalen».

Foto: Veterinærinstituttet

Anking ikke avgjort

Politiadvokat Inge Svae-Grotli i Økokrim.

NEDERLAG I RETTEN: Politiadvokat Inge Svae-Grotli hos Økokrim sier de vil ta stilling til en eventuell anke innen utgangen av to uker.

Foto: Økokrim

Økokrim varsler at de har to uker til rådighet på å avgjøre hvorvidt de vil anke frifinnelsene.

– Vi vil gå gjennom alle vurderingene fra tingrettet for å se om dommen bør ankes.

Dette sier politiadvokat Inge Svae-Grotli hos Økokrim.

– Er dere skuffet?

– Påtalemyndigheten opererer ikke med om hvorvidt man er skuffet eller ikke. Vi registrerer at dommen ikke er i henhold til tiltalen vi tok ut, tillegger Svae-Grotli.

En av de frikjente reindriftsutøvernes forsvarer håper på punktum i saken.

– Vi håper at denne saken får sin sluttstrek gjennom tingrettens behandling, og at våre klienter får konsentrere seg om det som de kan, nemlig reindrift, skriver Nilsen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK