Hopp til innhold

Statssekretær skal se på fergefri E6

Tysfjorden deler Norge i to. Nå vil regionrådet ha fergefri E6 som knytter Nord-Norge sammen med resten av landet.

Bård Hoksrud

Statssekretær i samferdselsdepartementet, Bård Hoksrud, blir tatt med på båttur i Tysfjorden.

Foto: Odd Ragnar Lund

– Vi skal ta statssekretæren med på båttur rundt i Tysfjorden for å vise ham hvor vi tenker at fergefri E6 er tenkt å gå, opplyser nestleder i Ofoten regionråd og Tysfjords ordfører Tor Asgeir Johansen

9. april skal statssekretær i samferdselsdepartementet, Bård Hoksrud, til Tysfjord i Nordland for å se om fire broer over Tysfjord kan gjøre veien mellom Nord-Norge og Sør-Norge fergefri.

Deler Norge i to

– Tysfjorden deler landet i to, og Norge har ikke i dag en fergefri E6. Nord-Norge er avdelt fra resten av landet.

I fjor sommer kjørte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen langs hele E6 for å se på forholdene. Da de passerte Tysfjorden lovte statssekretær Hoksrud å komme tilbake for å se nærmere på mulighetene for en fergefri E6.

Tor Asgeir Johansen

Nestleder i Ofoten regionråd og ordfører i Tysfjord, Tor Asgeir Johansen jobber hardt for å få broer over Tysfjorden som kan erstatte denne fergekaia.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

I tillegg skal statssekretæren sammen med Ofoten regionråd og Tysfjord kommune se på andre veiutfordringer i kommunen.

Vogntog dundrer forbi skoleelever

Riksveien mellom Drag og E6 har de siste årene opplevd økende trafikk, og et par kilometer av veien er i dag uten gang- og sykkelsti.

En veistrekning der små barn venter på skolebussen mens vogntog dundrer forbi i 80 kilometer i timen.

Denne utfordringen ønsker ordføreren også å løfte til statssekretæren.

– Strekningen har en enorm trafikkøkning, mer enn 20 prosent økning på bare et år. Det er høyst påkrevd at vi får på plass gang- og sykkelsti pluss en breddeutvidelse av veien, sier Tor Asgeir Johansen.

Samtidlig vil han legge til rette for økt trafikk gjennom Tysfjord.

– Vi ønsker at ferga også skal kjøre på netterne i og med at godstrafikken øker så mye. Slik får man unna noe trafikken på dagtid.

Korte nyheter

  • Biednadåhpe Elim la 100 jage

    Biednadåhpe Elim Ájluovtan Hábmera suohkanin tsieggiduváj ja rabáduváj jagen 1923 nissunmisjåvnnålihtudisás Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA). Sij dåjmadin institusjåvnåv "Fredly" Ájlátten dallusj Divtasvuona suohkanin.

    Biednadåhpe tsieggiduváj Ájluovta lahka gånnå KMA máhtij ulmutjijt tjoahkkit almulattjat, ja aj barggat evangelakbargujn sierraláhkáj mánájda.

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- ja Lulle-Vuonan Øyvind Fonn subtsas dát la biednagoahte mav Sámemisjåvnnå åstij jagen 1935 gå joarkkin misjåvnnådåjmajt ja institusjåvnåjt Divtasvuonan. Dálla doajmmá biednadåhpe dagu dábálasj rijkkabiednadåhpe gånnå sárnnediddje guossidi. Gávnnuji moattelágásj misjåvnå ma aneduvvi biednadåbev.

    – Gávnajma, gå Divtasvuonajn bargajma, tsieggidum la jagen 1923, ja navti l aj tsiekkadus tjuohte jage vuoras. Ja juogu dal bájkálasj doarjjaaddne dav ásadi jali márjju Sámemisjåvnnå ávvudallamav ásat dán tjavtja birán ja ávvudalli viesso l juo tjuohte jage, javllá Fonn.

    40 jage dás åvddål vuobddin Sámemisjåvnnå tsiekkadusájt Fredly gånnå åvddåla institusjåvnåv dåjmadin, ja uddni dåssju Elimav dåjmadi.

    Gulldala ienebuv Vuona Sámemisjåvnå dåjmaj birra Divtasvuonan dánna.

    Bedehuset Elim er eid av Norsk Samemisjon. Elim er 100 år i 2023.
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Ii šat biergu Oslo mánáidgárddiin

    Oslo gieldda mánáidgárddit eai áiggo šat bierggu guossohit mánáide.

    Otne mearrida gávpotráđđi plána mo sáhttet beliin unnidit biergoborrama mánáidgárddiin, aktivitehtaskuvllain ja astoáiggikluppain.

    – Sii áiggošedje oažžut áigái dearvasat borramuša ja unnidit borramušbálkuma, dadjá finánsagávpotráđđi Einar Wilhelmsen birasbellodagas Ruonát (MDG)

    Son deattasta ahte eai áiggo gal váhnemiid gieldit bidjamis bierggu niestái maid mánát váldet mielde ruovttus.

    Nedregate Barnehage på skogstur
    Foto: NTB
  • 40 år siden Norges Samemisjon solgte institusjonene Fredly i Tysfjorden

    Norges Samemisjon kom til Tysfjord i 1935. På det tidspunktet het forbundet Norges Finnemisjonsselskap. De kjøpte institusjonene Fredly på Hellandsberg av Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA).

    KMA var en norsk avdeling av en europeisk kvinnelig bevegelse der kvinner fikk virke etter kall, forteller Regionleder Midt- og Øst-Norge i Norges Samemisjon Øyvind Fonn.

    Tysfjord ble pekt ut som et satsingsområde, og Olivia Ugland kom til Tysfjord i 1908. Han var sykesøster, diakon og misjonær, og begynte å hjelpe der hun så at det var behov. Etterhvert fant hun ut at her var det plass for å bygge mottak og boliger for eldre og etterhvert tuberkulosepasienter. Det første huset var innflytningsklar i 1911, og det siste var på plass i 1920. Institusjonen bar navnet Fredly. Der var også gårdsbruk, misjonsstasjon, barnehjem og barneskole.

    Da Samemisjonen fortsatte sitt arbeid, ble det største byggverket på Fredly bare barnehjem, fordi BCG-vaksinen hadde kommet og folk ikke ble syke. Den andre bygningen fortsatte som et aldershjem.

    I kjøpet overtok de også bedehuset Elim på Drag, og senere ble de tildelt «Margits Minne» på Drag.

    Fredly ble solgt til privatpersoner i 1983, og hadde da stått tom i flere år. Samemisjonen driver enda bedehuset Elim.

    Hør mer her.

    Buorre beaivi, Sápmi! Otne guoimmuheaba Alexander ja Ánne Márjá du, ja odne lea maiddái Julevmagasiidna.