Hopp til innhold

Disse skal sørge for at E6 blir fergefri

Tysfjorden deler Norge i to. Nå skal et nytt styre sørge for at E6 blir fergefri.

Tor Ageir Johansen og Stig Kjærvik

Leder i styringsgruppa for fergefri E6, Tor Asgeir Johansen, og styremedlem Stig Kjærvik, står i spissen for prosjektet.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Vi skal knyte E6 sammen og dermed knyte Norge sammen til ett rike. Vi håper på å få E6 fergefri i løpet av de neste 20 årene.

Det sier Tor Asgeir Johansen, ordfører i Tysfjord og nestleder i Ofoten regionråd.

Fredag ble det etablert en styringsgruppe bestående av fem personer som skal jobbe for en fergefri E6, der Johansen nå sitter som styreleder.

Fergefri E6

Norge på langs uten ferge

Det langsiktige målet for gruppa er å få bygget broer over Tysfjorden i Nordland slik at det er mulig å kjøre Norge på langs uten å måtte ta ferge.

– Næringslivet mener at det er en stor utfordring at vi ikke har en fergefri vei. Vi avhengige av gode samferdselsløsninger for å få god vekst i Nord-Norge. Og fergefri E6 er en av hovedutfordringene, mener den nyvalgte styrelederen.

Bli omtalt i Nasjonal transportplan

Men for å få dette til må planene om fergefri E6 inn i Nasjonal transportplan for perioden 2018-2029 – statens langtidsplan for utbygging og veier og andre transportløsninger.

– Våren 2016 skal selskapet fergefri E6 være stiftet. Selskapets mål er å få veiplanene inn på Nasjonal transportplan, forklarer styreleder Tor Asgeir Johansen.

Og forprosjektmidler er allerede på plass.

– Styringsgruppa har fått 150.000 kroner i fra Ofoten regionråd og Tysfjord kommune. Sekretariatet blir Samferdselsforum Nord.

Dette er styret for Fergefri E6

  • Leder Tor Asgeir Johansen, nestleder i Ofoten regionråd
  • Allan Ellingsen, avtroppende varaordfører i Bodø
  • Torkel C. Rørstrand, direktør i Implenia Norge AS region vest
  • Sven-Roald Nystø, tidligere sametingspresident
  • Stig Kjærvik, daglig leder i Samferdselsforum Nord

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK