Hopp til innhold

Barneombudets tidligere rådgiver: – Samer må kunne kreve samiske fosterhjem

Det samiske samfunnet må ta ansvar og kreve at samiske barn kommer til samiske fosterfamilier, hvis de havner under barnevernet.

Laila Somby Sandvik

Laila Somby Sandvik eller Biret-Elle Láilá er et engasjert menneske. I politikken og i arbeidslivet har hun spesielt jobbet for å bedre barns og kvinners livssituasjon.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg tenker først og fremst på at et samisk barn har rett til å vokse opp som same. Det er den grunnleggende rettigheten. Jeg har levd lenge nok til å vite at ikke alle samiske barn kan vokse opp hos sine biologiske foreldre. Derfor må det legges tilrette for at de ikke mister sin samiske identitet hvis de må plasseres i et fosterhjem, påpeker Somby Sandvik.

Hun er pensjonist nå, men gjennom et langt arbeidsliv har hun jobbet med familievernsaker og som rådgiver for barneombud Trond-Viggo Torgersen i begynnelsen av 1990-tallet.

Samer har rett til å vokse opp som same.

Laila Somby Sandvik, barneombudets tidligere rådgiver

Barnevernet valgte bort samisk fosterhjem

I går fortalte NRK om ei som mor frykter at hennes barn skal miste sin samiske identitet når barnevernet har valgt et norsk fosterhjem til barnet, fremfor et samisk.

– Mitt barn må få lære samisk språk og kultur, og den samiske tenkemåten. Det er veldig viktig for barnets fremtid. Jeg har selv vokst opp da fornorskningen var sterk og jeg lærte samisk først som voksen, derfor synes jeg det er viktig at mitt barn får lære seg samisk som barn. Jeg må slåss for mitt barns rettigheter, siden hun er for liten til å kjempe selv.

Tobarnsmoren har godtatt at hennes 10 måneder og to år gamle barn ikke bor hos henne lenger, men hun godtar ikke at hennes yngste barn skal fratas sin samiske identitet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Barnevern

– Det er vondt å se barnas rom med tomme senger. Jeg er veldig glad i dem, og tenker at det er vondt at de ikke er her. Samtidig er jeg glad over at jeg har friske barn.

Foto: Mariela Idivuoma/NRK

Som mor, bestemor og oldemor er det også tungt å registrere at samiske barne ikke får vokse opp i et samisk hjem når det havner under barnevernet.

– Disse barnevernssakene gjelder ett og ett samisk barn, men hvis du ser enkeltsakene over tid så vil det være ganske mange samiske barn som er tatt ut av det samiske samfunnet og plassert i det norske samfunnet. Med dette mister de retten til å vokse opp som same, sier Somby Sandvik.

En anmodning til Sametinget

Laila Somby Sandvik mener at dette er et prinsippspørsmål som Sametinget må gripe fatt i.

– Sametinget jobber med rettighetssaker hver dag. Og hvis dette ikke er en rettighetssak, så synes jeg det er rart. Derfor anmoder jeg Sametinget om å ta dette seriøst både faglig og politisk. De må bringe denne saken så langt som det er mulig, anmoder Somby Sandvik.

Hun mener også at barnevernet over hele landet må bli mer bevisst dette problemet.

– De kan ikke bare ta et samisk barn og plassere det hos en norsk fosterfamile. De må ordne med et samisk hjem, sier Laila Somby Sandvik.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat