– Lærerikt og stimulerende

– Jeg har fått brukt tiden på det som inspirerer meg, og det er en god ting. Vi har vært borti mange forskjellige teknikker og måter å uttrykke seg på, som jeg ikke har vært kjent med før. Derfor har jeg kunnet utvikle meg på den måten, forklarer førsteårseleven Elise Scheele fra Fredrikstad.

Hun er iferd med å lage en skulptur, som først er formet i leire. Så er den dekket med gips. Deretter fjernes gipsen og skulpturen blir støpt i betong. Skulpturen viser en slags gravid gudinne.

I naborommet, som en gang i tiden var kjøkkenet til Den samiske folkehøgskolen i Karasjok, jobber Anita Nilsen med en annen skulptur. Denne vil hun male slik at den får en slags rustfarge, noe som skal gi skulpturen et spesielt uttrykk.

Nilsen er opprinnelig fra Kvalsund, men bor i Alta. Også hun blir ferdig med førsteåret denne våren.

– Jeg har lært alt, altså det grunnleggende innen mange ting som tegning, maling og dette med skulpturer. Det er viktig å vite hva du skal bruke for å få forskjellige effekter. Dette kan man bygge på og bygge på, sier Anita Nilsen.

• Les også: I ferd med å forme sin fremtid

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Grunnlag for videre utdanning

Utdanningen ved Kunstskolen i Karasjok danner grunnlag for videre utdanning og yrkesutøvelse innenfor fagområdene billedkunst, kunsthåndverk, illustrasjon, formgiving, arkitektur, foto, med mere.

Sammen med allmenn studiekompetanse fra videregående skole gir dette elevene økt kompetanse til kunstfaglige høgskoler hvor de kan fullføre yrkesutdanning innenfor ulike kunstfag.

Utdanningen kan også være et godt utgangspunkt for videre selvstudier og yrkeskarriere, spesielt hvis man velger å gå videre til årskurs2.

Skolen gir ikke avsluttende vurdering i form av karakterer, men elevene får studieattest etter skoleåret under forutsetning av å ha deltatt i studiene i alle fag tilsvarende 80% av studietiden.

– Alle elevene som tar utdanning ved denne skolen kan eller vil ikke bli kunstnere. Men denne utdanningen kan blant annet være et bra grunnlag for læreryrket eller andre yrker der det er behov for kreativitet, sier lærer Andreas Galtung.

Skolens lokaler ligger i selve sentrum av Karasjok i tidligere DSF - Den Samiske Folkehøgskole. Bygningen inneholder atelierer, verkstedslokaler, arbeidsrom, forelesningsrom, elevrom med kjøkken, peisestue og andre spesialrom.

• Les også: Kunstskolen vil ha flere søkere
• Les også: – Bra skole for kunstinteresserte

– Vil utdanne seg som gullsmed

Kine Marita Singer fra Kautokeino begynte på kunstskolen høsten 2011. Denne våren blir hun ferdig med grunnutdanningen sin og er klar for å utdanne seg videre.

– Jeg har søkt inn på en gullsmedskole. Så får vi se om det blir noe av det. Det er jo også et håndverk og noe innenfor kunsten, forklarer Singer.

Hun synes at skolen har gitt henne et godt innblikk i kunstnerisk arbeid og dette har gitt henne muligheten til å finne ut hva hun liker best.

– Jeg har fått et veldig stort utbytte av skolen. Nå har jeg fått prøve forskjellige teknikker og lært om ting jeg interesserer meg for. Nå har jeg funnet ut at tegning er det jeg interesserer meg mest for og da skal jeg jobbe videre med det, forteller Singer.

Vil du anbefale denne skolen til andre?

– Ja, fordi det er veldig lærerikt og man henter masse inspirasjon fra over alt, svarer Kine Marita Singer.

Resultatet av en lang kamp

Samiske kunstnere har slitt en årelang kamp for å få etablert en kunstutdanning i Karasjok.

I begynnelsen av 1980-tallet var kunstutdanning en av de første sakene som Sámi Dáiddačehpiid Searvi eller Samisk kunstnerforening la fram for Samekonferansen. Høsten for to år siden ble dette iherdige arbeidet og den langvarige kampen kronet med åpningen av Kunstskolen i Karasjok.

I 2004 ble kunstskolen egen stiftelse. Til stiftelseskapitalen donerte SDS medlemmer den dyreste kapital de har, sine egne kunstverk. Disse kunstverkene utgjorde grunnlaget for å gå videre.

Stiftelsens styre har siden anket og klaget på alle avslag fra Utdanningsdirektoratet. Da det siste avslaget kom høsten 2009 ba styret Kunnskapsdepartementet om å få saken politisk behandlet. Dette var også siste utvei.

Kunnskapsdepartementet godkjente Kunstskolen i Karasjok formelt etter privatskoleloven i slutten av juni 2011. Dette betydde skolestart for de første elevene høsten 2011. Denne våren blir disse elevene ferdig med sin toårige grunnutdanning ved Kunstskolen i Karasjok, og skolen er da klar til å ta inn nye elever.

Søknadsfristen (ekstern lenke) for neste skoleår er satt til 25. mai.

• Les også: Hun blir den nye kunstskolerektoren
• Les også: – Nesten ikke til å tro
• Les også: Her kan du studere kunst